Jeg får varsler når det skjer noe på viltkameraene, men jeg ser ikke hva som er filmet før jeg henter kortet i kamera. De siste dagene har det kommet ut av stilling og jeg har bare fått bilder av ingenting. Når jeg kom opp i skauen skjønte jeg hvorfor jeg bare har fått bilder av bakken.
SDM kortet var fult og batteriene tomme, så da var det bare å bytte ut og ta med kortet hjem. Jeg tenkte kanskje jeg fikk se hva som hadde dyttet kamera ut av posisjon. Men det var ingen bevis på noen av de 200 filmsnuttene av skygger på bakken som leet seg i vindværet, småfugler eller noe annet. Litt tusling av en elg på natta, som ligger nederst i innlegget. Går forbi og kommer tilbake om du ser hele snutten.
Oliver er med på runden oppe i havna og holder sånn passe avstand til Varga. Hun synes det er litt gøy å få han til å klatre opp i trærne. Jeg fortsatte stien som går langs gjerdet og der fikk jeg brått se noe som leet seg litt lenger bort.
Jeg stoppet opp og grevlingen kom diltene rett mot meg. Han hadde ikke sett meg eller hundene. Det var helt sikkert.
Ikke stoppet den med det første heller. Men brått stoppet den opp og forsvant under gjerdet og oppover i skauen.
Oliver kunne dilte med ned igjen og Hailey hadde heller ikke merket noe til grevlingen så det ut til. Bella og Varga var litt mer iherdig fram og tilbake langs gjerdet.
Bonden hadde en løslig plan på når han skulle slippe ut kuene fra fjøset. Når jeg hintet om at det kunne vært greit om jeg fikk bli med, siden jeg skulle ha ferie på tirsdag og dra til Bergen med Patran og Sofie. Jeg dukket opp på søndag og kuene ble satt i fanghekken for å få på seg nofence bjellene,
Slik ser en nofence bjelle ut som er til storfe.
* *
Ut av fjøset for første gang i år.
* *
Endelig venter 4 måneder frihet
* *
Våryre kalver
* *
Det ble mange runder på beitet før de roet seg.
* *
Noen dager på jordet for å venne seg til nofence, før de slippes i utmark.
Kalvene løper runde på runde på jordet. Kalvene er ikke så opptatt av mødrene sine som det lamungene er, når det løpes på jordet.
Kuene holdt seg i samlet flokk og løp rimelig raskt til å ha stått ganske rolig i hele vinter.
Tipper det er noen som er litt småstøle dagen etter.
Det virket som de holdt på med litt gjerdesjekking, for mødrene husker sikkert at de gikk i skauen i fjor sommer. Disse skal gå på jordet noen dager til de blir vant til nofencbjellene. Nofence fungerer som usynlig gjerde som gir kuene varsellyder. Stopper de ikke etter noen varslet får de et lite støt av strøm.
Kalvene bryr seg lite om de store og beiner på etterhverandre.
Det er forskjell både i farger og i størrelse på kalvene.
Litt synd det var spådd regn noen dager, da kunne de egentlig hatt godt av å stått under tak. Men øverst på beite er det noen trær, så de har både le og ly.
Beitet er delt i to, så kuene må på den øverste delen, så sauene kan komme seg ut av fjøset igjen.
De roet seg litt for å ta en pust i bakken, men det tok ikke lang tid før de var igang igjen.
Hvert dyr bærer en solcelledrevet GPS-klave. Du tegner virtuelle beitegrenser i mobilen, og dyra lærer å respektere dem i løpet av noen dager, for til slutt å reagere bare på lydvarselet. Systemet kjøres på GPS-satellitter og mobilnett. I områder med begrenset dekning holder HerdNet™ klavene koblet til hverandre. Ingen basestasjoner, ingen nedgravde kabler, ingen komplisert oppsett.
De virtuelle gjerdene fungerer så lenge klaven er ladet. Det trenger ikke mobilnettet for å holde dyrene dine innenfor. GPS-signaler fra flere satellittnettverk holder gjerdet aktivt til enhver tid, selv i områder med dårlig eller ingen mobildekning. Mobilnettet brukes kun til å sende oppdateringer til og fra telefonen din.
Gleder meg til å følge disse ute i skauen i sommer når jeg skal se etter dem. Bonden og bondekona skal jo forhåpentligvis ha litt ferie i sommer. Da er det bare å drive litt oppsøkende virksomhet for min del. Jeg må si jeg trives med denne sommerjobben som jeg har på 7. sommeren nå.
Når man tenker tilbake så er 2020 veldig lenge siden. Det har vært en læringskurve år etter år. Mye av tiden er dokumentert på bloggen her. I starten var det kun sauer, nå har jeg begynt å bli ganske dreven på herforder også.
