Den farlige hengebrua

 

Siden du fikk være med Blystadrunden rundt i går, så tenkte jeg å ta deg med runden om hengebrua i dag. Jeg kan ikke love deg at du får være med på en ny runde i morgen, men kanskje en til helga.

Bella, Hailey og Tessy fikk æren av å bli skikkelig skitne i dag. Det er skikkelig vårfølelse langs veien da søla skvetter rundt ørene på en når en går. I fjor freset de opp oljegrusen på veien på andre siden. Det ble ikke lagt noe nytt dekke, så der var det rimelig klinete i går.

I går ble det tur etter middagen og enda skein sola nesten helt til jeg var hjemme igjen. Det er bevis på at det er på rett vei nå. Snart blir det varmere og varmere også. Snart er det sommer!

Det rare var at vi ikke møtte en levende sjel på denne runden. Det er veldig sjelden, stort sett så møter en en eller annen.

Det er en trivelig runde som tar en times tid. Jeg liker best å gå en runde, slike fram og tilbake turer er litt kjedelige å gå. Men de er greie som en avveksling.

Så fortsatte vi på grusveien som går over jordene. Der var det også veldig lite is i veien fortsatt. Men skikkelig sølete, tiltross for at vi holdt oss på siden av veien.

Det er stor forskjell fra sist jeg gikk der, da var det forholdsvis frosset i bakken. I går var det skikkelig sølete.

For å ta en kort oppsummering, så ble det egentlig våtere og våtere etter hvert som vi kom over jordene.

Nå er det nok en stund til jeg skal ta meg denne runden igjen. Det må nok tørke opp litt før det er noe vits i å gå her.

Så skal vi forsere et gårdstun. 

For å komme hjem må vi under jernbanen og over riksveien.

Når vi skal krysse riksveien er det viktig å se begge veier, både til høyre og venstre så vi ikke blir overkjørt.

Den berømmelige hengebrua som kommunen har stengt, til tross for at de ikke vedkjenner seg noe eierskap til den. Tror alle fortsatt bruker den like iherdig som tidligere.

Nok en gårdsplass skal forseres.

På måsasia er det fortsatt slaps på vien, så det er håp om at de får av seg noe søle, men slett ikke alt.

Siste kilometerne hjem er potensielt en vandring inn i solnedgangen.

Det er mange lange strekker på denne runden, du går praktisk talt i en firkant.

Siste strekka hjem er det snøføre, men det er for kort til at de rekker å bli reine før vi skal inn igjen.

Så var vi så si hjemme igjen og kunne ta veien opp ved postkassene.

Home sweet home, takk for turen...

Blystadrunden

 

Jeg og Bella fortsetter nedstengningen av kommunen ute på vift vi da. Ut på tur er det ikke noe forbud mot. Man må faktisk ha litt frisk luft om dagen etter en lang dag inne på jobb. Når man kan slå det sammen med litt sosial omgang så er det en vinn vinn situasjon. 

Silje og Jäger har vi vært på tur med tidligere også, men det er en god stund siden sist. Nesten et helt år fant vi ut etterhvert. Beinet til Silje er bedre, så nå satser vi på en ny runde rundt på Sokna neste uke også. I går ble det Blystadrunden "feil vei".

Det blir liksom det når man pleier å gå den en vei når vi går sammen med Virre, som vi går oftere tur med. Men Silje bor i andre enden av runden, så da er det mer naturlig å gå andre veien. Vi møtte ei med en elghund når vi var nesten halvveis. Vi stoppet og slo av en prat med de også. Hun ble litt engstelig når hun så Bella komme, men hun ble godtatt av elghunden med en gang. Hvem liker ikke Bella? 

Holken var forsvunnet og det var en mykere slushvariant, eller som her helt bar asfalt. Det fine med denne runden er at der er både landlig over jorder og gjennom Sokna sentrum for sosialiseringen sin del.

Biler, fotgjengere og stort sett en og annen hund.

Når vi kom opp til kirka så var det store smeltedammer på gangstien, så da ble det drikkestopp.

Jäger ville gjerne leike, men det fikk vente til vi var tilbake til bilen. Han ble nok skikkelig sliten i går kveld, for jeg fikk en snapp av Silje av en som lå strøken og skikkelig koset seg i sofaen.

Silje liker også å ta bilder, så det ble litt mimring om flotte bilder vi hadde tatt og at vi ikke hadde med kamera på turen nå. For sola som skinte på fjelltoppen i det fjerne kommer slett ikke til sin rett med en skarve mobil. Kanskje jeg får lurt med meg Silje på fototur når det blir bart i terrenget...

