fredag 10. mai 2019

Opp i høyden


Det er ikke så langt oppover Holleia en skal før en har litt utsikt. Det positive er at når en er i høyden og kikker på fjellet så ser en faktisk masse svart der. Fjellet er slett ikke dekket av hvit masse lenger. Så bare det slutter å snø om dagen så er det håp for fjellturer før mai er over. 


Oppe i havna så var det flekker av snø. Det var noe hundene satte stor pris på. Litt rart med det når det blir mindre med snø så blir den lille som er virkelig moset og gnidd på.


Ikke bare Hailey, men både Tessy og Mounty også. Tror nok de kunne tenke seg en liten flekk med snø hele året gjennom.


Men planen min var ikke å gjennomsøke snøen oppe i havna resten av ettermiddagen, nei jeg hadde tenkt meg litt oppover i Holleia for å se om det var forholdsvis bart oppover. Det var det.


Jeg gikk ikke veien oppover, men la i vei skauleis. Jeg har jo fulgt veier i hele vinter så da er det veldig godt å bare kunne gå hvor en vil oppover. Jeg trodde egentlig at jeg var litt høyere opp enn jeg egentlig var når jeg snudde for å følge den gamle seterveien ned igjen. Men det ble nå en runde av det i det minste.


Tessy, Hailey og Mounty poserer for kamera. 


Jeg hadde håp om å finne noen av de gamle gruvene som ligger på åskammen oppover og jammen fant jeg ikke et forholdsvis stort hull som jeg ikke hadde funnet tidligere. Jeg angret litt i etterkant for at jeg ikke tok GPS-koordinatene for den, men det må da gå ann å finne den igjen om en holder toppen av åsen innover.


Men det er mer fristende å kunne snuse litt rundt enn å ligge rolig til ære for kamera.


Hvitveisen var ikke avblomstret, den var heller akkurat utsprunget.


Jeg har mange planer om fototurer framover, jeg har store planer om hva jeg skal ta bile av og hvor jeg skal ta bildene. Problemet blir vel kanskje at disse bildene ikke blir noe av når jeg har så store forventninger om hvordan de skal være. Da blir det kanskje ikke så enkelt å bli fornøyd med resultatet når en har høye forventninger.


Det var ikke frossene myrer lenger, så Hailey så til tider ut som en flat fargemessig.


Som alltid så må Tessy ta seg en svømmetur når hun ser vann. Men vannet i slike gruvehull er iskalde og slett ikke så mye å nyte. Men det er godt når det er skikkelig varmt om sommeren.


Det var endel slagghauger rundt så denne gruva har nok vært forholdsvis jup.


Her er rester etter gravingen


Spesiell stein blir det jo når fjellet varmes opp for å få utvunnet nikkelen.


Blåveisen blomstret flere steder oppover.


Når vi skrådde nedover for å finne den gamle seterveien hjemmeover kom vi på en annen vei som var hugget ut i skråningen. Jeg trodde egentlig det var den øvre delen av den gamle seterveien, men denne lå lenger opp i lia enn den som følger bekken nedover.


Men den ble ganske uframkommelig etterhvert, så vi måtte skrå ned til bekken, der møtte vi på den stien jeg trodde vi hadde fulgt. Runden ble på snøtt fem kilometer, så det var en bra tur.


Om en har tid til å titte litt rundt seg så er det mange små detaljer som en kan forevige på bilde.


Blåveisens vitenskapelige navn, Hepatica nobilis, betyr ”edel leverurt”, og viser til den viktigste medisinske bruken av planten i tidligere tider. Urten var en del brukt i folkemedisinen, særlig til behandling av sykdommer i lever og galleblære. Dette var kanskje fordi bladene i form og farge ligner på leveren (jfr. signaturlæren). De tidlige innvandrerne til Nord-Amerika verdsatte urten som middel mot hepatitt, og fant at de innfødte brukte en nærstående art, Hepatica acutiloba, på lignende måte. I tidligere tider var det en utbredt praksis å spise den første blåveisblomsten man fant om våren. Det mente man ville beskytte mot hoggormbitt og en rekke sykdommer i det kommende året.


