Noen svikter aldri

 

Denne kan jeg vedde ganske mye på at kommer for å få kos om jeg stopper i fjøset på vei hjem fra jobb.

Bare sola som mangler nå, men så lenge det ikke regner går det helt greit å være ute.

Jeg hadde nemlig hørt rykter om at det var blitt født endel kalver, så nå var det bare å nyte synet. Det er kos når de ligger og småsover i halmen.

De eldste kalvene har blitt ganske store allerede.

Kalvene har full oversikt over hvor mamman befinner seg. Men så er leiken igang igjen med de andre kalvene.

Det er en stund siden jeg har vært der, så kalvene var ikke interessert i noe kos av meg.

Et par av kalvene har en skikkelig mørk flott mørkebrun farge. 

Fine og hvite i pelsen

Noen måneder til nå så skal de snart ut på beite. Da blir det skikkelig hopp og sprett.

Jeg gikk inn der foringen egentlig skal ligge, da møtte Una opp. Hun møter alltid opp og skal kløs fra topp til tå om hun hadde fått bestemme.

Hadde hun vært katt så hadde hun malt.

Vend det andre kinnet til sier dem,

Om jeg ikke hadde gått så hadde jeg sikkert stått der ennå.

Denne hadde veldig lyst på oppmerksomhet, men turte ikke helt å ta kontakt så nære at jeg nådde fram.

Mange av dem koset seg ute og tittet inn.

 Jeg tok en snartur innom gutta også. Det er så trivelig med dyr som setter pris på kos.

Gutta klatrer nærmest over hverandre for å få kos de også.

Søyene strekker hals for å få oppmerksomhet de også. Om en måneds tid er det lamming på gang.

Reine og nyklipte hele gjengen

Labbeløype på Grytingen

 

Labbeløype og labbeløype. I praksis var det vel mer sløsh løype. Om vi fikk i den eller i skiløypa det gikk ut på ett. For det var bare en svak antydning til skispor. Men på nettet så kom det fram at det var en labbeløype rundt på Grytingen også. 

Åse holder på med litt geocaching ennå, så da måtte det logges en cache som hang i ei buske på ei øy ute i vannet. Når loggen var signert så fortsatte vi runden rundt vannet. Det var ikke veldig lang runde, men det var tungt nok i slikt subbeføre.

Det var spådd tåke, med regn på ettermiddagen. Så det var greit å ha unnagjort turen på formiddagen.

Det var bare Varga som var med på tur på søndag. Selv om hun er to år så har hun godt av å være alenehund innimellom. Siden det er hun som har mest overskudd av energi og har fått minst ut ifra behovet sitt i vinter, så var det godt å løpe løs på isen.

Det var forholdsvis mange slike åpen huller i isen av litt varierende størrelse. Men vi regnet med at de som hadde kjørt opp løypa visste hvor isen var trygg. Det var noen mindre pilkehull, eller om det bare var borret for å se hvor tjukk isen var kanskje... Om det er oppkomme under isen fra bunnen, eller om det er noen som har hatt bål der som har smeltet isen. Litt rart siden det var forholdsvis mange rundt tjernet.

Vi gikk nå videre vi, noen ganger var det veldig bløtt, mens andre ganger var det hardt. Men det var aldri så vi hadde trengt piggsko. Åse hadde fylt opp kengurulomma på anorakken med både hundegodt og brådder, så vi var godt forberedt om det skulle dukke opp noe blank is.

Det var noen få hytter rundt vannet, men mange krakker som var satt opp. Åsa mente det var en sti rundt vannet på sommerstid. Spørs om vi må gi den en sjanse når det blir bart.

I enden av Grytingen var det ei lafta tømmerkoie, eller kanskje det var båthus. Skaper stemning med slike gamle tømmerhus med bølgeblikk tak som er rustent.

Det er ikke mye snø i terrenget her heller, så jeg tror ikke det blir noen stor vårflom i år. Det var ingen store mengder med snø på Norefjell heller, da jeg var der på lørdag.

Jeg koset meg og det gjorde Varga også.

Vi nærmet oss der vi hadde parkert og da husket jeg på at jeg hadde jo tatt med meg to appelsiner. Selv om turen ikke er lang så  kan man jo kose seg av like vel.

Takk for turen, så sees vi på fredag til neste utflukt.

Pilking på Torevannet

 

Jeg skulle levere pakke til Ingrid som jeg hadde hentet i pakkeboks, så når jeg hadde sluppet av Hilde etter lørdagens labbetur på Norefjell, så måtte jeg lokalisere henne. Det viste seg at de var på pilketur på Torevannet. Det er nemlig NM i lagpilking litt lenger opp i Brekkebygda.

Før jeg var kommet ned på vannet så hørte jeg "Nå kommer Bestemor" og jeg ble møtt av ei lita snuppe som hadde mye å fortelle.

