Hviledag... funker ikke det veit du

 

Ja jeg skulle ta en rolig dag, og jeg klarte det halve dagen i det minste. Men så lettet tåka og det fristet jo litt å lufte hundene, i og med det er siste arbeidsuka før juleferien.  Jeg leste ut boka mi, før jeg lempet hunder i bilen og satte kursen mot Sokna. På Sokna skinte sola nesten gjennom tåkehavet, så da ble valget Strømsoddbygda som ligger litt høyere i terrenget.

En innskytelse så ble det til at jeg stoppet ved Understryk, Der var det minimalt med tåke og sola prøvde å skinne litt.

På denne siden av elva har jeg aldri gått tur tidligere, så her var ukjent terreng for meg.

Det var noen bilspor innover i furuskauen. Jeg fulgte disse, for jeg lurte på hva jeg ville finne i andre enden.

Tåka gir seg ikke helt og sola slipper ikke helt til. Men tur fikk vi.

Så stoppet veien og vi kom ned til en åpen plass rett i vannkanten. Her kunne det egnet seg veldig bra for hengekøyetur på våren.

Isen hadde lagt seg, men den var mest sløsh, så den holdt vi oss unna.

Varga prøver seg, og jammen gikk det greit.

Vi fortsatte langs vannkanten til vi kom til en bekk. Den var så brei at det ikke nyttet å hoppe over og isen stolte jeg ikke på.

Hailey tok dagens bad, så da var turen optimal for henne.

Sola på vei ned, ennå klokka ikke er blitt ettermiddag engang.

Det er godt å kjenne sola varme når man er ute midt i desember.

Det har ikke vært for mange nydelige dager i det siste.

Noen dager med kuldegrader dag og natt, så hadde det blitt en flott skøyteis her.

Vi nådde bekken med overvann og Varga tråkket gjennom til tider, så da hadde nok jeg blitt skikkelig våt på beina med mine tursko.

Da var det bare å snu da. På veien tilbake fulgte vi vannkanten tilbake til bilen.

Bella storkoser seg også. Nå har de skjønt at jeg er litt tilbake i turmode, så er det bare å håpe at beinet ikke blir for vondt dagen etter.

Det har vært en underling vinter så langt. Og sjekker man ut langtidsvarslet så ser det ikke bedre ut. Ikke noe håp om skiføre til jul på jordene her i alle fall, man må på fjellet. Før jeg skal dit på ski, så må kneet være helt bra igjen.

Tåka kom mer og sola forsvant litt mer.'

Speilinger i vannet gir litt kveldsstemning.

Nyte dagens siste solstråler

Varga er stadig flinkere på poseringer

Bella er nydelig 

Vel tilbake til bilen så kjørte vi hjem

Huset ved elven

 

Huset ved elven er et engasjerende familiedrama fra en nydelig eiendom midt i den vakre engelske landsbygda. Familien Sorrell inviterer til bryllup i det store huset i Somerset. Den praktfulle eiendommen har en idyllisk hage som leder ned til en elv. Men den fargerike familien, med sine tre voksne døtre, gikk egentlig i oppløsning for flere år siden. Jentenes mor er en berømt forfatter som har hatt skrivesperre i mange år, og hun er i dyp konflikt med sin yngste datter. Jentenes far har forlengst forlatt sin kone og startet et nytt liv. Hva er det som har ødelagt denne en gang så lykkelige og kreative familien? Når de kommer sammen for første gang på flere år for å feire bryllup, blir familiebåndene strukket til bristepunktet. Hemmeligheter og misforståelser kommer for en dag, men det er ikke alt som tåler sannhetens lys.

Det var litt langtrekkelig i starten,  Små hendelser blir hauset veldig opp, Ting blir liksom så veldig mye mer enn nødvendig. Men sånn er det i mange bøker. Enten har forfatteren liten livserfaring og synes småting egentlig er kjempestore, eller så tenker de annerledes enn meg.

Virket som forfatteren ville ha med mest mulig hendelser, så den røde tråden i boka ble ganske tynn til tider.

 

Kolleputt

 

Om det var lurt med tur fra Halvassbrua til Kolleputt i dag vet jeg ikke. Men det var lurt for hundene sin del i det minste. Jeg får litt mark i rumpa av å holde meg i ro, det ligger liksom ikke helt for meg. Men jeg måtte gå et sted hundene kunne være løs, et sted det ikke var ulent og ikke glatt. Vi endte opp med veien til Kolleputt, der snøen lå urørt.

Jeg hadde med meg fotoapparatet, for jeg hadde bare tusletempo og hundene trengte virkelig å få løpe som de ville.

Det var tåke, men noen glimt av blå hummel ble det. 

Det var nok å snuse på der. Det var en rev som hadde gått foran oss i veien. Hundene løp både frem og tilbake, så de fikk over dobbelt så lang tur som det jeg fikk humpet meg av gårde. 

I følge Hailey er ikke badesesongen over ennå. Det ble mer enn ett bad også.

Mye is i grøftene, men jammen er det veldig bløtt fremdeles. 

Det var ikke alle steder som bar preg av varmegrader. Noen steder hadde istappene holdt seg.

Elva hadde ikke antydning til is, men ennå er det noen som går på skøyter på et tjern på Holleia.  

Det var mange istapper alle steder

Brått hadde det jammen vært en hest der med vogn. Sporene kom fra veien vi hadde gått oppover til Kaståsen, Jeg mener bestemt at jeg gikk den veien til enden tidligere i høst uten å skjønne noen vei videre. Så hvor i all verden kom den hesten med kjerra si fra?

Vi gikk helt inn til Kolleputt der hesten hadde snudd med vogna si. Det var derfra jeg trodde den hadde kommet, men det hadde den ikke.

Varga elsker snø

Snøen er til for å spises opp

Det var mange store bekker 

Til tross for varmegrader så henger ennå snøen på skauen.

Brakka står fremdeles ved snuplassen ved Kolleputt

Ikke engang Kolleputt hadde fått is.

Like mye vann i bekkene som det var sist jeg var her.

Istappene henger ut i bekken

Jeg fikk melding av hun som hadde Varga de første 8 ukene en kveld her. Hun syntes Varga var blitt så vakker. Så jeg skal prøve å stikke innom på Tronhjemskanten til sommeren, så kanskje vi får til et treff med flere av valpene.

Sjarmør i pels

Det er mange avstikkere opp og ned av veikanten for Varga.

Like før bilen hadde jeg tatt hundene i bånd, da møtte vi noen andre som også var ute på tur med hunden sin innover samme veien.