Akvariet i Bergen

Sjøløvebassenget med resten av akvariet i bakgrunnen. 

Det er mange andre dyr i akvariet enn de som lever i vann. Her kommer et lite utvalg av alle bildene jeg tok i akvariet.

Ikke alle dyrene var like aktive.

Denne slangen hadde ekle øyne

Det er skarpe øyne som ikke går glipp av mye bevegelser i nærheten.

Synd at det var glass i mellom, da blir det ikke så fine bilder. 

Skilpadde 

Jeg tok et bilde bakfra på denne øgla, men det ble så utydelig at ikke alle piggene kom fram.

Skilpaddene kunne være både over og under vann som de ville.

I et hjørne var det utstoppede norske dyr, men de passet ikke helt inn synes jeg. De har ikke noe med akvariet å gjøre...

Men det var vel får å gi et lite innblikk i norsk natur generelt.

De har et hav av forskjellige fisker og andre dyr som lever i vann der.

Det er faktisk ingen som eier Akvariet.

Gunnar Rollefsen, som var direktør på Havforskningsinstituttet, fikk til et samarbeid med handelsstanden i Bergen om å starte Akvariet. Etterhvert som det ble klart at prosjektet kom til å bli virkelighet bidro også Staten og Bergen kommune med penger. Akvariet i Bergen ble åpnet 27. august 1960. Til og med enkeltpersoner i Bergen hadde gitt penger for at Akvariet skulle bli til.

Akvariet er med andre ord et stort samarbeidsprosjekt mellom bergenserne og forskjellige institusjoner.

I dag består Akvariet av de som jobber her til daglig, Styret og Rådet. Direktøren og administrasjonen lager planer for hvordan Akvariet skal utvikle seg. Disse planene legges fram for styret til godkjenning. I styret sitter det kloke mennesker fra næringslivet i Bergen og en representant for de ansatte.

Akvariet har også et råd som består av representanter fra kommunen, Fiskeridepartementet, Bergens næringsråd, Universitetet, Bergen Rederiforening, Reiselivsrådet og NHH. I tillegg velger Rådet selv medlemmer som kan bidra til at Akvariet blir best mulig. 

Hva skjer med pengene Akvariet tjener?

Selv om både staten og kommunen har representanter i Rådet, lever ikke Akvariet av penger fra det offentlige. Og selv om det sitter dyktige representanter fra handelstanden i både Styret og Rådet, er det ingen personer eller selskaper som eier Akvariet og som blir rike når Akvariet går bra. Dette betyr at alle pengene som Akvariet tjener brukes på å utvikle Akvariet videre!

Da Akvariet ble stiftet ble man enige om noe som kalles en formålsparagraf. Formålsparagrafen sier hva Akvariet skal prøve å få til. Formålsparagrafen ble laget i 1960 og ser slik ut: Akvariet har som målsetting å spre kunnskap om livet i havet ved å gi publikum en representativ fremstilling av norsk marin fauna og en instruktiv innføring i dyrelivet i havet med sikte på å øke kunnskapen om havets dyreliv og å vekke interesse for og forståelse av naturgrunnlaget for norsk fiske, fangst og havbruk.

Gunnar Rollefsen var direktør for Havforskningsinstituttet og ble kjent både som en fremragende eksperimentator og en banebrytende forsker. Men først og fremst var han en mann med store drømmer: Han ønsket å vise folk hvor vakkert livet under vannflaten er, og å øke folks kjennskap til og respekt for alt som lever. Han hadde en visjon om et akvarium i Bergen som kunne være til glede både for forskere og for Bergens befolkning. En høstdag i 1950 vakte han bergensernes begeistring under et foredrag i Bergens Handelsforening. Foredraget resulterte i at det ble dannet en akvariekomité, og ti år senere hadde de sin offisielle åpning.

De første årene var det mange erfaringer som skulle høstes. Det skulle skaffes fisk og dyr, og dyrene skulle stelles og tas vare på. Det var ikke alltid enkelt å finne den rette maten, og hva kunne gjøres hvis det oppstod sykdommer og parasitter? Den gang som nå var det vi som jobber med dyrene, som måtte finne løsninger. Bestanden på Akvariet økte gradvis, selv om det var dødelighet innimellom på grunn av feilfôring, vitaminmangel og parasitter. Dyrene kom i form av gaver fra fjern og nær, og mye skaffet Akvariets ansatte selv i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Mange arter fisk og sjødyr har bodd hos oss opp gjennom årene. Noen i perioder, andre siden åpningen.

