Høsten bjudar på

Søndag kveld og jeg fant ut at jeg har vært fryktelig effektiv i dag, så jeg og Hailey kan slappe av med god samvittighet. Jeg har fremdeles ikke tv som virker, men har funnet en lang kabel, så jeg skal bytte ut den gamle for å se om det hjelper. Gjør det ikke det så må jeg vel ringe reparatør.

Klær er vasket og hagemøbelen ryddet sammen på verandaen, nå er liksom høsten her og sola går så tidlig ned at det er ikke lenge den er på verandaen. Fikk lest ut ei bok jeg har holdt på med noen dager, suset litt rundt på nettet, tatt inn noen av blomstene i verandakassene som jeg tror vil klare seg inne så de kan plantes ut igjen til sommeren.

På ettermiddagen gikk jeg runden rundt hengebrua med Tessy og Mounty, så er unnskyldningene for sommeren over, så nå er det inn i vante hverdagsrutiner igjen. Når jeg gikk tur tenkte jeg på at jeg egentlig ikke har noe som helst planer for 2020, så da tror jeg at jeg lar det bli med det. Jeg skal ha et planløst år til neste år, bare ta ting som det kommer. Kan bli spennende å se hvor lenge det går. Jeg er litt impulsiv, men har vel erfaring med at ting glir litt lettere dersom det er en liten plan i bunnen på hvordan ting skal gjennomføres.

Da jeg kom hjem fra jobb på mandag var det startet med årets tresking. Været er fortsatt varmt så det ble tur på jordet i halmen med hundene. Da skal jeg si deg de storkoste seg. Jeg hadde med kamera så det ble en haug med bilder som kommer seinere. Bella ble like vill som de andre når hun skjønte poenget med å løpe i halmen.

Tirsdag og så si ferdig med månedsavslutningen for min del. Det er mange borte i starten av uka, så da får jeg ikke så mange fakturaer i retur før på fredag regner jeg med. Da blir det litt jobb igjen før jeg er helt ferdig.

I mangel på hot handsome handy man i dag så plasserte jeg pappa på taket for å dytte ned kabelen fra parambolen. Jeg gikk på loftet for å dra den til andre siden av huset og tre den ned i røret som kommer igjen i stua. Nok engang i mangel på en hot handsome handy man, ble pappa plassert i stua for å dra ut kabelen fra veggen. Resultatet ble fortsatt ingen tv som virker.

Så var det bare å ringe viasat for å høre neste trinn i framgangsmåten. Der traff jeg ei skikkelig brøfjøl! Det har jeg aldri gjort tidligere på kundeservice der. 

17:32 Velkommen til Viasat. Jeg heter Johanna

Hva kan jeg hjelpe deg med?

Meg 17:32 Jeg har en parambol som ikke mottar satelittsignal. Jeg tror jeg må ha nytt hode, da ledningen er byttet og det virker forsatt ikke

Johanna 17:33 Okei. Har du et abonnements- eller parabolkortnummer tilgjengelig?

Meg 17:34 xxxxxxxx

Johanna 17:35 Har du fått gradene til parabolen?

Meg 17:35 Den har virket hele tiden før den plutselig ikke virket lenger. Den sitter fast

Johanna 17:36 Okei, for det kan også være en justering (selv om den sitter fast). Du kan teste å bytte hode, men det er også mulighet for at det bare er en justering som trengs.

Meg17:36  Fremdeles må må det en repratør hit for å fikse det. Hodet er 30 år så det er kanskje på tide med ett nytt?

Johanna 17:38 Ja du kan bestille et nytt til 299,-.

Meg 17:39 Hvem monterer det og stiller det inn da?

Johanna 17:39 Det er uten montering. Du kan bestille en motering til 1699,-.

Meg 17:40 Så dere har ikke servicemann som kan ta en vurdering? Jeg kan ikke vite hva som ikke virker

Johanna 17:42  Jeg vil anbefale å bestille et serviceoppdrag i steden for. Da vil montøren også justere på parabolen, det koster 1549,-.

Meg 17:42 Hvorfor sa du ikke det med en gang da? Da gjør jeg det. Tar det lang tid før han kommer?

