onsdag 10. april 2019

2 dager til påskeferie


Kom over et innlegg på facebook her om dagen om at en var "full" hele uka. Det startet med mandagen hvor en var Lunefull, så tankefull og i dag er det onsdag så da er jeg gåtefull. Resten av uka forløper seg som forventningsfull, beautyfull, dritafull og skamfull. Lurer på om jeg skal ta den der i påsken jeg?


Noe som er sikkert er at nå har våren kommet for fult. Jeg tok en liten ting på forskudd og smalt til med en bitte liten utgiftspost på noen tusen kroner i går på jobben. Og siden jeg skal være gåtefull i dag så får jeg vente med å si hva det er til jeg får det, eller en annen dag med et annet stikkord. Jeg gleder meg i alle fall og håper ikke det er for godt til å være sant.


Matlysta har kommet tilbake og søvnen er blitt tålig bra også. Med mange fridager i påsken så skal det nok bli noen morgener som ikke starter før sju, for å si det sånn. Kanskje jeg skulle bytte til sommerdekk på bilen i påsken? Ser jo ikke ut til at det skal komme mer snø med det første akkurat.


Tror ikke jeg lager noen påskekrim i år, kjenner jeg mangler bitte litt på fantasien og fotoaktører for å få til noe nytt og kreativt i år. De fleste ideene er jo brukt opp tidligere år. Om du vil kan du lese tidligere Påskekrim HER, men man veit jo aldri, det er noen dager før påsken slår til ennå... Kanskje ikke mord og forsvinninger, men det er jo det som er påske da liksom.


Spørs om jeg får ta meg noen runder med fotoapparatet i påsken i det minste. Nå skjer det jo noe i naturen fra dag til dag, så litt skal jeg da kunne få til med det. I morgen skal jeg til Gjelleråsen igjen og være barnepike for Merethe. Da blir det ikke tur på hundene først, så mamma skal ta seg av luftingen av dem. Jeg må bare en liten tur hjemom etter jobb for å mate dem og forhåpentligvis hente pakke på posten. 


På fredag kveld har jeg tenkt meg på kino, for en liten opplading før ferie som skal nytes...


Det er blitt skikkelig våren på kattene også, jammen er det godt de er kastrert hele bunten. Ellers kunne det blitt litt action her... skikkelig påskekrim,




Om dette påskeværet slår til så skal en ikke klage på at en ikke kan finne på noe i det minste. Jeg har ingen planer om må ting, så jeg skal bare nyte mange fridager etter hverandre uten vekkeklokke og annet mas. 


mandag 8. april 2019

Ni søte små


Småtrolla er ei uke gamle og jeg fikk audiens hos Kjersti og Chilli for å hilse på småpelsene.


Det finnes ikke noe som er koseligere enn valpeknirking og småsmatting fra fornøyde små valper. For ikke å snakke om den reine fine valpelukta fra sånne små.


Overraskende aktive til å ikke være eldre, ingen som hadde problemer med å finne puppen om det var litt avstander.


Hver dråpe som Chilli har søla ut i valpekassa blir nøye sjekket ut av de små.


Blir nok ikke så lenge til de får et lite besøk igjen. Må benytte anledningen før pirayatennene slår ut for fult. Da er ikke valper fult så hyggelige lenger.


Tålmodig mor Chilli


Melkebaren er åpen for servering.


Med 9 valper er det nok av mat til hver av dem.


Når de er gode og mette så er det kos og søvn som gjelder. Søvn er noe som små valper trenger mengder av. Det er jo ikke så stort annet å finne på når det bare er luktesansen som virker. Men det er ikke lenge til ørene åpner seg og øynene får små glipper.


Det virker som puppene ned mot teppet er mest populære.


Her ser en litt hvor små de egentlig er.


Nærhet er viktig for valpene, særlig er mamma populær.


Kanskje det er en pupp her også?


Eller kanskje det er flere her?