De hadde ikke fått noe fisk ennå, men det er godt bare å være ute i sola. Jeg har ikke tålmodighet til stort mer enn å borre hullene når jeg er på pilketur. Kanskje derfor jeg sjelden blir inviter med på slike turer. Folk kan gjerne fiske, bare jeg slipper.

Det var ikke mye snø på isen, men det hadde samlet seg litt overvann allerede. Når en subbet vekk snøen for å borre så var siste centimeterne slush.

Alle er mer tålmodige enn meg.

Jeg hadde kjøpt isbor til Kenneth når han hadde bursdag, så da måtte jeg jo teste om det var noe tess. Det var veldig effektivt, men isen var jammen skikkelig tjukk.

Sofie klarte nesten å borre helt på egenhånd. Når jeg holdt boret rett med å holde i på toppen, så gikk hun rundt med håndtaket og vi fikk hull i isen.

Det er morsomt med unger som liker å være ute, er nysgjerrige og lurer på ting. Som vil være med på alt og gjerne hjelpe til,

Sofie bestemte hvor neste hull skulle borres. Så da var det bare å følge etter med boret dit hun hadde tenkt seg.

Det ble ganske mange hull på rekke og rad før vi ga oss.

Litt Varga kos ble det også tid til.

Kosungen til bestemor det.

Jeg var vel der en halvtimes tid før jeg tok med meg Varga og Bella hjem igjen. Hailey var nemlig hjemme og kunne trengt en tur ut for å tisse litt. Hun er ikke særlig tess i løssnø og jeg visste ikke hvordan forholdene på Norefjell var. Så derfor var hun hjemme på lørdag og ikke med på tur.

Labbeløype Mountain Lodge

I et varierende fjellterreng går labbeløypa fra Mountain Lodge via Noreheim og tilbake til Mountain Lodge. Anbefaler også en tur innom gapahuken på Raudhaug. Ikke glad i å gå på ski? Men glad i å bevege deg på vinteren? Da er de oppkjørte labbeløypene perfekt for deg! 

Labbeløype er ei løype som kjøres med snøscooter og slodd, og som er tilrettelagt for de som vil gå på beina! De er tilrettelagt for at man kan komme tett på naturen på beina uten å være redd for trafikken eller føle på at man ødelegger langrennsløyper. På Norefjell finnes det flere merkede løyper hvor du kan komme det ut uten behov for skiutstyr.

Hr Yr hadde lovet sol på lørdag, så da passet det bra at jeg og Hilde åpnet turåret igjen. Det er lenge siden vi har vært på tur, så nå sendte jeg ei melding og lurte på om hun ville labbe en runde på Norefjell med meg. Sist vi var på tur var til Bukollen om Veslefjell i slutten av oktober. Så da var det på tide med en tur igjen.

Det var skikkelig vårstemning ved Bøseter, så det blir nok fort vår i år. Ingen store mengder med snø som skal smelte der i år.

Det sto flere steder på nettet om labbeløypene på Norefjell, men vi fant kun ei løype. Den gikk fra hotellet til Kjærlighetshaugen. Om det var for at det var alt for lite snø i terrenget eller det var kun første året at det var flere varianter av dem. Det vet jeg ikke.

Vi slo oss ned et par minutter for å skrive oss inn i turboka. Sjekket kartet for å finne ut hvor labbeløypa gikk videre, for skilting var det ikke akkurat flust med der.

Det var både bålpanne og ved der, så før vi gikk igjen kom det en småbarnsfamilie for å grille pølser.

Vi fulgte labbeløypa et stykke til og kom opp til kommunegrensa. Der var det satt spor bort til skiløypa og labbeløypa forduftet liksom i løse lufta. Så da fant vi ut at vi måtte følge skiløypa tilbake til Kjærleikshaugen.

Det var et par ganger iløpet av dagen sola holdt på å stikke igjennom. Men den fikk  ikke skikkelig tak. Vi fulgte vel omtrent runden som ligger på ut.no som sommersti. 

Bella og Hilde har vært på tur mange ganger. Jeg skånet Hilde for drainga til Varga. Varga har nemlig glemt alt som heter å gå i bånd disse månedene jeg har haltet rundt. Så nå får det bli stram linje en stund til hun kan oppføre seg skikkelig. Hun har jo vært flink, men mangel på aktivisering har nok gitt en skikkelig energi boost, som ikke lar seg tøyle med en gang.

Når vi kom til Kjærlighethaugen igjen satte vi oss på bordet utenfor og spiste et skolebrød og tok litt drikke. Vi må jo kose oss litt når vi er på tur. 

Så gikk vi tilbake til bilen, men sola så vi ikke noe til før vi var så si hjemme igjen.