Jeg følger noen sider på facebook, er med i noen grupper, men det var Åse som tipset om ryktene som gikk om Haugerstranda på Jevnaker, En passe korttråkket tur tur for meg mente sykepleieren, Da mente jeg at sykepleieren godt kunne slå følge på turen.
Haugerstranda ligger på østsiden av Randsfjorden. Rundt 500 meter fra Hadeland Glassverk og 1,7 kilometer fra Jevnaker sentrum. Stranda strekker seg over omkring 300 meter og består av både sand, stein, gress og skogbunn. Stranda er også base for Randsfjorden badepark. Her finnes også toaletter og fotballbane.
Vi valgte i dag, for Hr Yr hevdet sol i dag. Jeg hadde meg meg Varga på jobb så hun fikk litt aktivitet. Utover dagen begynte det å snø, så vi konkluderte med at det ikke ble noen solnedgang i bakgrunnen på bildene. Til tross for tett snøvær og tjukt skylag så hevdet Hr Yr at det ikke ville komme nedbør de neste 90 minuttene og sola skinte.
Vi parkerte ved Bjertnessaga og gikk korteste veien ned til stranda. Det fantes så si ikke snø der. i forhold til det jeg har hjemme,
Vi hadde ikke gått lenge før vi så de første haugene av is.
Isen hadde nok akkurat lagt seg, for den var helt grå og veldig tynn. Vi hadde vel akkurat nevnt at kanskje vi burde hatt piggsko... da knaket isen under Frida og når Varga skulle sjekke hva denne knakingen var, ja da gikk hun like godt gjennom isen. Godt det er en grunn sandstrand der.
Vi startet med å gå stien langs stranda som slynger seg mot hotellet, der "Hver gang vi møtes" ble spilt inn i år. Vi fant ut at vi hadde gått denne stien tidligere i forbindelse med geocacing.
Jeg fikk god tid til å fotografere, for jeg har fått overbelastningsskade bak venstre kne. Så nå må jeg lære meg å ta det med ro lenger enn til jeg ikke kjenner vondter lenger. Om ikke annet så har jeg fått time hos spesialfysioterapaut som skal vurdere om jeg trenger kirurgi. Men det er jo nesten to måndeder til. 17. mars har de tenkt det.
Jeg mener at om den timen har noe for seg, så burde jeg tatt nye MR bilder. Mye kan være endret på flere måneder. Jeg får vel dukke opp til timen, men jeg regner med at beina er bra innen da.
Det viste seg at stien svingte mye os rundt et vann eller myrområde som vi ikke tok sjansen på å krysse over. Vi valgte å snu og prøve å komme oss ned til vannkanten der isen var.
Det var ganske bratt skråning og bare is helt ned til fjorden. Siden vi visste med stor sannsynlighet at isen ikke holdt oss.
Vi gikk helt tilbake og fulgte den smale stripa med grus mellom fjorden og isveggen. Den ble bare smalere og smalere, før grusstripa tilslutt opphørte helt.
Men det var enklere å se isskulpturene fra fjordsiden. På veien tilbake mot bilen så smalt det i isen og det ble en kjempesprekk fra stranda og utover mot åpent vann langt ut i fjorden. Det var en spesiell opplevelse. Jeg har aldri hørt at det har gått råk så nære der jeg har stått tidligere.
Det ble mang bilder iløpet av en times tid. Det var egentlig ikke noe kosetur, for det var en skikkelig sur vind. Men vi tuslet nå litt rundt. Ja for noe stor fart er jeg ikke kapabel til nå om dagen.
Om man bruker fantasien så er det litt av hvert å se i disse issvullene.
Det er nesten så en gleder seg til våren, så en kan ta en tur til tunellen i Ådalen igjen.
Jeg tipper denne isen holder seg i mange måneder, helt til våren og sola kommer med varme.
Du har nok god tid om du vil ta deg en tur for å kikke. Jeg har tenkt meg tilbake seinere i vinter, når isen holder når man går på den. Det er jo bare en mengde snø som kan gravlegge disse.
Når vi kom til den grå kanten på isen.
Is skulpturer er pent da
Grå is er i allefall ikke trygg å gå på, men jammen knaket det i den hvite isen også
Slikt syn er jo bare å nyte, til sommeren er den borte. Da er det yrende folkeliv og badepark ute i fjorden.