Kveldshimmelen over Furumoen

Så slapp jeg Bella så de kunne leie en halvtimes tid før vi dro hjem igjen. Takk for turen!

Huginhallen

Juhuuuu endelig tur med Kjersti igjen. Kjersti har alltid godbiter i lomma si. 

Det er en stund siden jeg og Kjersti avtalte å møtes denne helga for å lufte disse småjentene litt. Etter litt tenking så fant vi ut at vi skulle møtes innerst på Eggemoen. Der var det mindre sjanse for å møte noen andre, så da kunne vi satse på at de kunne løpe løse så de fikk leika litt. Siden vi hadde vært på endel enduroløp denne stien, så visste vi at vi kom opp på skytebanen.

Bella er først ute av bilen og er spent på hvem Kjersti har med seg i dag.

Stor er gleden ved at det er Frida som er med.

Når hundene skjønte at de ikke skulle ha bånd på seg så tok de helt av en liten periode.

Det var ikke langt oppe i stien vi hadde kommet før den delte seg, så vi valgte Hovseter. Vi kom vel ikke til Hovseter som jeg la merke til i alle fall. Vi endte opp på Huginhallen. 

Jeg og Kjersti var jo litt etter disse jentene oppover bakken, så de kom stormende nedover for å kikke på hvor vi var og hva vi egentlig somlet med.

Frida hadde litt behov for å avkjøle seg så det ble skikkelig rulling oppe i bakken der.

Etter utallige runder opp på denne lille knausen hvor disse jentene aldri var der samtidig. Kjersti forventer en lettere utredning på denne seansen, men det endte opp med at Kjersti måtte opp på steinen også. Lettere tilbaketrukket holdning for ikke å bli med på bildene.

Du verden så langt en kommer med godbiter, og Kjersti har alltid godbiter i lomma. Det er en ting Bella lærte veldig tidlig. Så jeg tror Kjersti kunne gått lydighet med Bella i en konkurranse uten problemer. Når Kjersti sier Frida, så kommer Bella. For da er det utdeling av godbit.

Så var det fritt fram og vi kunne fortsette videre oppover. Vi hadde håp om litt utsikt, men var ikke sikre da ingen av oss hadde vært der tidligere. Men det kan jeg avsløre allerede her, nei noen utsikt ble det ikke på turen.

Men en dose med fart og spenning fikk vi.

Det er godt når våren har kommet såpass langt at en kan gå hvor en vil uten truger og ski. Vi snakket litt om truger, siden Kjersti selger slike ting. Men jeg har liksom aldri blitt fristet av slike saker. Holder med ski for meg egentlig.

Frida var ikke i poseringshjørnet i dag, men det ble da noen bra bilder av henne når hun egentlig ikke fulgte med.

Hun er pen da, så synd at alle utstillinger er avlyste utover våren.

Speider etter godbit

Vi skjønte at vi nærmet oss toppen og skytebanen som ligger ved Vestre Buttentjern.

Det ble litt mer snø og noen rotvelter mot toppen, men når vi først hadde kommet så langt så tenkte vi å ta den andre stien ned igjen så vi slapp å gå opp og ned samme tråkket. Vi så ekorn og spor etter både rådyr og harepus på turen.

Det var lettere glatt til tider også, så vi måtte se oss litt for når vi gikk. Men vi klarte oss uten fall noen av oss på turen på søndag.

Det var litt av ei storstue de hadde satt opp på toppen der.

Blir sikkert bra der når de blir ferdige utenfor også.

Etter å ha fulgt veien et lite stykke nedover fant vi der stien skulle gå nedover så vi kom igjen nederst på den stien vi hadde fulgt oppover. Det var bare å jumpe over brøytekanten og håpe at det ble litt mindre snø riktig så snart.

Hundene hadde det ikke riktig så travelt lenger og holdt seg for det meste på stien nedover.

Vel nede på veien igjen og like rundt svingen til der vi hadde parkert bilen sjekket vi avstanden. Turen var på 7 kilometer og det meste i solskinn, så jeg kjente jeg var litt varm i kinna når jeg skulle legge meg om kvelden.

Juhuuu vi skal på tur på søndag også!

* *

Gems weekly photochallenge #11

 Ukens ord er Beröra

Takk til Susanne som har denne fotoutfordringen gjennom året. I år er det verb. Man skal jo oversette de fra svensk før en har en viss ide om hva en skal poste bilde av. Jeg synes jeg klarer meg ganske greit jeg.

* *