Noen likte seg best i mørket, for de akvariene hadde lysbrytere.

Kråkebolle

Dyr er avhengige av hverandre for å fungere.

Mange unike stilige vesener, hver og en med sin misjon i livet.

Kanskje det er perle her...

Anemoner

Gammel og grå?

Sitter å venter på mat.

Ser du "mannen" midt på krabba?

Laks

Sjøløve

Skikkelige hoggtenner på den der

Pingviner elsker å hoppe i "havet"

Steller seg

En gang i året skifter de fjær

Denne selungen er snøtt tre uker gammel og får mat av mamman sin.

Mamsen hjemme igjen!

Når mamsen og Patran skulle hentes fikk jeg og Mounty være med. Vi kjørte bil ned til Hønefoss i går kveld for å plukke dem opp på jernbanestasjonen. Vi var litt tidlig ute for jeg maste og maste på Merethe om å dra. Ja vi måtte jo ikke komme for seint når mamsen skal hjem!

Vi gikk en liten tur ved jernbanestasjonen, for å sjekke ut nærområdet litt.

Det tok litt tid før jeg skjønte at det var toget som kom, jeg hørte bare noe susing og plutselig så sa Merethe at nå kommer mamsen! Gjett om det ble gjensysnglede eller!

Sverresborg

Sverresborg er et festningsområde i Bergen. Det ble bygget etter 1184, like ved Bergenhus festning. Området mellom Holmen og middelalderborgen Sverresborg, var i middelalderen et sumpet myrområde, som gikk under navnet Veisan (i dag Koengen). Det er ikke foretatt store arkeologiske utgravinger på Sverresborg. Sverre Sigurdsson var norsk konge fra 1177 til sin død 9. mars 1202. Han lot bygge borger i Trondheim og Bergen – begge kalles fremdeles Sverresborg.

Flott utsikt fra borgen.

Borgen i Bergen ble oppført på den høyeste knausen på Holmen etter slaget ved Fimreite i 1184. Borgen var antakeligvis bygget med ringmurer i stein, mens mange bygninger innenfor murene høyst sannsynlig var bygget i tre. Borgen var sterk, men underbemannet og i 1207 inntok baglerne den og rev den ned. Den ble gjenoppbygget i første del av Håkon Håkonssonsregjeringstid etter den stor bybrannen i 1248. I 1477 klaget bymennene over at hanseatene rev ned borgmurene.

Mye av restene vi finner etter borgen i dag er fra 1600-tallet da borgen ble bygget ut med voller og skanseverk, og det ble bygget to batteri der. Dette var ledd i en betydelig utbygging av Bergenhus som festning. Sverresborg ble brukt under slaget på Vågen i 1665. Blant andre generalmajor Jacob von Wilster tegnet kart tidlig på 1700-tallet som viser at det var sammenhengende festningsverk fra Bergenhus over Koengen til Sverresborg.

Sverresborgs siste kjente viktige utbygging ble utført tidlig på 1800-tallet, og festningsmessig ble borgen adskilt fra Bergenhus i første halvdel av 1800-tallet.

På 1830-tallet ble det laget park på området. I parkområdet fant og identifiserede snegleforskeren Joachim Friele i 1853 de første eksemplarer av rød skogsnegl (arion rufus) i Norge. I 1911 ble kasernene på Sverresborg bygget for underoffiserskolen til Bergen Brigade.

Under den andre verdenskrig hadde tyskerne to luftvernbatteri på Sverresborg. Etter krigen ble Sverresborg brukt som rettersted i forbindelse med landssvikoppgjøret.

Bergenshus Festning

Ny by og nye horisonter. Man kan jo ikke sitte på hotellrommet hele kvelden. 

Egentlig skulle man leke litt turist i egen hjemby, da så man sikkert mange detaljer man ikke har lagt merke til tidligere.

Etter første døgnet i Bergen så merker man brostein som er alle steder. Det er hardt å tråkke rundt på. Man merker det både i ryggen og beina, for jeg er ikke vant til så hardt underlag.

