Vårens små gleder

 

Det er litt sommerfølelse nesten når både løvetann og fiolene blomstrer i murveggen. Stor lovnad om at det kommer varmere vær og om en måned burde det være badetemperatur ute.

Siden jeg fremdeles venter på å få igjen bilen min, så kjørte Ingrid Sofie ut til meg etter barnehagen på torsdag. Og som du ser på genseren hennes "det som skjer hos bestemor, det blir hos bestemor"

Sofie er mye mer oppmerksom på slike små kryp, som denne skogtordivelen, enn det jeg er. Tordivler er kraftige, runde og trege biller, med en størrelse fra en halv til over fire centimeter på verdensbasis.Tordivler er viktige fordi de begraver møkk, langt mer enn larvene spiser. På den måten fjernes dyremøkk fra overflaten, og dette reduserer flueplager, lukt og smittefare. Dessuten bringes nitrogen og andre næringsstoffer i møkka tilbake til jorda.

Etterhvert må det spises middag og den spises ute, så sant det er temperatur til det. Hun er like glad i å spise ute som meg.

Det var igjen litt is i en boks i fryseren, jeg hadde kjøpt jordbær når jeg var innom butikken. For når Sofie er på besøk så koser vi oss.

Det var gedigene jordbær i den kurven.

Jeg plukket med meg noen stemorsblomster fra butikken når jeg var innom der, før jeg skulle få besøk av Sofie. Tenkte det hadde vært morsomt for henne å plante de i stor potte til å ha på steinbordet under bjørka.

Jeg som er kjempestolt når hun får hjelpe til.

Stikkelsbærkjerret har klart seg bra ser det ut til. Det er noe annet enn man kan si om druene som hadde kommet med mange skudd inne i drivhuset. Det har vært så kaldt om natta noen kvelder nå, så alle de nye skuddene har frosset. Håper det kommer nye skudd, så ikke hele drueranken har alle de nye skuddene sine frosset. Jeg får følge med noen dager framover.

Det ser ut til at alle frukttrærne jeg kjøpte i fjor vår har klart seg gjennom vinteren. Kanskje jeg får blomster på flere av dem i sommer.

Det ene treet har fult av knopper i det minste. Nå venter jeg bare på insektene som skal komme, men det virker som om det bare er sommerfuglene og en og annen humle som har våknet til live i vår. Jeg bør få meg bier.

Rabarbraen har klart seg bra og vokser fort bare på noen dager.

Ripsen har kommet med mange blomster, så nå er det bare å håpe på litt polinering.

Pinseliljene kommer standhaaftig, kanskje de blomstrer til pinse. De pleier det.

Peonene har kommet forholdsvis langt også. Rødfargen frisker opp i et eller brungrått vissent bed.

Pynte kirsebærbusken er helt hvit av blomster, men det er ikke mange insektene å se der  heller. Enda der burde det vært mer enn nok nektar å ta av. Jeg har hatt et humlebol ved verandaen, men det virker som det ikke har klart seg i vinter. Det er veldig synd.

Jeg må få kjøpt med meg litt jord, så skal jeg og Sofie så til så det blir flere av disse i gryta jeg har ved hundegården.

Endelig har froskeeggene klekket og dammen er full av rumpetroll.

* *

Det begynner å bli lite vann hos rumpetrollene, så det spørs om jeg må bære litt vann til dem snart.

De er bitte små ennå

Skumbad og litt barnetv rakk vi også før Kenneth kom for å hente henne hjem til kvelds. Det er skikkelig kos med besøk en dag i uka.

Ha en flott uke videre! Jeg nyter våren!

Storetjern på Hensmoen

 

Når det er en fin dag og ikke helt tettpakket å gjøre på jobb, ja så ble jeg med Helle en runde i lunsjen for å lufte Milo. Kvelden før hadde det kommet litt regn, men det ble liksom ikke noe ut av. Mår jeg sto opp hadde det vært så kalt i løpet av natta, at det var is på vannskålene i hundegården.

