Sosialiseringstur

På fredag var Bella med på jobb så vi tok en runde i Hønefoss før vi dro hjem. All sosialisering er bra når en er en 10 måneder. Det har gått så fort fra jeg hentet henne i sommer og til nå. Hun har blitt en stor, trygg og anvendelig hund å ha med seg i alle situasjoner. Det er ikke noe en hund blir av seg selv, det ligger en stor jobb bak for å få henne slik. 

Denne gangen parkerte vi i parkeringshuset på Kuben, så vi kunne kjøre heis. Jeg tror egentlig hun bare har kjørt heis en gang eller to tidligere. Så da var det jammen på tide å sjekke om det fortsatt var greit. Vi gikk også en runde vi ikke pleier å gå i byen, så en liten by kan bli stor for ei lita jente.

Jeg ble litt overrasket når vi passerte den nye videregående skolen, det er en gammel skole som skal bli litt større eller litt mer moderne. Men jeg fikk mine tvil om den grønne saken skal stå midt i den gamle skolegården? Eller om den skal bort når skolen er ferdig renovert.

Vi gikk ned mot elva for kanskje å kunne se noen svaner på et annet sted enn ved Gladtvedt som de pleier å henge for å gribbe til seg brød. 

Nede ved elva står den gamle flomsteinen, men den stemmer ikke lenger, den sto nærmere elva tidligere før de laget gangveien og rekkehusene i elvekanten ned mot idrettsparken.

Schongslunden med et yrende trimliv i alle aldre. I dag gikk alle, i helgene så løper de runde på runde. Spørs om vi var litt tidlig ute enn de trimmerene etter jobben hadde timeplan.

Det var tørt og fint der, så det var bare å tusle etter pensjonistene som hadde kledd seg fryktelig godt med luer, hansker og boblejakker.

Bella er ganske nysgjerrig når vi er steder der det er mange andre som har vær tidligere. 

Det er viktig å utfordre hverdagen, så krabbe opp og sitte på krakker det gjør en når en er borte. Når man er hjemme så klatrer man ikke opp på stoler og sitter. Jeg har hatt en slik hund som klatret opp på kjøkkenstolen og satte seg om det var en ledig stol når vi spiste middag og var ferdige, men hadde ikke gått fra bordet. Det var forøvrig Merethe som hadde lært henne det. Vi er begge ganske enige om at det ikke var så lurt egentlig. Så det ble med Lady som kunne det.

Sitt og bli har hun blitt veldig god på. 

Utrolig nydelig synes nå jeg i alle fall.

Når vi kom ned til elva så var det ei enslig svane som padlet seg rundt der.

Siden Bella hadde liggi i bilen når jeg jobbet bortsett fra en liten luftetur i lunsjen med Siv. Så smakte det ekstra godt med litt avkjølende vann å vasse rundt i.

Da vi kom så langt som til Søndre park, var det to damer som lurte på om valpen kunne få hilse på Bella. Det viste seg at de var like gamle og det ble leik med det samme de fikk lov. Alma var vant til å være den største valpen, så hun hadde godt av å ha kontakt med ei som var større enn seg.

De fant tonen og hadde ikke lyst til å gå hvert til sitt igjen med en gang.

Ingen av dem var dominerende og de ledet ann begge to hver sin gang.

De tullet rundt på bakken og gnagde på hverandre

Om Bella var i bunnen så var det ingen grunn til panikk. Kan hende Alma hadde blitt litt mer desperat om hun var i bunnen.

Gikk forbi Gladtvedt der det var to svaner som tok til vingene en runde ut over elva. Det er et flott syn når to så store fugler letter og forsvinner.

Krysse veien og passere langs trafikken og over elva på vei tilbake til bilen.

Passere andre folk går veldig greit, hun stormer ikke fram for å hilse, ikke drar hun ut i veibanen heller. Hun er bare helt utrolig anvendelig å ha med seg over alt. Jeg glemte å kjøre innom dyrlegen for å veie henne i dag også, så det er vel ikke meninga at jeg skal vite hvor mye hun veier. Men jeg klarer å løfte henne enda, så da har hun nok ikke blitt 50 kilo ennå. 

Over torget for å finne Kuben igjen så vi fikk tatt heisen opp til bilen igjen.

