Kalvekos i skauen

Disse herefordkvigene som går på eget beite står alltid på rekke. Tror knapt jeg har kommet noen gang jeg som det ikke er orden i rekkene. Da må en eller to av dem ha lagt seg for å drøvtygge litt.

Når jeg kom for å se til dem på fredag hadde de jammen kommet seg på andre siden av bekken. Jeg så ikke noe til dem når jeg kom og parkerte i veikanten, men når jeg ropte på dem så kom de dundrende ut av skauen. Det knaket i kvister og de kom i forholdsvis stor fart,

Jeg har jo fremdeles ikke med noe til dem, så de startet ganskeraskt opp med spising igjen.

Sommeren er ennå lang for disse. De har flere måneder på å kose seg ute og spise gress på jordet.

Man står nå der å snakker litt med dem for å se at alle har det helt fint. Denne gangen dadd de ikke å gå helt fram til gjerdet for å få litt kontakt. Nei nå var det mat for alle pengene for alle sammen.

Jeg tok en tur innover for å se etter de andre også. Man må passe på når sporingen viser at de er nære veien. Skauen er forholdsvis tett, ikke så fristende å gå mange kilometer da for å lokalisere kuene. På fredag hadde jeg flaks, da kom de tuslende en etter en.

Når jeg sto der midt i veien kom det en sølvgrå bil med ei gammal kjerring. Hun hadde det tydeligvis ekstremt travelt. Hun lå på tuten hele tiden for å få dem ut av veien så hun kunne passere. Jeg må innrømme at tanken streifet meg å ikke flytte min bil. Da måtte hun faktisk bare stått der.

* *

Det virket nesten som de var vant til at biler tutet på dem, for de kunne ikke brydd seg mindre. 

Kalvene har vokst mye siden de ble sluppet på beite. Trivelige og nysgjerrige. Til en forandring så var hele flokken forholdsvis samlet. Først møtte jeg en enslig ku som sto i veikanten. Stoppet og snakket litt med henne da, lurte på hvor hun hadde gjort av kalven sin.

Jeg fant ut at jeg skulle kjøre litt til, for det skulle vær flere kuer like i nærheten.

Rett rundt svingen var det en gjeng med bare kalver. Jeg ble stående for å se om det dukket opp noen mødre til denne gjengen. Jeg hadde ikke ventet lenge før det buldret og braket i skauen. Så kom de sigende resten av flokken.

* *

Det var ganske mange som dukket opp etterhvert, så jeg tror jeg fikk sjekket hele flokken. Jeg telte 10 kalver, men de hadde bare 9... enten var det en som hadde joinet flokken, eller så var det en som hadde tatt seg en runde og blitt telt to ganger. Jeg får telle neste gang jeg ser dem også.

* *

Det blir nemlig ikke siste gangen jeg ser disse før vinteren og de skal tilbake i fjøset sitt.

Kuer er veldig sosiale dyr og står du og ser på dem en stund er det mye fysisk kontakt dem i mellom.

Jeg kjørte bort i veikrysset for å snu bilen. Der sto jammen den siste kua og ventet.

Kuene setter nok pris på litt vått og kjøligere vær, da er ikke fluene så iherdige.

Det er litt rart, de tusler fram og tilbake langs veien med noen avstikkere til skogs. Det gjør dem veldig forutsigbare. Vent noen dager og de er tilbake på samme stedet. 

For en fin sommer, henge rundt med en haug av andre kalver og få en sup melk når det passer seg.

Så kommer resten av kompisene joggende.

Jeg holdt avstand til kalvene, for det er det man skal når man møter kalver i skauen uten at eieren til kuene er med. Det er et sterkt morsinstinkt å passe på og forsvare ungen sin. Det er naturlig adferd. De som ikke stiller opp og støtter ungen sin, forsvarer dem mot hver minste fare... de er vel ikke skikket til å inneha tittelen foreldre. Er de vel?

En av de voksne er aldri langt unna

Jeg vil vel si jeg er akseptert av flokken når jeg er mellom kalvene og kua og kua forsetter å spise. Eller så stoler den på at kua bak kalvene holder oversikten og sier i fra om noe ikke er greit.

Du får klikke på de tre filmene jeg har satt inn, så får du stemninga i skauen.

Kalvene begynte å leike litt opp og ned skråningen mot veien.

Når jeg kjørte ut igjen fra skauen hadde kvigene lagt seg på toppen av jordet. Der hadde de full oversikt.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Min humleverden

Med så mange humlearter i Norge, rundt 14 % av alle humlearter i verden finnes i Norge. Humler og andre bier, men også andre pollinerende insekter som sommerfugler, biller og blomsterfluer, er nødvendige for at blomstrende planter skal kunne formere seg. Særlig biene har stor økologisk og økonomisk innvirkning på grunn av sin viktige rolle i pollinering av planter.