Jeg hadde fått med meg at retrieverklubben hadde hatt sosialiseringsrunde innerst på Hensmoen kvelden før, så jeg foreslo at vi kunne ta en annen variant av lunsjluftingen av Milo.

Jeg har vært nede i området her tidligere, trolig i forbindelse med noe geocaching tror jeg.

Det er stier på kryss og tvers der, så vi gikk litt på magefølelsen ned til Storetjern.

Forholdsvis myrint rundt kanten så jeg kan ikke skjønne at dette er noe godt drikkevann, men det er nå skiltet som det.

Det er en brei sti langs vannet, det er nærmest en vei.

Halvveis så er det krakker som man kan sitte på og nyte kveldssola.

Milo vurderte ikke engang en liten stopp der, han skulle videre.

Han var nok redd for at han måtte bade, men et stykke inne i skauen kunne han til nød posere litt, men det var ikke så lenge han hadde tid.

Vi tok stien tilbake når vi kom til krysset der det var mengder med bikuber.

Noen tror ting blir bedre

Det er faktisk de som tror at ting blir mye bedre med en dæsj kunstig intelligens. Så jeg spurte Copilot som er AI-programmet vi bruker i jobbsammenheng. Hvordan kan min blogg, altså denne bloggen her, bli bedre. Rosen varmer selv om den er fra en ikke eksisterende person. Da vil jeg tro at det er flere enn denne "tingen" som mener det også.

Overordnet inntrykk – styrker først

Det er viktig å si: dette er en ekstremt innholdsrik og gjennomarbeidet blogg med lang historikk, tydelig personlig stemme og stor dokumentasjonsverdi. 

Du har:

✅ Svært høy publiseringsfrekvens og kontinuitet

✅ Tydelig nisje: friluftsliv, natur, hverdagsliv, dyr og lokal historie

✅ Sterk autentisitet og troverdighet

✅ Mye visuelt og tematisk mangfold

✅ Aktiv kommentarkultur på innlegg

Dette er et solid fundament. Forbedringspotensialet handler derfor mest om tilgjengelighet, struktur og leservennlighet, ikke om selve innholdet.

1. Forbedringspotensial i struktur og navigasjon

Slå sammen relaterte etiketter til hovedkategorier, f.eks.:Tur & friluftsliv

Dyreliv

Hage & gårdsliv

Årstider

Refleksjoner & hverdagsglimt

Lag 5–8 «start her»-kategorier for nye lesere

👉 Jeg er ikke helt enig i dette. Poenget med mange kategorier er at man skal finne de små plassene jeg har besøkt, de små tingene som jeg aldri har gjort tidligere, men har prøvd en gang.

2. Startside: veldig rik – men også veldig tung

🔹 Startsiden viser alt på én gang

Den inneholder:Mange innlegg

Mange sideelementer

Bloggrull

Arkiv

Etiketter

Mest lest

👉 Kunstig intelligens har ikke skjønt at blogg ikke er en hjemmeside. Her er det bare starten og nedover, ikke noe forside.

3. Innleggene – små grep, stor effekt

🔹 Lange tekstblokker

Tekstene er ofte fine og levende, men noen innlegg kan bli visuelt tunge.

Enkle forbedringer:Flere avsnitt

Mellomtitler (én eller to er nok)

Litt mer luft rundt bilder og tekst

Dette gjør:Bloggen lettere å lese på mobil, lengre lesetid per innlegg

Mindre «dagbokfølelse», mer leseropplevelse (uten å miste det personlige)

👉 Jeg synes jeg ikke har for mye tekst som gir innlegget tungt. Jeg har alltid mange biler, men hver sin smak

4. Bilder – stor styrke, men kan utnyttes bedre

Styrke:Mange bilder

Genuint, ekte, dokumenterende

Forbedringspotensial:Velg ett hovedbilde per innlegg som blikkfang

Noen innlegg kunne fungert godt med:Bildetekster

Litt variasjon i størrelse (portrett/landskap)

👉 Jeg kan kanskje ha litt mer variasjon, det faller seg nok oftest med landskaps bilder. Man får liksom plass til mer på bilder som ligger enn de som står.