Litt merkelig lyd når biler passerer i slike betongbygg, men ingen reaksjon på det heller.

Her står hun og titter på meg i speilen i heisen. Vi kjørte bare en etasje på vei tilbake også. Jeg tenkte litt på at vi kunne kjørt til toppen for så å ta den ned i kjelleren før vi stoppet i riktig etasje. Det får bli neste gang.

På kjøttmarkedet del 2

Jentene på jobben syntes jeg ga opp litt for raskt, jeg måtte jo gi det litt tid da mente de. Ja vel, så logget jeg meg inn igjen for å se om det hadde dukket opp noen nye kandidater. Jo da noen få hadde kommet til, men brukanes... nei det var de ikke. Jeg åpnet opp for et nytt fylke, så det skule dukke opp noen. Igjen poppet det opp noen meldinger, men jeg ikke bare tror, jeg veit at de ikke har giddi å lest på hva jeg vil ha. For hadde de nemlig gjort det, ja da hadde de spart seg jobben med å sende meg melding. Gikk du glipp av del 1, så finner du den HER

Tror også endel av dem skulle hatt en kort leksjon i hva slags profilbilder de velger seg. De må jo skjønne at det er vesentlig i og med at de kun går etter profilbildet selv. Etterhvert som jeg blar meg gjennom kandidatene blir lista lenger og lenger for hva som er lurt å legge ut av bilder i galleriet sitt.  For å si det sånn jeg kan nevne i fleng.

• Bruker du briller sånn innimellom, da sette du dem ikke oppe på hodet når du tar bilde med telefonen.
• Du har telefonen over ørene når du knipser, ikke nede i fanget ditt.
• Du ligger ikke på sofaen og hviler hodet på armlenet så du blir skakk i nakken og en bollekjake. 
• Du har en viss styring på sveisen din, det gjør ikke noe om den ikke står til alle kanter som et lykketroll. Ikke bør den være gjennomført grå heller for min del.
• Du gidder å barbere deg til en viss grad i det minste.
• Ta ikke bilde i bar overkropp om du ikke har noe kropp å vise fram.
• Fyllebilder fra syden kan du også spare deg for.
• Ikke legg ut brudebilde med forlovere da det er litt uvisst om du er brudgommen eller forloveren. Det er faktisk noe som heter beskjæring av bilder som fungerer til og med på telefonen uten at du er dataguru.
• Er du lettere fyldig så viser du ikke fram 3 dobbelthaker og en pondus i en genser som er to nummer for liten.
• Tommel opp eller andre fingertegn er heller ikke bra.
• Bilder av ungene er heller ikke noe sjekketriks når du er passert 30.
• For min del ryker du ut om du legger ut bilde av bikkja i "feil" rase også.
• Gratulerer til deg som har skjønt at bilde på badet i speilen i bar overkropp ikke egner seg over en viss alder heller, men bilde i speilen i en heis er også ganske hyppig representert. De fleste telefoner har et kamera på forsiden og ett på baksiden. De har også en selvutløserfunksjon som ikke er for vanskelig å anvende heller.

🙈Kanskje ikke så rart jeg ender opp med få kandidater i bunken kan til nød gå ann? Noen hevder jeg er kravstor, men jeg vil heller si jeg er bevisst på hva jeg ikke kan tenke meg. 

Fortsatt vinter hos meg

Ny mandag og hva er man glad for i dag da. Det snødde i helga så nå er holken borte, enn så lenge. Jeg skal plukke opp Patran i ettermiddag. Litt kreativ middagshandling da det er litt snøtt denne måneden. Hundemat koster penger når man må kjøpe 10 sekker for å få oppdretterrabatten og fritt tilkjørt på døra. Driver å sparer til sommerdekk som trengs på bilen om vel en måned. Merker at det er bare en inntekt innimellom, det er liksom ikke noe å gå på. Bufferkontoen brukes liksom bare når nøden er størst, det er jo det den er til.

Jeg gleder meg til helga da jeg og Kjersti skal på vift til Nesbyen, denne gangen uten hunder. Jeg er glad for at vannkoppene til Merethe er på retur og håper på at jeg ikke er blitt smittet da hun var hjemom sist helg så jeg får helvetesild i og med at jeg har hatt vannkopper. 