Blåveisplanten kan benyttes som et astringerende, urindrivende og antibiotisk middel. Urten regnes som et mildt styrkemiddel for lever og galleblære. I tillegg til ved sykdommer i disse organene, har blåveis blitt brukt innvortes ved plager i fordøyelsessystemet og ved indre blødninger. Planten hadde også anvendelse ved nyre- og blæresykdommer, særlig ved nyrestein og når det var blod i urinen. Den er blitt brukt mot bronkitt og for å få opp blod fra lungene.
 

Den astringerende virkningen gjør at urten virker sårhelende, både innvortes og utvortes. Uttrekk av blåveisplanten er blitt anbefalt som munnvann ved betennelser i tannkjøttet og ved kroniske irritasjoner i hals og svelg. Utvortes kan urten påføres saktegroende sår, mindre skader og hudsykdommer, som for eksempel ringorm. I homeopatien brukes et fortynnet spritekstrakt av planten mot luftrørskatarr. Blåveis er svært lite brukt i våre dagers urtemedisin.

torsdag 9. mai 2019

Nedre Veme Gård


Endelig så har jeg kommet meg ned i bunken av bilder jeg har tatt i det siste, så nå er det på tide å vise fram lam ungene på Veme. Da jeg var der hadde litt over halvparten av søyene fått lammene sine og skal jeg gjette så er de ferdige alle sammen nå. Det begynner å bli en stund siden jeg var der. 


Jeg har ikke vært hos naboen for å se på lammene i år, men jeg får ta meg en tur når de blir sluppet ut på beite. Jeg har kun vært på Veme og kikket. Egentlig mest fordi det ligger "på veien" når jeg skal noe annet. Slik at det er enkelt å bare svinge innom en liten tur.


Det er også hyggeligere for her kommer sauene bort for å få kos. De vil ikke bare ha en liten klapp, men skikkelig kos. Det er så trivelig når dyra kommer bort for å få koset seg når en går bort til gjerdet.


Små lammene smatter ivrig på spenene for å få i seg varm morsmelk. 


Mødrene følger med hva som skjer, men slapper av og stresser hverken den ene eller andre veien. 


Det er ikke lange tiden før de skal kjøres til fjells og være der hele sommeren. Det blir en fin tid for dem, både sauene og lammene. Så er det litt spennende å se om alle kommer hjem på høsten, eller de har blitt borte i fjellheimen.


«Bæ, bæ, lille lam» fikk svensk tekst og musikk av visedikteren og organisten Alice Tegnér (1864–1943). Det svenske barneverset bygger på den engelske originalen «Baa Baa Black Sheep» som blir sunget til en melodi som likner «Twinkle, Twinkle Little Star».


«Baa Baa Black Sheep» ble oversatt til svensk i 1872 av August Strindberg på oppdrag fra forlaget Bonniers, men ble seinere skrevet om av Alice Tegnér under tittelen Bä, bä, vita lamm. Sangen ble på 1900-tallet også utbredt i Norge, og er i dag en av de aller mest kjente og kjære barnesangene, ofte brukt som vuggevise for små barn.

Musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold har i sin bok Det musiske menneske fra 1989 trukket fram «Bæ, bæ, lille lam» og andre kjente barnesanger som spesielt viktige for barns trygghetsfølelse og voksnes felles kulturgrunnlag. Også sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo har hevdet at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og små barn fordi det er et førverbalt kommunikasjonsmiddel.


Engelsk originaltittel: Baa, baa, black sheep,Have you any wool? Yes sir, yes sir, Three bags full. One for the master, One for the dame, and one for the little boy Who lives down the lane.


Svensk gjendiktning: Bä, bä vita lamm, har du någon ull? Ja, ja, kära barn, jag har säcken full. Helgdagsrock åt faroch söndagskjol åt moroch två par strumpor åt lille lille bror.


Koser seg med mamman sin dem.