5. Bloggens «profil» er litt skjult

🔹 Bloggen er personlig – men ikke presentert tydelig nok

Det er mye informasjon om deg spredt rundt, men ikke samlet.

Forslag:Én tydelig “Om bloggen”-side som sier:Hvorfor du skriver

Hva leseren kan forvente

Hva som har vært viktig gjennom årene

👉 Jeg har da en egen side som forteller om meg, den har nok ikke den kunstige intelligensen oppdaget.

6. Tenk litt på nye lesere (ikke bare faste)

Bloggen er perfekt for faste lesere – men nye må jobbe litt.

Forbedringer:«Hvis du er ny her»-seksjon

Tematiske samlesider:Beste vårturene

Favorittfjell

Livet på gården

Årskavalkader samlet mer synlig

👉 Årskavalkadene er samlet etter hverandre i liste på høyresiden i nettversonen. Hele bloggen er en samling av turer og hverdagsliv. Jeg har få favoritt plasser, jeg liker nye steder når jeg skal på tur.

Kort oppsummert – forbedringspotensialet i én setning

Ikke mer innhold, men mer guiding: hjelp leseren å finne fram i alle skattene du allerede har. 

👉 Statistikk for siste 6 måneder med 584 000 visninger og 795 kommentarer, så tror jeg at denne bloggen overlever en stund til uten noen endringer.

Herlig med helg nå...

Nyter eget selskap og har planer i morgen. Har gitt opp leitinga etter mogopen, nå skal jeg vente til det blir bart på Valdres flye og Fisketjernnuten. Artsbanken sier det er mogop der og det er også en innsjekking i fjelltoppjakten der. Så dit blir det tur en innen forholdsvis kort tid.

Ei ny uke er over og det er ikke store framgangen. Jeg kjenner jeg er lei alt som ikke går på skinner. Det er liksom aldri noe som går min vei. Hva andre tror, syns og mener det er det lenge siden jeg sluttet å bry meg med. Men man blir aldri overrasket over hvor mange falske folk som er i nærheten. 

Men de er visst nok lojale og ikke falske... Nei takke meg til ærlige folk rundt meg isteden for såkalt lojale. Det er mye jeg ikke skal framover fordi jeg ikke gidder å forholde meg til et slikt miljø mer enn jeg må. 

Jeg har kjøpt meg noen billetter utover året, så det gleder jeg meg til. Det er faktisk ikke alle steder jeg skal aleine heller. Litt må man ha å finne på. Bestilt hytte til ferien i august har jeg også gjort. Om ikke lenge så er det Bergenstur med både tog og hotell, 

Jeg leste ett innlegg hos Marits hagedagbok for noen dager siden. Hun hadde hørt om sykdom på blåmeisen. og svensker oppfordret til ikke mating av fuglene for å hindre spredning av sykdommen.

Da begynte jeg å legge merke til blåmeisen her også. Etter at kattene flyttet inn så er det generelt mindre fugler, men blåmeiser og kjøttmeiser har det pleid å være endel av. I år har jeg vel egentlig bare sett dette paret som er veldig interessert i fuglekassa på garasjen.

Kattene er ute på natta og om morgenen når jeg står opp så sitter de på verandaen og venter på å komme inn. Så ligger de inne og sover til jeg kommer hjem fra jobb,

Jeg håper på en vellykket redesesong for dem i sommer, så det blir mange blåmeis unger til å bære arten videre.

Pyntetreet i hagen som skygger for hundegården har begynt å blomstre. Det er ikke hvert år det bugner av hvite blomster fra topp til tå, men i år er det virkelig mange. Jeg har kjøpt netting som  egentlig er til katter og satt på langs toppen av gjerdet. Da kan døra mellom hundegårdene stå åpen slik at hundene får dobbelt så stor plass i sammen.