Utmarksbeite er avgjørende for norsk matproduksjon, dyrevelferd og naturmangfold. Det gjør oss i stand til å utnytte landets enorme utmarksarealer (ca. 95 % av Norges areal) til å produsere høykvalitets kjøtt og melk, uten å konkurrere om arealer som kan brukes til menneskemat.
Ved å slippe dyr på utmarksbeite omdannes fornybare ressurser (gress, urter og løv) til mat. Siden dyrene spiser i naturen, er man mindre avhengig av importert kraftfôr, noe som styrker norsk matvaresikkerhet.
Mange sjeldne planter og insekter er helt avhengige av at beitedyr holder landskapet åpent og spiser unna gresset. Ifølge Norsk Sau og Geit, er beitemark blant de mest artsrike naturtypene vi har, og hele 24 % av rødlistearter er avhengige av husdyrbeiting.
Dyr som går ute i utmarka får mosjon, et variert kosthold og utløp for naturlig adferd. Dette gir generelt mer robuste og sunnere dyr. Forskning fra blant annet Agropub antyder at metanutslippene fra drøvtyggere kan reduseres når de beiter på naturlig utmark fremfor å spise ensilasje og kraftfôr innendørs.
Velkommen til en ny beitesesong i Vemes dype skoger...
Kuene skulle slippe ut av fjøset på søndag og da måtte sauene inn i fjøset igjen først. Kunne lett gått litt hardt ut over lamungene om kuflokken kom trampende rett over dem. Det er ikke til å komme fra at det er litt fart når de slipper ut for første gang på våren.
Mumi skulle prøve seg sammen med bondekona. Så de gikk øverst på jordet for å komme bak sauene.
Sauene sto og tittet på dem, mens de gikk oppover veien.
Det blei tid til en liten matpause til og med. Nå er lamungene blitt så store at de nesten må ligge på magen for å komme lavt nok.
Mumi går systematisk til verks
Sauene legger på sprang, de skjønner veldig godt hviken retning de skal.
Til og med de innerst på beite blir med nedover.
Lamungene holdt seg tett inntil søya.
Det er ikke alle som har fått med seg at det var samling på gang.
Men Mumi er mest som et snikende ullteppe i ytterkanten av flokken.
Hun er blitt veldig flink siden sist jeg så henne gjete.
Det er ikke enkelt å få med seg en stor flokk inn i fjøset igjen, nå som de har fått smaken på beitelivet.
Hun får beskjed om å vente, og hun venter til ny ordre blir gitt.
Ganske ivrig, så det er ikke alltid like enkelt å ikke løpe etter. Men det gikk stort sett greit.
Så nærmet de seg grinda og det ble kø foran luken i veggen.
* *
Mumi er litt eldre enn Varga og her viser hun hvor flink hun har blitt til gjeting. Å ha sauehold uten hund må være mye slit og frustrasjon. Ja for sauer er ikke så flokk dyr, annet enn de løper i hver sin retning om de finner det for godt.
* *
Når det fremdeles er igjen en gjeng nederst på jordet, ja så må noen benytte anledningen til å stikke ut fra fjøset igjen.
Her har jeg ryddet plass til fremtidig date partner. Blomster er allerede fikset, så det holder å møte opp til avtalt tid. Kan bli hyggelig med tur i fint vær.
Neida, jeg fikk blomster av Kenneth og Ingrid når jeg hadde passet Ludvig noen timer lørdag kveld. Patran hadde lånt med seg Sofie til Horten, så da benyttet de anledningen til en tur på byen for å spise en bedre middag.
Jeg og Ludvig storkoste oss en fire timers tid vi. Det gikk mye i spising og soving, men når det var bleieskift så var det skravling. Skikkelig mye skravling til den store gullmedalje.
Jeg tror ikke helt han skjønte at det var han som var gutten i speilen.
For han kikket veldig når jeg var ved siden av han og jeg var i speilen samtidig. Da ble det mye titting fram og tilbake og veldig lite prating.
Skikkelig alvorlig ble han da, og det er det ikke ofte han er.
Så etterpå at jeg godt kunne ha pusset speilen på badet før jeg knipset løs i vilden sky.
Små gutter er ikke våkne så lenge av gangen, og når man har tørr bleie, og fylt opp magen med melk. Da er det bare å rape litt, finne smukken og kose seg i armkroken.
Det er ikke ofte han ligger på armen min, så da er det bare å benytte anledningen for litt skikkelig bestemorkos. Som regel er jo Sofie i nærheten, da må jo hun få oppmerksomhet også. Nå kunne jeg kose meg bare med han. Små babyer som grynter fornøyd og puster tungt i dyp søvn. Da koser jeg meg da.
Noe mer uskyldig enn små babyer finnes ikke. Håper han vil sette like stor pris på meg når han blir litt eldre som det Sofie gjør.