Humlene er fredelige insekter som gjør stor nytte for pollinering av planter, men plages de, så kan de stikke som bier og veps. Av og til kan de bygge bolene sine inni husvegger. De fleste humler er sosiale insekter og danner samfunn. Det betyr at de bor sammen og har ulike oppgaver gjennom livet. Dronninga har en helt spesiell jobb og det er å starte et bol helt på egen hånd uten hjelp. På våren har dronninga alle oppgavene som vanligvis fordeles på humlearbeiderne (barna hennes) utover sommeren, og høsten.

Humler er en slekt av insekter som sammen med blant annet honningbier utgjør insektfamilien langtungebier. De fleste humler danner kolonier som består av en dronning og flere arbeidere og regnes dermed som sosiale bier. De er viktige for pollinering av både ville blomster og mange kulturplanter.

Insektene er tallrike og til stede i nesten alle økosystemer. Uten insektene vil prosesser og funksjoner i naturen bryte sammen. Mange insekter, som for eksempel bier og humler, er pollinatorer. Dette betyr at de spiller en viktig rolle i bestøvningen og reproduksjonen av mange planter.

Det er en høy andel truede arter blant pollinerende insekter generelt, særlig blant bier og humler. Hele 17 % av villbiene og humlene er truet og nesten 31 % er på Rødlista. Hjelp humlene med å bygge din egne humlekasse.

Arbeidere og hanner lever vanligvis fra et par til rundt 5–6 uker, men det er mange farer de må passe seg for. Både dronninger og arbeidere, som utgjør hver sin såkalte kaste av hunner, har stikkebrodd. Imidlertid er humler fredelige og stikker bare hvis man klemmer dem eller roter i bolet.

For at en humledronning skal lykkes med å bygge opp et samfunn (en koloni med utgangspunkt i et bol) og få fram nye dronninger, er det en del som må klaffe: Det må være rikelig med riktige typer planter i omtrent en kilometers radius rundt bolet fra dronningen etablerer seg i april–juni og til de nye dronningene hun får fram i siste kullet har gravd seg inn for vinteren (vanligvis en gang fra slutten av juli til september). Det må i tillegg være en lagelig bolplass i området. Svært ofte tas gamle musebol i bruk. Noen arter av humler vil ha musebol under jorden, og andre oppå bakken. Man kan lage spesielle kasser som humlene tar i bruk som bolplass. I tillegg må det være en gunstig overvintringsplass for de nye dronningene, som skal ligge i dvale i 8–9 måneder.

Humler og andre insekter har ikke lunger slik som oss mennesker. Isteden har de tynne luftrør som leverer luft direkte inn til riktig plass i kroppen. Luftrørene har små hull ut av kroppen som er plassert i kanten mellom stripene på på bakkroppen. Hvis du ser en humle stå og riste på bakenden så den trekker seg sammen som et trekkspill, er det ofte humlen som puster. Humlene har en slags blod, men ikke rødt blod og tykt blod slik som oss. Isteden har de en kroppsvæske som vi kaller hemolymfe, og den flyter fritt i hele kroppen!

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Er det sommer eller?

 Sommervarmen lar vente på seg. Innimellom skinner sola, men varmt er det ikke. Det kommer en isende kald vind, så det er greit med langbukse og genser med lange ermer. Gjerne ei jakke i tillegg. På fredag kom Patran en tur hjem for å være i helga.

Det er plenty av bugnende blomsterenger i år. Det er stor variasjon av blomster langs veikantene.

Når jeg kom hjem etter jobb og beitesjekk så var det hundenes tur til å få ut litt energi. Da ble det en tur oppe i havna før jeg startet på middagen. Må jo ha noe godt når Patran kommer hjem.

Jeg så på nettet tidligere denne uka, at noen hadde funnet blåbær i skauen. De var små og sure ennå, her i det minste. Men når ting begynner å bli modne, da er det straks høsten.

Men det er ikke veldig lenge til de er modne tror jeg.

Når men ikke har tid til å gå en times tur er det veldig greit med et område med skau som er gjerdet inn.

Hadde tenkt å få til noen gruppe bilder av dem, men det er ikke så enkelt når Varga har litt mauer i rumpa når hun er på spennende steder.

Det ble da noen brukbare bilder av Varga i lyngen. Hun er blitt stor jente nå, nesten voksen. I allefall ten-åring. Hun har en tendens til å gnage på ting hun ikke får lov til, ende hun har golvet fult av sine leiker.

Snart så kommer de ikke til å ha tid til poseringer, da kommer de til å plukke blåbær av riset selv og lukke ørene.

Aller helst skulle hun vært først, sist og alle steder samtidig. Hun liker ikke å kanskje gå glipp av noe.