Johanna 17:43 Tar ikke lang tid. Montøren ringer deg i løpet av få dager så avtaler dere en tid.

Meg 17:43 Flott! (Tror ikke hun skjønte at jeg var ironisk)

Johanna 17:43 Da legger jeg opp det :) Hvilken adresse skal montøren komme til?

Meg 17:44 xxxxxxxx

Johanna 17:44 Flott, da fikser jeg det! Er det noe mer jeg kan hjelpe deg med?

Meg 17:45 Nei ikke foreløpig :)

Johanna 17:45 Da får du ha en fortsatt fin dag videre :)

Det tok altså et kvarter å få til noe som kunne blitt gjort på 2 minutter. Vet jeg kunne ringt isteden, men av erfaring så lykkes jeg bedre med chattefunksjonen de har på servicer rund om. Om jeg treffer totalt amøbe folk så har jeg lett for å bli både spydig og usaklig etterhvert og gjerne legge på før jeg får det som jeg vil. Erfaringsmessig så blir nummeret du ringer fra blokkert om du legger på for mange ganger uten å si "ha det bra" først.

Så med min selvinnsikt som har blitt rimelig bra etter som årene har gått, så velger man de løsningene man oppnår mest med på lang sikt. Mennesket kan handle klokt på tre måter: Ved ettertanke, det er den edleste, ved å efterape, det er den letteste, og ved erfaring, det er den bitreste...

Jeg har lovet jeg ikke skal klage, men onsdag da bøtta regnet ned igjen! Jeg er så lei regn, for det er ikke bare litt duskregn, nei det kommer virkelig ei bøtte eller to hver gang! Lita skulle egentlig hatt innsamling på skolen i dag også, men den ble avlyst. Nytter ikke gå rundt i regnvær å riste på sparegrisen og få folk til å være vennlige i plaskevær. De var på tiggestien i går også, så da var jeg og hentet henne ved halv ti tiden. Glad jeg slapp det i dag.

Poteter, salat og pepperbiff ble det til middag, fyr i ovnen og kos med Netflix. Så nå er det virkelig sein høst stemning. Med skikkelig gråvær så er det ganske mørkt inne også når en kommer hjem fra jobb. Tre og en halv måned så går det mot lysere tider igjen. Nå småharker jeg ikke lenger, men hoster og har hatt feber i flere dager. Nei jeg har ikke målt den, men en merker at en har feber serru uten å bruke termometer.

Forkjølelsen er litt opp og ned, i dag har den vært helt ille med hosting. Så torsdag kveld når det var teorioppstart på valpekurset som Bella er påmeldt så var jeg glad det var mange kjente og at jeg hadde med meg en bunke Repsil. Feberen kom og gikk på jobb i dag også, så det var helt greit at månedsavslutningen nærmer seg ferdig. Det var også stor mediedekning av hundesaken som har tatt helt av. Grensen til Sverige og Danmark er stengt for norske hunder til det er avklart hva slags sykdom dette dreier seg om. Alle arrangementer til helga er avlyst og det er bare å håpe på at med en vaksine så er alle sikre igjen. Jeg tror noe av dette er som fugleinfluensaen, en storm i et vannglass. For hadde det vært veldig smittsomt så hadde det vært mer enn 20 hunder som hadde dødd.

Fredag og ferdig på jobb, regnvær og fyr i ovnen, turen med hundene unnagjort og  en klesvask er hengt til tørk. Så venter jeg på denne servicemannen da for å få igang tv'n igjen. Han skulle komme mellom 12-16, men det begynner å bli noen timer siden. Jeg sendte han ei melding når det var i overkant seint å komme, da svarte han at nei det var til uka det. Jeg skulle ha fått beskjed. Nei, jeg har ikke fått beskjed! Kanskje jeg får tv så jeg får fulgt med på adventskalenderen på tv i desember om jeg er heldig?