Til og med Ronja er ferdig med løpetiden nå, så nå går det ann å få med seg Mounty på tur igjen uten at han bare skal hjem og vente på Ronja som sitter på innsiden av døra. Det er fortsatt vinter hos meg, men det er ikke mange kilometerne nedover før jordene er bare og bare det kommer litt varme så kan de starte våronna. Men i helga kom det 10 cm som ikke ble med på disse bildene. Nok til at holka forsvant i det minste.

På fredag bevilget jeg meg en bitte liten ikke vekkeklokke morgen siden jeg bare trenger å jobbe fire timer den dagen. Jeg tok med meg Bella så hun skulle få sin dose av bytrening. Jeg hadde med meg fotoapparatet siden det var meldt sol, og jammen ble det i overkant hundre bilder. Så jeg får bruke opp bildene jeg tok på runden i skauen først, før all snøen smelter og det blir vår.

I skauen var det ikke snø, og der det var åpent var snøen stein hard og temmelig glatt. Jeg seilet rundt i litt store støvler, for jeg hadde tenkt meg over bekken med dem. Siden det har vært litt kaldt i det siste var det kommet is der, men den holdt ikke meg for å si det sånn. Den holdt ikke hundene heller.

Bella, Mounty, Tessy og Hailey

Bella er snart 10 måneder og utvikler seg veldig bra synes jeg. Tipper hun får en flott pels når hun får røytet av seg både vinterpels og valpepelsen. Tenkte jeg skule melde henne på en utstilling snart igjen. Må holde det ved like, så lenge det er haller og ikke uteutstillinger. Planen er Dogs4All til høsten.

Jeg sjekket terminlisten som ligger på NKK sine sider og det viste seg at det bare var tre utstillinger igjen i vår som var inne i haller. Det endte opp med at jeg meldte henne på både Letohallen og dobbeltutstillingen på Stange. Sikkert i verste røytinga, men denne treninga får en aldri tilbake. Denne alderen er veldig viktig, da du ser på dem som voksne på en måte, men de er i full utvikling både i kroppen og mentalt.

Alltid bra med litt utsikt når en er på tur. Det er ikke mye snø som ligger noen steder nå.

Det er litt rart, for hver gang vi går over her så går hundene ut på fjellnabben for å kikke ned i bygda igjen.

Litt kjekt er det jo at ikke alt er frosset til, da blir det kaldt vann lenge før vi er hjemme igjen.

Noe badevann var det ikke, for Tessy var rimelig raskt oppe på land igjen på andre siden av bekken.

Til ettertanke

Ukens tanke

Siden det tok grovt regnet fem år sist jeg var singel, så har jeg vel igjen sånn cirka tre og et halvt år på å leite etter ny drømmemann. Da kan en jo begynne litt "risørts" og sjekke grunnlaget. Problemet er vel at det grunnlaget jeg har sjekket er ikke veldig oppløftende viser det seg. Så tanken går på neste steg. Jeg er vel for kravstor og har for mange kriterier, så da blir ikke utvalget det største. 

Ukens favorittdag
Fredag, da hadde jeg ikke vekkeklokke når jeg skulle på jobb. Siden skolen har vinterferie og nabo'n ikke skulle sitte på ned på jobb og jeg bare skal jobbe fire timer. Bella ble med på jobb slik at det ble fototur etter jobb. Kan ikke bli bedre enn det.

Ukens mest leste innlegg

Er innlegget jeg hadde før helga om "Har du sjekket deg?"

Ukens opptur

På onsdag fikk jeg mail av en romanforfatter med forespørsel om han kunne bruke bildet mitt på omslaget til den nye boka hans. Han hadde funnet bilde på nettet og lurte på om jeg var fotografen. Det er litt stas da at noen setter så stor pris på et bilde jeg har tatt at de vil anvende det på sitt eget produkt.

Ukens nedtur
Kunne blitt en opptur, men svaret var ikke særlig optimistisk fra "beundreren" jeg tok sjansen på. Nå når har jeg skrinlagt kjøttmarkedet for denne gang. Nå skal jeg satse på de som har såpass ryggrad at de tør å gjøre et framstøt på egenhånd.

Ukens anbefaling
Har du sjekket hvordan tingenes tilstand er på innsiden i det siste? Det har jeg og alt viste seg å være bra.

Ukens dikt

Når himmelen blir gylden rød, og sola forsvinner bak åsen.