Det er rart hvor omsorgsfulle mødrene er når de er små, men så blir det forventet at de er store nok til å klare seg på egenhånd og blir "jaget" bort. Dette gjelder om det er tamme eller ville dyr. Men mennesket der skal mødrene og gjerne fedrene også, ha et ord eller to med i laget så lenge barna lever. Ikke sikkert det er så sunt hverken den ene eller andre veien.


Er egentlig dyrenes tilværelse så sorgløs som den ser ut til? De har jo de samme grunnleggende behovene som mennesker, mat, ly for været og kontakt med artsfrender. Er det bare mennesket som lager sin tilværelse så fryktelig komplisert? Det kommer vel kanskje av at dyr ikke er forfengelige...


I morgen kan en lade opp til helg, det er spådd regnvær, men litt finner en nok på avlikevel. Kos dere!


onsdag 8. mai 2019

Brytekamp uten dommer


Bursdagen nærmer seg raskt for dronninga i hurven. Hun er den eldste av kattene, men den minste i størrelse. Kanskje ikke så rart når de to andre er barske menn.


Det er ikke ofte de har skikkelig brytekamp, som regel løper de etter hverandre i full fart. Daisey lar seg ikke vippe av pinnen når Oliver ypper opp. Det var helt lydløst, så det var nok bare leik. De har jo ingen grunn til å krangle, for det er ingenting å krangle om. 


På jobben er jeg ferdig med min del av månedsoppgjøret og jeg har litt roligere tider framover. Med en som har sluttet og to som er sykemeldte så er det nok å henge fingrene i for hvermansen. I morgen og fredag er det spådd regnvær, så da kan det bli så som så med langturer for hundene. Jeg må jo si at regnvær ikke er mitt sterkeste turvær. Men ut må man.  


Pusekattene liker ikke våt bakke noe særlig de heller. Da løper de raskt og rister på potene. Full rundvask når de kommer inn for å tørke. Nå som pappa har pløyd ferdig så blir det vil noen skikkelig sølelabber huset rundt etter hundene også tenker jeg. Da er det ikke noe vits i å dra fram vaskebøtta før lørdag denne uka.


Pollenet er ferdig for min del, så jeg tenkte å ta en skikkelig vask i helga. Greit å få bort det vesle som er før en skal vaske verandaen så jeg får ut hagemøblene. Tror det er første året i år som jeg ikke har tatt de på plass før pollenet er ferdig for våren. 


Ellers er det ikke mye som skjer akkurat nå, det går mot nok en helg uten planer. Men en finner alltids på noe å gjøre, om ikke annet en tur med hunder og fotoapparatet. Har fremdeles bilder fra siste gangen jeg var på Lambifabrikken for å sjekke ut de nyeste lammene. Nå er de vel ferdige med å lamme alle søyene. Bare det blir litt grønnere ute så blir det vel en tur til for å ta bilder av dem ute på beite sammen med søyene.


Har endel bilder fra Holleiaturen med hundene tidligere i uka også. Da dumpet jeg innom en gruve jeg ikke visste om og jeg fant en gammel gruve vei også som jeg ikke har vært på tidligere. Litt rart det der så mye som jeg har tuslet rundt i disse traktene opp gjennom årene. Jeg gikk nemlig utenom stier og da er det utrolig hva man får se.


Har startet på et uka som gikk innlegg, det er ikke så ofte jeg har. Må jo ha litt variasjon, for nå kommer det til å bli mange turinnlegg utover sommeren. Det er allerede avtalt endel fjellturer i mai, i juni skal jeg på telttur og ikke minst så skal jeg og Patran på ferietur ei uke. Tror denne sommeren og høsten blir utrolig flott, så nå er det bare å krysse fingrene for at jeg har værgudene med meg. Regngudene kan klare seg til dager jeg ikke er på tur eller om nettene i det minste. For så tørr sommer som var i fjor vil jeg ikke ha igjen.


