Siden du fikk være med Blystadrunden rundt i går, så tenkte jeg å ta deg med runden om hengebrua i dag. Jeg kan ikke love deg at du får være med på en ny runde i morgen, men kanskje en til helga.
Bella, Hailey og Tessy fikk æren av å bli skikkelig skitne i dag. Det er skikkelig vårfølelse langs veien da søla skvetter rundt ørene på en når en går. I fjor freset de opp oljegrusen på veien på andre siden. Det ble ikke lagt noe nytt dekke, så der var det rimelig klinete i går.
I går ble det tur etter middagen og enda skein sola nesten helt til jeg var hjemme igjen. Det er bevis på at det er på rett vei nå. Snart blir det varmere og varmere også. Snart er det sommer!
Det rare var at vi ikke møtte en levende sjel på denne runden. Det er veldig sjelden, stort sett så møter en en eller annen.
Det er en trivelig runde som tar en times tid. Jeg liker best å gå en runde, slike fram og tilbake turer er litt kjedelige å gå. Men de er greie som en avveksling.
Så fortsatte vi på grusveien som går over jordene. Der var det også veldig lite is i veien fortsatt. Men skikkelig sølete, tiltross for at vi holdt oss på siden av veien.
Det er stor forskjell fra sist jeg gikk der, da var det forholdsvis frosset i bakken. I går var det skikkelig sølete.
For å ta en kort oppsummering, så ble det egentlig våtere og våtere etter hvert som vi kom over jordene.
Nå er det nok en stund til jeg skal ta meg denne runden igjen. Det må nok tørke opp litt før det er noe vits i å gå her.
Så skal vi forsere et gårdstun.
For å komme hjem må vi under jernbanen og over riksveien.
Når vi skal krysse riksveien er det viktig å se begge veier, både til høyre og venstre så vi ikke blir overkjørt.
Den berømmelige hengebrua som kommunen har stengt, til tross for at de ikke vedkjenner seg noe eierskap til den. Tror alle fortsatt bruker den like iherdig som tidligere.
Nok en gårdsplass skal forseres.
På måsasia er det fortsatt slaps på vien, så det er håp om at de får av seg noe søle, men slett ikke alt.
Siste kilometerne hjem er potensielt en vandring inn i solnedgangen.
Det er mange lange strekker på denne runden, du går praktisk talt i en firkant.
Siste strekka hjem er det snøføre, men det er for kort til at de rekker å bli reine før vi skal inn igjen.
Så var vi så si hjemme igjen og kunne ta veien opp ved postkassene.
Home sweet home, takk for turen...