Nei, må nok bevege seg nærmere opprinnelig uttak av melka.


Man behøver ikke kapre en ledig pupp, det er bedre å dytte vekk en annen valp for å få den en virkelig har lyst på.


Alle er mørke og fine i fargen. 


Man blir virkelig valpesjuk når en sitter slik ved valpekassa og kan kose seg time etter time. Jeg nøyde meg med en time denne gangen, lenge nok å forstyrre det.


Mett og god i magen sin, drømmer om sitt neste måltid.


Godt det ikke er noen ledige valper, ellers kunne det brått blitt en labrador på meg. Både Chilli og Gant er jo så trivelige hunder. Men jeg må ha litt pels på hundene mine jeg. 


Sov godt til neste besøk...

søndag 7. april 2019

Kampen for tilværelsen


Ikke at jeg har så greie på flytyper, men denne her minner da om en stor klumpete Hercules som har litt navigasjons problemer.


Livet er hardt for både to og firbeinte, naturen er litt brutal på det settet. Så det er kanskje ikke så rart om det røyner på når det gjelder folk også. 


Endene ble matet av ei som sto ved bryggekanten, og det så ut som det var mer enn nok til alle som ville ha. Av likevel så barket to stykker sammen for en skorpe. 


Kampen varte en god stund så det ble nok av motiver å forevige.


I går formiddag fikk jeg endelig nytt nett, satellitt nett denne gangen. Telenor vil jo ikke oppgradere kobberkablene ennå, så jeg må vente lenge på fiber. Det er ikke engang satt opp hvilket år de har tenkt å starte, så når jeg fikk brev om at etter 1. mai ble det ikke rettet feil på linja engang. Mobilt bredbånd er ikke noe alternativ her, for signalene under Holleia er ikke de helt store.


Stort sett så er det Patran som styrer det tekniske her i huset nå. Hun er mye mer tålmodig enn meg til slikt knot. Men siden hun ikke er hjemme i helgene så måtte jeg bite i det sure eplet og legge inn nettverkspassord på både telefon, pc og tv'n. Ikke nok med det, jeg fikk det til på første forsøk til og med. Enten så har jeg blitt mer teknisk med alderen, eller så har jeg fått mer flaks. Nei akkurat flaks skal jeg ikke skryte på meg. 


Etterpå i går tok jeg med hundene og gikk rundt kirka, så da ble det jammen ei mil på tur. Tror jeg ligger rimelig godt ann med aprilmålet også jeg. Det er tross alt ikke mer enn den første uka som har passert.


Seinere i dag skal jeg mye spennende, men det får komme en annen dag.


Huset er vasket og støvet er tørket, skiene er satt bort og jammen ble det litt ommøblering også. Har vel en bitte liten lidenskap for ommøbleringer. Ikke alt blir kanskje ikke alltid like bra, men det blir en forandring i det minste. Ei uke til på jobb nå så kanskje det blir maling av kjøkkenet i påsken. 


Egentlig har jeg planer om å få med meg andre fugler i leik også iløpet av påsken, men da må en så gristidlig opp om en skal ta bilder av det. Mange år siden jeg og Merethe var på det sist gang. Da er det jammen på tide igjen.


I elva utvikler det seg til et skikkelig basketak mellom de to før en tredje blander seg inn. Det virker nesten som den tredje prøver å splitte de to for at det skal bli fred i elva.


Da tar det ikke lange tiden før alle klapper sammen vingene sine og svømmer fredelig videre.


Ha en flott uke fram mot påske, da skal jeg ha fri hele uka og den skal nytes utendørs for det meste regner jeg med.


Så var alt bare fryd og gammen igjen...

Liste #14


Ting jeg brenner for. Innerst inne har alle noe de brenner for. Sett av tid denne uka eller denne måneden for å få tid til å fordype meg i noe jeg vil fordype meg i. I mine innerste tanker.

Vil du være med på årets utfordring?
Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

fredag 5. april 2019

Planke hit og planke dit


Kanskje jeg skulle starte med brevduer? 