Da stjernene titter fram og månen sine ynkelige stråler sender.

Når lufta blir skarpere og kjølig, når fuglene flyr sørover for å få varme...

da trenger jeg din varme.

Jeg trenger en hånd å holde i, en kropp til å varme meg,

en vennlig sjel til å høre på meg.

Negativ optimist

"Skulle ønske døgnet hadde flere timer av og til..." - Kjenner du deg igjen? En gang hvert fjerde år kommer det en bonusdag! Mer tid er ofte noe man tenker man trenger når man har en travel hverdag, og i år får du det!

For en herlig lørdag dette ble. Jeg fikk ligge lenge da jeg luftet hunder seint i går. Jeg var våken, men det å våkne uten å måtte stå opp med en gang. Det å kunne ligge under dyna og strekke seg et kvarter eller to, før en begynner i det hele tatt å vurdere om en skal stå opp.

Siden det var spådd snø på ettermiddagen fant jeg ut at det var lurt å gå en tur med hundene før det satte inn med skikkelig snøvær. Siden Bella fikk en god runde i byen i går, så ble hun hjemme med Ronja i dag. Jeg gikk runden rundt hengebrua for å slippe å gå fram og tilbake. Det fristet ikke i dag.

På kvelden hadde jeg nemlig billett til 

Negativ optimist er en grei betegnelse på bergenseren André Ulveseter. Han misliker mye, men ofte på en relativt optimistisk måte. En fjelltur kommer til å bli helt forferdelig, men på den positive siden så kommer den neppe til å ta livet av han. Den kleine samtalen om at «nå må vi ta den kaffen snart» man har med folk man har et perifert forhold til, som heldigvis er minst et år til man har neste gang. Han syns det er noe herk å bli stoppet i tollen, men er glad han stort sett går i pluss. I dette showet får mange gjennomgå – syklister, politikere, allergikere – men kanskje mest av alt han selv. Negativ optimist er et standupshow med høyt tempo av en rutinert komiker som har over 20 år bak seg på scenen. Ulveseter er nok, til tross for alle sine år bak seg som komiker, mest kjent for sin Facebook-side og sine to bøker «Bilder i kampen mot særskrivingsfeil»,

Det var en klondrian som fungerte som oppvarmer. Jeg tenkte med meg selv at om den der skal holde på lenge så sliter jeg. Da drar jeg hjem. Jeg veit ikke om han ønsket å drive med standup, eller om han bare gjorde det fordi han egentlig var fra Åsbygda? Men morsom det var å dra det langt. Det merket han nok på publikum også, for det var ikke mye respons han fikk fra publikum.

Så gikk han av scenen og Andre Ulveseter entret podiet og som bergensere flest så gikk kjeften i ett til han takket for seg halv annen time seinere. Han fikk sånn applaus at han kom ut på scenen igjen og dro noen nummer til. Han var faktisk knallbra med mange gode poeng på rad. Han var absolutt verdt pengene sine og kommer han med et show til så skal jeg jammen meg ha billett.

Når man sitter litt sånn i bakkant, både før showet starter og under showet så legger jeg merke til hvordan andre ter seg. Jeg legger særlig merke til par og hvordan dynamikken er mellom dem. Det er veldig tydelig at det er dama i forholdet som legger både lista og føringa. Hun har i tillegg gjerne med seg både søsken og foreldre, særlig mor er med. Gutten sitter der og prøver å varte opp og smile fåret. At dem gidder. Det går faktisk ann å være litt selvstendig om man er sammen med noen.  Ikke trenger man å dra med hele slekta om man skal noe heller. For det er aldri slekta til mannen som er med, eller mannens mamma. Rart det der. Det plager ikke meg det minste å kjøpe en billett og dra aleine om det er noe jeg har lyst til. Det er en uting at folk må ha med seg noen for å få gjort ting.

Om et kvarter er det våren!

Fem en fredag #9

Så er det blitt fredag og en ny helg står for døren. Jeg har ikke så store planer for helgen ennå, annet enn en tur på Gledeshuset på lørdag for å se en forestilling. Kunne tenkt meg å funnet på noe etterpå, men er litt uvisst hva jeg har lyst til. Det er Elisa Matilda som har temaene for Fem en fredag, hos henne kan du titte inn på flere som er med på dette.