Jeg vet ikke om Varga hopper over lenger, men hun gjorde det når hun var mindre. Etter det så har de vært i hver sin binge, for den innerste har fengselsgjerde på toppen.

Det har virkelig blitt vår rundt huset. Både lauet og graset har skutt i været de dagene det var over 20 varmegrader. Denne uka har det brått blitt kuldegrader om natta og en sur, kald vind på dagtid. Da hjelper det ikke mye med solskinn, når vinden ikke løyer.

Hjemme her er det ikke mye blåveis, men hvitveisen står på rekke og rad i hopetall. Store klynger som strekker seg mot sola, eller lukker seg mot kvelden.

Hvitveis er en giftig plante som ikke har noen anvendelse i våre dagers urtemedisin, men vi kjenner til at planten ble brukt medisinsk i middelalderen. I 1530 innlemmet tyskeren Otto Brunfels urten i sin urtebok, og i 1658 var den også med i Olof Rudbecks Catalogus Plantarum. Hvitveis har gjennom tidene vært med i farmakopéer i Europa, noe som viser at urten har hatt en viss medisinsk anvendelse.

Rødrandkjuke (Fomitopsis pinicola) er en utmerket sopp for farging av ullgarn, og gir nyanser fra varm brun/oransje til mørk brun, gråsvart og beige. Den er vanlig i hele landet, lett å finne, og brukes ved å koke opp oppskåret sopp (gjerne 20:1 forhold til tørrvekt garn) og la ullen trekke ved ca. 80 °C i en time.

Urtete av rødrandkjuke har en mild og søt smak, med en svakt bitter ettersmak. Avkoket kan smaksettes med ingefær eller lakris for å få en mer velsmakende te. Selv om rødrandkjuke ikke er giftig, anses den ikke som matsopp.

Tidligere ble uttrekk av hvitveis brukt utvortes som et hudirriterende middel og et middel til å trekke ut verk. Man trodde nemlig at sykdommer kunne kureres ved å trekke "de onde væskene" ut av kroppen på en eller annen måte. Den friske planten ble knust og brukt som omslag ved byller, verkesår, revmatiske plager, leddsmerter og frostknuter, noe som ikke sjelden forårsaket kraftig hudirritasjon og sår som hadde vanskelig for å gro. Det finnes beskrivelser fra 1700-tallet om folk som fremkalte slike sår bevisst for å slippe unna militærtjenesten. Som regel anvendte de friske blad som ble hakket opp eller støtt i en morter, men man kjenner også til at urten ble tilsatt sprit. Plantesaften skulle ellers være god mot tannverk. Det ble dessuten sagt at man kunne bli kvitt vorter ved å legge på knuste hvitveisblad.

Og så rart det enn kan høres, har man med hvitveis også forsøkt å etse bort sår som ikke ville gro. I middelalderen kunne det dreie seg om sår fra spedalskhet, seinere også sårdannelser som skyldtes syfilis. Innen folkemedisinen har hvitveis ellers blitt brukt til å fjerne fregner og til å bleke en solbrent hud, men denne anvendelsen frarådes på det sterkeste, da den gjør større skade enn nytte.

Når det ble sagt at hvitveisomslag kunne hjelpe mot hoggormbitt, kan det henge sammen med troen på at planten trakk ut det vonde, men det kan også knyttes til den gamle skikken å spise hvitveisblomster om våren, som magisk vern mot orm. I store deler av Norge, og også i Sverige, har det nemlig vært vanlig at barn spiste den første, eller de tre første hvitveisblomstene de fant, noe som skulle verne dem mot orm og ellers holde dem friske gjennom hele sommeren. Der det vokste blåveis (Hepatica nobilis), har denne tradisjonen også vært knyttet til denne arten. Hvitveisen er langt mer bitter enn blåveisen, noe som skyldes et større innhold av protoanemonin.

 Nå er det vår på tunet. Bare litt blomster på bordet som mangler nå.