Bergenhus festning er en av de eldste, og best bevarte festningene i Norge. Benevnelsen kongesete speiler Bergenhus festnings omfattende historie. Kulturpark angir ambisjonen om at aktørene i samarbeid med hverandre, historien, terrenget, bygningene og festningsmurene skaper en arena for kulturformidling.

Området som i dag utgjer kjerneområdet for Bergenhus festning, gjekk i mellomalderen under namnet Holmen. Området mellom Holmen og mellomalderborga Sverresborg, grunnlagt i 1180-åra, var eit sumpete myrområde, som gjekk under namnet Veisan (i dag Koengen).

Kong Øystein Magnusson flytte kongssetet til Holmen på 1100-talet, og her bygde han opp ein kongsgard. Då borgarkrigane ebba ut i første halvdelen av den lange regjeringstida til Håkon Håkonsson (1217–63), og Noreg blei meir varig samla, blei det bygt opp eit forsvarsverk av stein på området. Bergen blei då hovudstaden i Noreg og Holmen det politiske sentrumet. To av bygningane frå den perioden finst framleis på festninga: Håkonshallen og Magnus Lagabøtes kastell. Magnus Lagabøtes kastell er ein del av Rosenkrantztårnet. I tillegg blei det bygt ei steinkyrkje, fleire steinhallar, to portkastell og festningsmur.

Då kongemakta flytte ut av landet under unionen med Danmark i seinmellomalderen, blei ikkje Bergen lenger residensby. Men kongsgarden var framleis det politisk og administrative sentrumet for Vestlandet og Nord-Noreg. Først med innføringa av eineveldet i 1660 blei Bergenhus ei rein festning. I løpet av 1600-talet blei festninga bygd ut og forsterka, og ho var på sitt mest fullstendige rundt 1700 med Bergenhus og Sverresborg som ei samla festning.

På byrjinga av 1800-talet blei Sverresborg igjen skild frå sjølve festningsområdet. Anlegget blei opparbeidd som park og lysthage, samstundes som forsvaret av Bergen gradvis blei flytt ut av byen. Festninga heldt likevel fram med å vere eit militært etablissement, mellom anna som hovudkvarter for dei to vestlandsregimenta og med underoffisersskole frå rundt 1911. Underoffisersskolen heldt til i kasernen på Sverresborg.

Under andre verdskrigen blei Bergenhus teken i bruk av tyskarane som lokalt hovudkvarter, og frå 1945 blei Bergenhus hovudkvarter for Distriktskommando Vestlandet. Frå 1945 til 1995 var Bergenhus festning hovudkvarter for Distriktskommando Vestlandet. I 1996 tok Bergenhus festning Regiment over kommandantskapet på festninga. Frå og med 1. oktober 2002 tok skolane til Sjøforsvaret over kommandantskapsfunksjonen på Bergenhus Festning. Frå 27. oktober 2006 tok generalmajor Jan Blom frå FAKT over som kommandant. FAKT (Forsvarets Avdeling for kultur og tradisjon) har framleis kommandantskapet. 

Frå og med 1. april 2012 tok generalmajor Gunnar Rolland over som kommandant på Bergenhus festning. Gunnar Rolland (født 1948) er pensjonert generalmajor i Luftforsvaret. Han er utdanna jagerflygar frå Luftforsvarets flygerskule og han er uteksaminert frå Luftkrigsskolen. Han har blant anna vore sjef for Luftforsvarets stabsskole, sjef for Ørland hovedflystasjon og kommandør for luftstridskreftene i Sør-Norge. Han er tildelt Forsvarsmedaljen og Vernedyktighetsmedaljen.

Sidan 2002 er det òg etablert fleire militære funksjonar på festninga, mellom anna rekneskapsadministrasjonen til Forsvaret, Forsvarsmuseet og Hordaland heimevernsdistrikt. I tillegg har Forsvarets musikkorps vestlandet og Vernepliktsverket i Bergen halde fram med virket sitt på festninga, og dette gjer at det i dag er cirka 150 militært tilsette som har det daglege arbeidet sitt på festninga.

Sverresborg, borganlegg nord for Bryggen, oppført 1185 i kong Sverres regjeringstid, senere ødelagt og gjenreist flere ganger. Like ved borgens grunnmurer ble senere Bergenhus festning oppført.

Det var reist en statue av kong Haakon VII

Fra statuen var det en alle mot utgangsporten