I dag kunne en lese i lokalavisa at det skal bli en nettside for alle lokale turmål. "Tommy Støa (46) brenner for å få folk ut til turmålene i distriktet vårt. I april fikk han 80.000 kroner i støtte til å gjøre det gjennom nettsiden ringtur.no og de pengene er så å si brukt opp allerede. Men Tommy skal ikke tjene en krone på prosjektet." Den første turen skal visst være Lagmannskollen, så det er godt jeg har vært der allerede i år. 


Kan ikke folk bare gå selv da, en trenger da ikke vise fram alle flotte steder? Jeg har ikke lyst til at "alle andre" skal gå i kø til mine steder. Men det betyr jo bare at en må gå litt andre steder enn de som blir annonsert på denne siden. Hadde vel egentlig håpet att denne ut på tur trenden hadde mistet interessen litt på sikt jeg da. Men det ser heller ut til at det tar mer av enn noen sinne. Fordelen er at en slett ikke trenger å følge de opptråkkede stiene, man kan faktisk gå skauleis eller rett og slett bare nyte fjellet.


Kilometerne mine for mai måned ligger jeg godt igang med, til tross for litt haggelskurer og småsurt vær, pollenplager og litt annet. Ikke sikkert det blir så mange langturer i juli om det blir 30 varmegrader og steikende sol. Da er det til og med varmt på fjellet.


Snart er det helg og da er det bare å nyte to fridager uten vekkeklokke. Selv om man ikke sover så lenge, så er det greit å ikke bli vekket noen dager i uka.


søndag 5. mai 2019

Hageprosjekt


Lurven har skaffet seg sin egen utkikkspost. Ingen stor fare med at det skal bli noe særlig konkurranse på den her plassen.


Kan bli litt spennende å se hvordan det går når jeg skal plante blomster i kassene i år. Skal jeg så så bør jeg kjøpe frø snart, men plantene kan jeg trygt vente noen uker før jeg går til anskaffelse av.


Avokadosteinen jeg plantet har begynt å spire etter noen uker i vann. Kan jo hende det blir et tre av det innen jeg dør.


Tomatplantene blir det nok endel av i år også. Ser ut til at de klarer seg ennå i alle fall.


Frøene jeg skrapet ut av chilli og paprikaer har også en enorm spirevilje. Det er ikke så godt å se forskjell på hvem som er hva ennå. Håper de blir litt forskjell på dem etterhvert når de blir større.


Det er slitsomt å være sånn gartnerspire.


Litt møkkete blir man også.


Reinhold er viktig, særlig når man er katt. Mye tid som går med til vasking etter både hagearbeid og musejakt.


Liste #18


Ting jeg er fornøyd med og som jeg ikke vil forandre på. Legg inn en påminnelse på telefonen eller i kalenderen så jeg husker på å lese den her listen igjen om et år. Så jeg ikke glemmer hvor fantastisk jeg er og alt jeg kan være stolt over.

Vil du være med på årets utfordring?
Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

lørdag 4. mai 2019

Røsholmstranda


Før sesongen starter er det ikke særlig folksomt på Røsholmstranda og det går faktisk ann å ta med seg fotoapparatet og nyte solnedgangen i strandkanten.


Tessy koser seg når hun får være med på tur aleine.


Litt rart det der når en skal ta bilder av solnedgangen. Sola står høyt på himmelen, men når den først begynner å nærme seg horisonten så går det veldig raskt før den er borte og kvelden senker seg.


Solnedgang andre steder enn ved vannet er liksom ikke like stemningsfylt, men Sangthanshelga skal jeg prøve solnedgang på fjellet. Så herved er det bestilt nydelig vær og solskinn natt til 22. juni. Bare å glede seg. Sola skal gå ned 2250 den kvelden og står opp igjen 0353 lørdag morgen, så det blir en kort natt på meg. Men en kan jo sove litt når sola har stått opp.


Kanskje jeg får gardere meg å finne et fjell med vann på toppen så jeg kan få litt "sjø"idyll. På torsdag fikk jeg bekreftet at jeg får leonberger til sommeren, så da må jeg få unna overnattingsturen på fjellet før juli da jeg skal hente den.


Går en sol ned for deg, så stå ikke og se mot vest. Se mot øst.