Når dette er utsikta mot dit vi egentlig skulle følge stien etter første scanning av stolpen på parkeringa. Når man er på stolpejakt legger man en plan for å ta stolpene i riktig rekkefølge, så man slipper å gå samme strekke mange ganger.
Det viste seg at den lille biten der var det eneste stedet med snø som virket forholdsvis dyp, så etter en liten justering så ble det en runde på ei mil og plenty nye scannede stolper.
Det var en litt våt og sleip runde, så jeg var glad jeg og Hilde valgte å ta denne rett etter jobb, så jeg slapp å få så våte møkkete hunder i bilen. De har fått mange og lange turer disse dagene med fri, så en hviledag har de ikke vondt av.
Vi fulgte skiløypa et stykke. Jeg har vært der noen ganger, men ikke akkurat der vi gikk denne dagen. Jeg har ikke lagt merke til at det er så mange vann der.
Telefondekningen kom og gikk litt på runden, så det ble noen offline scanninger før vi var tilbake i bilen.
Vi fant raskt ut at det var lurt å sjekke at det ble huket av for stolpen før vi gikk videre. Tror det ble 3-4 offline stolper på runden for min del. Hilde hadde ikke så mange, hun var litt heldigere med signalet enn meg.
Vi kom forbi mange idylliske små tømmer ved små skogstjern.
Vi fant vel egentlig ganske raskt ut at joggesko ikke var riktige skovalget i dag.
Store gamle steinmurer som stien gikk over. Om de en gang hadde en funksjon som demning eller bare ei bru over et vått område er ikke så godt å si,
Det er godt skiltet i området om du veit hvor du skal.
Olavsbrønnen på Retthella. Norges helgenkonge, Olav den Hellige, vokste opp på Ringerike. Han døde i slaget på Stiklestad og ble gravlagt i Nidaros. Ganske raskt etter at han ble helgenforklart begynte pilegrimmer å strømme til. Ikke bare skulle de til Nidaros, men mange ville også til Ringerike for å se bygda hvor han vokste opp. Fra Oslo og distriktene rundt Oslofjorden dannet det seg derfor raskt en pilgrimsvei over Krokskogen til Ringerike. Før Svartedauden gikk pilgrimsleden trolig opp Lommedalen over Retthella og ned til Grøndokka. Etter Svarteduden ble den lagt om og gikk over Midskogen og ned Nordkleiva. I dag er det to Olavskilder på Krokskogen - en på Retthella og en på Midtskogen. Kilden - eller rettere sagt brønnen - på Retthella er derfor trolig den eldste av dem, sagnet om denne kilden er antakelig fra tiden før Svartedauden.
I følge sagnet ble denne brønnen til en gang Kong Olav (Den Hellige) skulle vanne hesten sin her. Kongen senket bare bøtta ned i fjellet, og da kom det vann. I fjellet ved siden av brønnen er det også merke etter hestehoven. Mange mener at vannet i denne brønnen aldri fryser. I realiteten er brønnen og merket etter hestehoven to små jettegryter i fjellet. Brønnen er ingen kilde, men fylles av regnvann eller med vann fra bekken som renner forbi.
Retthella. Et av de mest interessante setersentre på Krokskogen. Her ble det setret fra 1600-tallet. I "En jegers erindringer", som var den første bok om friluftslivet i Norge (Bernhard Herre, 1850), heter det: "Hver gang Sannet Olaf foer gjennom den vilde Skov og kom hit, red han like opp til Seteren for at vande sin Ganger." Ifølge sagnet traff Olav den Hellige også huldra her. Hole historielag forteller: "Retthella er ei setergrend som ligger i lia ned mot Retthelltjern ca. 2 km nordøst for Krokkleiva.
Dette var seter for flere gårder på Røyse: Hundstad, Mo, Libakke, Svarstad, Fjelstad, Hafnor og Ullern. Noen av disse gårdene var oppdelt i flere bruk, slik at i alt 10 bruk hadde seter på Retthella. I 1936 ble et felles størhus for alle 10 gårdsbruka tatt i bruk. Retthella skal være den setra på Krokskogen som var lengst i bruk. Det var seterdrift her helt frem til 1972. Setra har trolig navn etter flate (rette) heller eller svaberg som det er mye av her." Det var Olga og Martin Nordlie fra Haugsbygd som holdt ut lengst med setringen, og de ble de siste seterfolk på Krokskogen.
Rett bak setervollen fant vi stien videre.
Har du gått litt i skauen så veit du akkurat hvor sleipe sånne stokker er.
De fleste bruene var av bra forfatning
I Tavleskaret på Krokskogen var det en trefning mellom norske og svenske soldater 16. april 1716. Etter det ga Karl 12 opp forsøket på å ta Norge. Det er satt opp en minnetavle der trefningen fant sted.
På dette stedet falt 28 svenske dragoner og 3 norske soldater i en trefning 16. april 1716. Dragonene var en fortropp til en hær bestående av 1000 soldater ledet av den svenske Kong Karl XII. Slaget her sto noen uker etter at svenskene var blitt grundig slått ved Gjellebekk Skanse i Lier, og satte punktum for dette forsøket på å invadere Norge. I skaret der slaget sto ble det kort etter reist en minnetavle. Stedet heter derfor nå Tavleskaret. Den opprinnelige tavlen som sogneprest Daniel Ramus i Norderhov fikk satt opp er borte, men en replika ble reist i 1997.Det fortelles at noen år etter slaget ble benrester og andre levninger samlet inn og begravet i "Svenskehjørnet" på kirkegården ved Hole kirke.
Så var det straka vegen tilbake til Kleivstua for å ta den siste stolpen på Dronningens utsikt.
Dronningens utsikt har jeg vært på stolpejakt tidligere.
Hver gang tenker jeg, hvem går ned hit egentlig. Ikke for utsikten i alle fall.
Kleivstua