Håp om å komme over tåka

 

Når man er på vei mot toppen og man støter på slikt fareskilt langs stien... ja skulle man hatt på seg hjelm eller? Når det attpåtil er fredag den 13. så er det kanskje bare å ta noen forhåndsregler fra starten av?

Siden Helle bor på Sundvollen så kjørte jeg til henne slik at vi kunne gå derfra opp Kleiva og videre ut til Kongens Utsikt. Der har jeg vært flere ganger tidligere, så historien bak disse navnene skal jeg ikke ta denne gangen. 

Jeg har fått Helle til å begynne med Turfangst også, så det ble noen innsjekkinger iløpet av turen. Når man holder på med slikt, så blir det alltid noen omveier for å få med seg alle innsjekkene i et område. 

Så tok vi fatt på selve Kleiva, der er det 1500 meter oppover, til tider ganske bratt.

Vi startet kanskje litt i overkant raskt oppover, men med pust og puls så får man bedre kondis.

Det hadde blåst i hytt og pine oppover, men alle buskene som hadde blåst over veien oppover var kappet. 

Det var tråkket opp en sti og satt opp skilt til Kleivfossen siden jeg gikk der sist. Så da måtte vi jo ned der for å ta en titt også. Skulle nok gått der når det smelter til våren.

Litt surt og kaldt så det var godt jeg hadde både ullgenser og boblejakke. Men i oppoverbakken ble det litt i meste laget med klær.

Det har vært mange hendelser oppover stien med både vanningsstasjon fra en kilde som kommer rett ut av fjellet, drapsmann og ulykker, kunstnere som har malt naturen og på toppen var det overnattingsmuligheter. Det er det fremdeles, men nå arrangeres det stort sett brylluper og jubileer der.

Vannet samles fremdeles opp i trerenner som det ble samlet opp i i gamle dager.

Her er det bare å bøye seg ned for å slukke tørsten.

Det var et belte med skikkelig tjukk tåke, som det så ut til å være solskinn på baksiden.

Man måtte passe seg, for endel av steinene var skikkelig glatte.

Vi leitet litt etter passe store steiner som ikke hadde frosset fast. For rett på oversiden her så er det en Løkkepotten man skal treffe oppe i fjellsiden. Kan vel røpe allerede her at ingen av oss traff der verken på tur opp eller ned igjen.

Vi møtte overraskende mange folk både på veien opp og når vi gikk ned igjen.

Det ble ikke få bilder av iskrystaller som hadde lagt seg utenpå hverandre på strå og blader.

Dette var vel det nærmeste vi kom blåhimmel og solskinn på søndag.

Det er noe eget med novemberlyset

Tenk om sola hadde skint her, da hadde det glitret i alle istappene.

Nesten som et maleri ble det når vi nærmet oss toppen.

Kun et fåtall av trærne så slik ut

Har du ikke tatt turen opp Kleiva fra Sundvollen så har gått glipp av mye fin natur.

Der det er som brattest er det lagt opp steiner.

Varga hoppet opp og la i vei på toppen av muren.

Det var ikke alle som var like begeistret for at  stien skulle få sherpastandard husker jeg.

Så var vi på toppen ved Kleivstua, og jakka ble dratt igjen. 

Det er pent når alt er dekket av rim

Kleivstua troner majestetisk på toppen av juvet.

Vi måtte et godt stykke nedover stien for å få sjekket inn på Dronningens utsikt. Vi fortsatte veien nedover etterpå for å sjekke inn på Kron prinsens utsikt ved Hangliderrampa. Så gikk vi tilbake forbi Kleivstua og veien ut på Kongens utsikt.

Der var det også blåst ned trær på kryss og tvers.

Det var den utsikten som var på Kongens utsikt. Her lå tåka fremdeles tjukk. Juni 2024 var sist gang jeg hadde gått hit. Da var Sofie med og gikk mye av turen på egenhånd.

Det er nesten ikke igjen noe skau i området der lenger.

Men eventyrstemninga var ikke helt borte.

Takk for turen Helle og Milo, brått er vi på tur igjen.

Smak av vinter

Når det er kuldegrader gjennom natta og tåka ikke slipper taket. Ja da blir det praktisk talt vinter. Nå er det blitt november, så da kan det komme snø isteden for regn om det skal komme noe nedbør.

