Knallfin tur i går til
Rytterager sammen med Kjersti og Frida. Litt skuffende at det endte opp i tjukk tåke, for jeg hadde sol hjemme hos meg da jeg og Bella satte oss i bilen for å dra. Vi skulle lagt turen opp i høyden isteden, sånn værmessig. Men det ble 8 kilometer med rundt ti kalde grader. Men de gradene merket vi bare i kinnene, ellers var vi gode og varme alle sammen.
Dette var vel det nærmeste vi kom blå himmel mens vi var i Hole i går, men på vei hjem var det den knallfine solnedgangen. Bare synd jeg kjørte og ikke hadde noe egnet sted å stoppe for å få tatt bilde. Siden det var søndag så er det tett kø av folk som skal hjem fra fjellet.
Men tåka ga oss en litt trolsk stemning. Merket at det var en stund siden vi hadde vært der og at vi gikk andre veien nå, så vi bommet litt på alle stiene og brått var vi nede ved noen hytter som lå utrolig idyllisk til.
Det er blitt en vane og stikke innom denne grotta når en er på de kanter. Nå var den full av istapper.
Jeg har en gang sakt at jeg skal overnatte i denne grotta, men da må det nok være sommer og ikke ha regnet på en stund. Det er alltid vått der viser det seg.
Så etter en liten runde på ville stier, så havnet vi ved porten til Rytterager gård og det var på tide å forsere gjerdet. Bella har blitt veldig flink til å klatre over på den provisoriske anordningen som er satt opp der.
Det er ikke lange biten før vi var nede på stranda igjen og kunne se tåkespillet over vannet.
Det var forholdsvis mye vann der nå i forhold til sist vi var der.
Det går noen stier på kryss og tvers der, og nå var det så lite snø at vi kunne gå hvor vi ville. Men det blir stort sett til at vi følger stiene uansett.
Viktig å skaffe seg godt overblikk over situasjonen. Fjorden hadde ikke is her, for det er ganske mye strøm i vannet og det bølger stadig.
Det var best å passe på hvor en satte beina, for alt berget var dekket av is.
Sola glimtet til i det fjerne.
Alle trærne hadde et lag av frost.
Det er bare så vidt en kan se lille og store svartøya i tåkehavet.
Bella venter på godteri som Kjersti alltid har, men på søndag var jakkelommene til Kjersti tomme.
Hvor ble Kjersti av? Hvor skulle hun lurte Frida på.
Lemostangen har mange flotte fossiler om sommeren.
Isen begynner å danne seg
Det ble mange stemningsbilder på turen, dette er bare en liten håndfull av dem.
Kjersti har absolutt fått en dose av fotogenet, så hun tok nesten mer bilder enn meg på turen.
Takk for turen Kjersti, nok en flott dag på tur med mange planer for sommeren. Håper de blir gjennomførbare.