Så kom lørdag med laber form fortsatt, labert vær, og alt annet var egentlig labert også. Har ikke hostet fult så mye, men mer snørr som ikke kommer ut, men bare blir langt inni nesa. Ringeriksdagen som jeg hadde tenkt meg en tur på ble skrinlagt. Nei hvem gidder tusle i byen i regnvær? Om det ikke bøtter ned så rusker det ganske javnt. I morgen er det spådd sol, så jeg får være litt mer effektiv da, om formen er bedre. Nå synes jeg absolutt jeg har vært småhanglete lenge nok. Kos dere i helga, jeg må en liten tur på Kiwi i ettermiddag for å handle litt til i kveld og i morgen.

Bella fire måneder og jeg kan fremdeles løfte henne.

Nattens løgner

ISBN 978-82-334-1130-5 på 362 sider. 

Det er ti år siden Alison Smith forlot Dublin. Ti år siden hennes beste venninne,Liz, ble det siste offeret til den beryktede Kanal-morderen. Ti år siden det viste seg at det var hennes kjæreste, Will Hurley, som myrdet Liz og fire andre unge kvinner.

Nå er nok en ung kvinne funnet død i Dublins kanal. Drapsmetoden er den samme som for ti år siden, men denne gangen sitter Will innesperret på rettspsykiatrisk avdeling. Da to irske etterforskerne dukker opp på Alisons dør i Nederland, blir hun innhentet av fortiden, og snart må hun se mannen hun en gang elsket i øynene. For Will Hurley påstår at han har informasjon som kan hjelpe politiet i jakten på morderen. Informasjon han kun vil dele med Alison.

Nok en av de bedre bøkene jeg har lest i sommer. Boka blir veldig raskt ferdig med det som den innleder med på baksiden. Det er veldig greit så en slipper å lure på når det egentlig skal skje noe nytt. Denne boka hopper også fram og tilbake i tid og mellom de to hovedpersonene. Slutten av boka er veldig overraskende og spenningen holder seg gjennom hele boka egentlig. Absolutt verdt å lese om du liker litt spenning.

Soppen bugner i skauen

Det er ikke hver gang jeg er i skauen som jeg har med meg fotoapparat, men denne dagen hadde jeg i det minste med meg telefonen til en forandring. Jeg prøvde å få tak i Kenneth for å høre om han hadde noen kompiser som var flinke med paramboler, men jeg måtte ringe reparatør.

Det var jo så mange flotte sopper å ta bilde av. De fleste som er fine er ikke spiselige. 

De røde fluesoppene er ekstra fristende.

Spørs om jeg får ta en runde med kamera og litt makrofotografering en dag.

Blir stort sett fine bilder om man gidder bøye seg litt i knærne på tur.

Det er ikke noe uvanlig senario her at alle de firbeinte slår følge når vi setter kursen mot skauen. Det er kjekt med gjære mot utmark når det ennå er båndtvang en måned til her. 

Bella begynner å bli rimelig langbeint. Kanskje på tide å ta noen oppstillingsbilder igjen. Blir vel det neste helg tenker jeg, da vi skal på utstilling. Gleder meg til det. så denne uka har vi trent litt på stå i ro. Men det er ikke så enkelt hjemme her med endel firbeint forstyrrelser.

Bella har blitt så stor at nå hopper hun over bekken som de andre hundene. 

Oliver er ingen sinke på skautur, han leder ann først i flokken. Snur seg og venter når han synes de andre bruker vel lang tid på å komme etter.

Piggsoppen er spiselig

Mange detaljer på skogbunnen om en tar seg tid til å studere den

Minner litt om barne-tv der små figurer har sopp som hus. Men det var kanskje bare i gamledager det var slik barne-tv. Nå skal alt ha mer action liksom.

Oliver unngår søla for enhver pris.

Det er det ikke alle som gjør, for å si det sånn. Noen er mer glad i vann enn andre.

Det er ikke fult så mye rognebær i år som det har vært de to siste årene. Kanskje vi ikke får fult så mye snø til vinteren.

Dør sniler av å spise giftige sopper eller vet de hvem de tåler å spise?

Noen ting er nesten finere avblomstret enn når de blomstrer.

Lengsel og savn

De som påstår at det er lite tyttebær i år vet ikke jeg hvor har vært på tyttebærtur. Over alt hvor jeg har vært i skauen så er det bær av alle slag, blå, røde og oransje. Når jeg og hundene var til Nedre Kollsjø'n en ettermiddag så bugnet det formelig alle steder av tyttebær. Litt lite moden ennå, så en kan trygt vente i ei uke eller to før det nærmer seg.