När var senast du gjorde ett avslut?

Tja, nå må jeg tenke. Noe som jeg avsluttet, så må det vel være når tiden var inne til å ta med min hund til veterinær for avliving. Gammel og sliten så fortjener de å slippe.

Vilken film/tv-serie tycker du slutat på bästa sätt?

Jeg synes Sixth Sense med Bruce Willis en amerikansk film fra 1999. Filmen handler om barnepsykologen «Malcolm Crowe» som forsøker å hjelpe en ensom og forstyrret gutt. The Champ er en amerikansk dramasportfilm fra 1979 regissert av Franco Zeffirelli. Begge disse har en slutt som overrasker og som på en måte er trist. Jeg liker litt sånne spesielle filmer som en ikke kan forutse hvordan ting går til slutt. Samtidig som en ikke skal sitte igjen som "?" når rulleteksten kommer.  

Vad är något du vill säga tack och hej till?

Ja egentlig en hel del. Tenk å kunne startet livet sitt på nytt som 20 åring med all kunnskapen og livserfaringen en har i dag som vel dobbelt så gammel. Da kunne en unngått et vel av nedturer og følelsemessig kaos i livet. Man trenger noen nedturer for å sette pris på oppturene, men man hadde ikke trengt alle de bratte bakkene nedover i avgrunnen. Alle tårene og frustrasjonen over andre menneskers oppførsel.

Hur avslutar du helst en lång vecka?

På en tur med hundene ute i naturen med et fotoapparat. Kommer hjem etterpå til et langt bad i badekar og lage seg litt middag før en kikker litt på tv.

Vad kommer du aldrig göra igen?

Har litt dårlig erfaring med å si at det skal jeg aldri gjøre igjen, men etterhvert så får en vel litt mer erfaring i å gjøre som en vil og ikke som andre vil. Stole på seg selv og blåse litt i andre. Men mye blir styrt av følelser og de er det ikke så enkelt å være sjef over. Men om jeg kunne velge en ting jeg aldri skulle gjøre igjen: Jeg skal aldri ha kjærlighetssorg igjen!

God helg!

Har du sjekket deg?

Prøvetaking fra livmorhalsen (portio og cervix) har vært anvendt til å stille tidlig diagnose av forstadier til livmorhalskreft siden 50-tallet. Etter innføringen av celleprøver har antallet krefttilfeller i livmorhalsen gått ned med 60 til 70 prosent. Celleprøve fra livmorhalsen innebærer at det skrapes av celler fra livmorhalsen, og disse cellene granskes i mikroskop av trenet laboratoriepersonell som ser etter celleforandringer. Celleprøven kan også avdekke betennelsesceller, trichomonader, sopp og mistanke om herpesinfeksjon. Den faglige betegnelsen på celleprøve (cytologi) fra livmorhalsen er cervixcytologi.

Fra 2019 innføres en ny analysemetode for livmorhalsprøver hos kvinner mellom 34 og 69 år -HPV test. Istedenfor å granske prøven for celleforandringer først, undersøkes prøven for humant papillomavirus/HPV. Dersom viruset blir påvist, tester de videre for å se om det ses celleforandringer. Dersom det ikke påvises HPV, anbefales ny kontroll etter fem år. Prøven blir tatt på samme måte som celleprøven i et avskrap fra livmorhalsen.

I Norge anbefales kvinner mellom 25 og 69 år å ta celleprøve hvert tredje år. I løpet av perioden 2019 til 2021 vil alle kvinner i landet mellom 34 og 69 år anbefales HPV test hvert femte år.

Det er ikke jeg, det er du

ISBN 978-82-33-11499-2 på 414 sider.

«Slik skjedde det: Jeg fridde. Paul sa ja. Og så tok livet en helt annen vending.»

Delia Moss har en livsplan. Men da det går opp for henne at hennes kommende mann ligger med en annen, raseres den imponerende raskt. Absolutt en bekymring. Hun må få tilbake kontrollen – og gjøre seg selv til superhelt i fortellingen om sitt eget liv.

Litt spesielt å lese om kjærlighet etter så mange krim bøker, men det var nå litt spenning i denne også. Liker bøker hvor en ser hvordan bitte små detaljer plutselig utgjør den store forskjellen i hvordan livet utvikler seg videre.