Nøyaktig hvordan duer og andre fugler finner veien, har vi til tross for langvarig forskning ennå ikke funnet ut. Vi vet imidlertid at fuglene kan navigere etter solen og stjernene, at de for noen arters vedkommende kan oppfatte jordens magnetfelt – duer har små korn av det magnetiske mineralet magnetitt i hjernen – at de kan huske landskapets utseende, og at de i en viss utstrekning til og med kan lytte og lukte seg frem. Men selv om brevduer kan finne veien over svært store avstander, kan de bare finne tilbake til ett sted, nemlig hjem til dueslaget. 


Når man i gamle dager skulle sende brev til flere forskjellige steder ved hjelp av duer, måtte man derfor ha duer fra hvert enkelt sted med seg. Når man skal trene opp en brevdue, er det viktig at fuglen ikke kommer ut å fly den første tiden. På den måten lærer den å registrere det gjeldende stedet som hjemme. Vi vet ikke nøyaktig hva som skjer, men muligens lærer duen hvordan jordens magnetfelt føles på stedet. Senere tas den ut på gradvis lengre flyturer. Først i umiddelbar omegn og senere flere hundre eller til og med flere tusen kilometer unna.


Duenes innsats i 2. verdenskrig er slett ingen spøk. Deres potensial ble tatt på ramme alvor og utnyttet, så vel av de allierte som av nazistene. Både Adolf Hitler og SS-sjefen Heinrich Himmler var fascinert av brevduer og bruken av dem. Flere tusen allierte soldaters liv ble trolig reddet takket være brevduenes innsats. Da for eksempel en større alliert fallskjermstyrke med ødelagte radiosendere lå omringet ved Arnhem i Nederland i september 1944, fløy brevduen William of Orange over 400 kilometer for å levere en melding fra styrken tilbake til Storbritannia. Budskapet reddet angivelig opp mot 2000 soldaters liv.


Jeg har vel egentlig glemt denne plankeutfordringen etter at jeg hadde slik brakstart, men fant ut at jeg skulle prøve igjen i dag til tross for at jeg ikke har gjort det siden første dagen. Denne gangen ble det en impulsplanke om man kan kalle det det. Etter dagens tur som var å krabbe oppover Holleia etter jobb. 


Alt blei litt i gæ'n rekkefølge i dag, etter jobb som jeg stort sett hadde vært i produksjonen så ble det badekaret for å få av seg litt støv. Så ble det tur oppover Holleia før det endelig ble middag. Ja for nå var jeg sulten egentlig etter kun å ha spist to knekkebrød på jobb. Så mens middagen stekte så ble det en planke. Passe lenge så jeg kunne røre i panna mellom slagene. Planken ble på to minutter og trettito sekunder. Godt fornøyd med det. 


Siden jeg var i produksjonen i dag så er det veldig fristende å veie seg, der er det jo vekter i alle retninger, riktige vekter da de er godkjent av Justervesenet hvert år. Første mars startet prosjekt sommerkroppen som skulle vare ut mars, men siden jeg er så godt i gang så har det liksom bare blitt til at jeg har fortsatt. 


Nå har jeg gått ned fem kilo og det begynner å bli litt småromslig i beltet, så det er nok ikke så lenge før det er et hull til som kan hukes av. Da har jeg snart nådd målet mitt og sommerkroppen er i boks.


Denne samlingen her minner meg om eventyret om den stygge andungen av H.C Andersen.


I morgen kommer det forhåpentligvis montør til satellittbredbåndet som egentlig skulle vært her i går, men da dukket han ikke opp. I dag fikk jeg igjen bilen min fra verkstedet, den var jammen vasket både utenpå og inni. Det var virkelig noe som trengtes, til og med alt hundehåret i kofferten var fjernet. Tror ikke bilen var så rein når jeg kjøpte den engang jeg. Virkelig imponert jeg altså.