Jeg kan være enig i at bæra er små i år, men lite av den er det ikke.

Jeg har ikke vært på Nedre Kollsjø'n i hele sommer. Jeg har bare ventet på at Bella skal bli så stor at hun klarer å gå i enden av vannet for å bade. Tror egentlig ikke at det har vært så mange andre der i sommer heller, for stien var litt gjengrodd i forhold til hva den pleier å være når jeg har vært ivrig bortover der. 

Jeg skjønner ikke at det ikke er flere som bruker Nedre Kollsjø'n. Det er til og med så tilrettelagt med bruer så du kan gå rundt vannet og tilbake til utgangspunktet. I enden av vannet er det en vanvittig foss som buldrer nedover fjellsiden. 

Bella var løs i ukjent terreng for første gang. Det satte hun stor pris på. Alt skulle undersøkes hele tiden, så det var ikke så veldig lenge vi var der. Hun skulle orke å gå tilbake til bilen også iløpet av kvelden. Jeg orker ikke bære henne over lengre strekker lenger, men det går fint å løfte henne ennå. Hun må jo løftes inn og ut av bilen ennå.

Men å gå rundt har hun ikke lært seg i vesentlig grad. Hun tror hun kommer fram alle steder og det innbefatter ned også. 

Her var det ikke så høyt og hun krabbet seg nedover med frambeina før hun slapp seg ned i lyngen.

Ronja la i vei på svømmetur allerede før jeg hadde fått kommet helt fram til odden der det er fint å bade.

Ronja svømmer lenge om gangen som regel. Hun stortrives i vannet og kunne vel heller svømt tur enn å gå tur har jeg inntrykket av.

På kanten her er det litt dypt med en gang, så det ble full dukkert og ikke bare å vasse ut som hun er vant til. Men det hadde ingen ting å si på humøret. Hun svingte seg rundt så hun nådde bunnen med bakbeina, så var hun nesten oppe igjen.

Hailey har aldri likt å svømme noe særlig, men å ligge og blaske i vannkanten kan hun gjøre lenge om gangen.

Litt spent på hva Bella driver med på egenhånd, så hun måtte ta en titt til tider for å ha full oversikt.

Men Bella satt bare til tørk i solhellinga i lyngen. Der satt hun og koset seg lenge, spørs om hun var litt sliten så hun satt og hvilte litt i samme slengen.

Hailey prøvde å få henne til å hoppe ut igjen, men Bella var litt skeptisk til slik uviss dybde i vannet, men det kommer seg sikkert.

Hailey sitter og lokker henne til seg.

Hun vil jo aller helst leike i vannet og ikke på land. Land har vi jo alle steder, men nå er vi i vannet for å kose oss. God badetemperatur ennå om noen skulle la seg friste.

Hadde tatt med meg fjernutløseren for en gangs skyld, men det er ikke så enkelt å få til noe naturlig bilde så lenge de firbeinte egentlig ikke vil sitte i ro for å bli tatt bilde av når fotografen er ved siden av dem. De skjønner ikke helt at kamera kan ta bilde sånn på egenhånd når jeg ikke holder i det.

Men noen noenlunde bra bilder ble det nå synes jeg.

Selv om Bella hadde veldig liten tid til å sitte i ro.

I og med at jeg hadde forsinkelse på fjernutløseren så hendte det at ikke alt gikk helt etter planen.

Men andre ganger så ble det slett ikke verst bortsett fra noen som ikke skulle vært med på bildet.

Ronja poserer alltid villig.

Disse to ga jeg opp å få noen flere vettu bilder sammen med. De levde jo helt tydelig sin egen verden der og det jeg sa var bare veilederne så det ut til.

Ikke var de helt enige i hvilken retning de skulle velge heller.

Det er gøy når valper finner ut at de skal gjøre ting på egenhånd synes jeg.

Nå blir det nok ikke lenge til neste gang vi drar hit. Bare godværet holder seg i høst så kan det bli mange flotte turer på disse trakter.