 

Det er visstnok spådd en elendig vinter med lite snø, så da håper jeg at jeg får kuldegrader i det minste så det blir litt reinsligere framover.

Tåka har holdt seg lenge, men det er ikke alltid at en kommer så høyt at en kommer over tåka. Jeg og Helle var på tur på søndag, da kom vi aldri helt over tåka. Men det ble en flott tur avlikevel.

Noen hevder at november er årets minst kravstore måned. November er ikke noe stress. Det er lite som skjer. Ingen ferier, ingen oppstarts- og planleggingsmøter, ingen avslutninger i hytt og pine vær. Finnes det noe mindre pretensiøst enn november?

Det er ingen som har store forventninger til november. I november er det lov å være hjemme og ikke måtte finne på så mye hele tiden. Det er lov å føle seg som måneden; grå og litt sliten. I dvale. Det er lov å være inne med god samvittighet, for været innbyr sjelden til verken høst- eller vinteraktiviteter.

Jeg tror at det er flere enn meg som er litt værsjuke og ikke vil finne på noe i dårlig vær.

Men nå som jeg har kommet over Turfangst så kunne jeg tenke meg lengre lyst på kveldene som jeg kunne utnyttet. Nå er det bare en times tid etter at jeg har kommet hjem fra jobb som det er dagslys. Og ennå er det en hel måned og vel så det, før det går mot lysere tider igjen. Appen er blitt oppdatert så nå er det version 4 som gjelder. 

Varga og Bella storkoser seg på tur i skauen, de har nesten ikke tid til å sitte rolig for å bli tatt bilde av. Da går hodene i alle retninger på alt som skal sjekkes ut når vi går videre.

Naturens egne kunstverk er enestående.

Da er det gøy å kunne gå rundt og knipse små detaljer mens hundene løper av seg litt energi.

Vi måtte ned til elva en tur, for jeg var jo så heldig at jeg har en innsjekk i Turfangst i jordekanten. Fossen er plukket opp som et innsjekkingspunkt. Ser at noen av insjekkingspunktene jeg har tatt allerede er blitt fjernet i ryddingen de har gjort ved oppdateringen. Poengene er borte, men stedene står som fjernet i statistikken. Dette var visstnok en engangsaffære. Så får vi se da.

Elva har ikke fått is ennå, men endel fjellvann har skøyteis har jeg lest. Det er endel år siden det var skikkelig flott is på Tyrifjorden. Da ble det pølsegrilling og kakao der.

På elva har jeg ikke gått på skøyter siden jeg var liten. Men om det blir kaldt framover skal jeg få meg noen skøyteturer i år.

Om det ikke blir mye snø, så kan det faktisk bli noen innsjekkinger i Fjelltoppjakten før det er skiføre også. For i vinter blir det skiturer, ja om snøen kommer da.

Men om det ikke blir noe på noen statistikker, så blir det foto turer i det minste. Det er så hyggelig at noen av de som leser bloggen har opprettet seg bruker for å bli med på turfangst og er kjempefornøyd. Takk Ingrid for å bruke vervekoden og ikke minst for at du likte det så godt.

Så får vi se hvordan det går i trekningen når måneden er over. Hittil har jeg fått meg 4 lodd, det vil si at det er fire som har brukt min vervekode og sjekket inn et sted. Det er to til som har lastet den ned, men de har ikke sjekket inn noe sted ennå. 

Jeg som ikke skulle ha noen planer neste år har kjøpt meg tre forskjellige overnattingsturer allerede. En i mai, en i juni og en i august. Disse turene blir knallfine tror jeg, nå er det bare å krysse fingrene for at det ikke blir noe regn disse dagene. Da kan det bli litt kipt, for jeg har lagt opp til aktiv ferie. 

Destinasjonene er Eidfjord, Finnskogen og Oven. Eidfjord skal jeg på tur aleine med hundene, har booket hotellrom så Patran kan slå følge om hun finner ut det. Finnskogen er det hytte i vannkanten uten naboer. Da skal Kenneth og ungene være med, så kommer Ingrid etter når hun er ferdig på jobb. Til Oven skal vi alle sammen, da er det hytte i havkanten med jcuzzi og solnedgang.

Alle turene er sånne trenetters turer. Det er mer enn nok å være borte når man har katter og drivhus som skal ha tilsyn av andre når man ikke er hjemme. Drivhuset har jeg også store planer for i sommer, så det kan bli et aktivt år 2027 også gitt...