Varga trenger poseingstrening

Bella hadde tatt seg en tur ned i bekken, da måtte hun løpe for å ta oss igjen.

Når vi kom ned igjen fra skauen tok vi en runde i blomsterbedene. Der summet humlene og sommerfugler flakset fra blomst til blomst.

Disse blomstene forble urørt da jeg klippet plenen. Humlene trenger dem.

Nydelige Bella sitter å venter hun da til jeg blir ferdig med å ta bilder.

Når jeg var ferdig med å ta bilde av hundene, så ble det blomstene i hagen sin tur.

Ei av squashplantene kommer med 7 blomster.

Det var så mange modne jordbær at jeg måtte gå inn etter noe å plukke i.

Sukkererter, jordbær og tomater som er modne.

Selv om været ikke er av det aller beste, så blir det noen solnedganger.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Utmarkssjekk av storfe

 

Siste henting i barnehagen før det er ferie for Sofie. Jeg må jobbe litt til før jeg kan ta neste ferieuke. Siden jeg skal se etter disse dyrene som har hele utmarka å boltre seg på, så må man til skogs for å sjekke hvordan de har det. Det var ei som var litt i hundre når vi fikk se den første kua når vi snegles oss innover i skauen.

Med smal vei og for en gangs skyld var jeg på helt ukjente stier. På veien innover til Ellingseterkoia fra Flismoen var det veldig fint innover. Helt ypperlig om du er glad i sykling kan jeg tenke meg. 

De første kuene holdt til i veikanten ved Flismoen. Lå skikkelig og koset seg i sola. Når man er liten og sitter fastspent i barnesete så ser man ikke mye. Da er det godt å slippe løs så en får henge ut av vinduet for å hilse på vennene sine.

Noen kunne ikke brydd seg mindre om oss.

Det er mye vann i skauen nå, så graset gror. De trenger ikke akkurat å gå milevis for å finne noe å dytte i fjeset.

Tittet på bilen og bare håpet at vi kjørte videre så de slapp å flytte på seg.

Der er veldig kjekt med nofence appen på telefonen, da er det bare å tråkle seg fram til dyra. Flokken var delt i tre, nesten fire. Alle langs veien innover, så det var bare å fortsette å snirkle seg fram med observatøren på midtkonsollen. 

Så møtte vi en gjeng til, da var det peking og gestikulering og ku ku ku!

Kalvene hadde ikke lyst til å passe seg fra veien. Selv om det var god plass på begge sider, så ville de helst holde seg midt i veien.

Det virket som det var greit for Sofie å bare titte uten å få klappe dem denne gangen. 

Den innerste flokken vi var til hadde tettet hele veien når vi var på vei tilbake etter å fått snudd. Det var noen kuer lenger inn også, men jeg har liksom ikke noen høy pickup, så jeg valgte å ikke teste ut sølepyttene mellom noen store steiner midt i veien. Det er ikke der man har lyst til å kjøre seg fast liksom. Det var plundresamt nok å finne et egnet sted å snu.

Jeg kvier meg ikke for å rygge jeg, men mange kilometer på en smal grusvei som bukter seg innover i skauen... nja greit å få snudd da.

Vi sto lenge og tittet på dem på veien tilbake. De hadde jo allerede flyttet seg en gang så vi kunne passere, så da fikk de ha litt fred en stund.

Sofie hadde nok aller helst sett at vi gikk ut av bilen, men jeg tenkte det var best for henne at hun var litt beskyttet. Kuer kan fort stimle litt sammen om de tror vi kommer med noe godt til dem. Siden det var så mange kalver der også, så er det helt greit at vi ikke gikk ut, tenker jeg. Når man sitter og titter så ser man også lettere om det skulle være noe med noen av dyra.

Erfaringsmessig så står de ikke rolig lenge om gangen, om de ikke har lagt seg ned for å drøvtygge. Så litt tålmodighet så blir det litt gloppe på midten.

Etterpå dro vi til koppelammene og foret dem med høy, sjekket vannet og så at alt sto bra til med de andre sauene. Dette må være den triveligste sommerjobben en kan tenke seg. 

Over 1000 storfe får skade eller dør som følge av metallbiter i fôret. Totalt unødvendig, og løsningen er enkel: pant boksen! Bønder gjør det de kan for å fjerne søppelet fra jordene. Likevel ble det rapportert over 1000 tilfeller blant storfe av skader fra å spise skarpe gjenstander i 2023. Bondelaget lanserte i 2020 kampanjen «Pant boksen» med et mål om å få slutt på søppel og tombokser som blir slengt i veikanten. De som kaster fra seg søppel tenker nok ikke over hvilke følger det kan få. Tombokser som ender opp på jordet, kuttes opp i små biter når gresset slås og havner i fôret til dyra. Med denne kampanjen ønsker vi å øke oppmerksomheten hos folk som ferdes langs veien.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*