Sverresborg

Sverresborg er et festningsområde i Bergen. Det ble bygget etter 1184, like ved Bergenhus festning. Området mellom Holmen og middelalderborgen Sverresborg, var i middelalderen et sumpet myrområde, som gikk under navnet Veisan (i dag Koengen). Det er ikke foretatt store arkeologiske utgravinger på Sverresborg. Sverre Sigurdsson var norsk konge fra 1177 til sin død 9. mars 1202. Han lot bygge borger i Trondheim og Bergen – begge kalles fremdeles Sverresborg.

Flott utsikt fra borgen.

Borgen i Bergen ble oppført på den høyeste knausen på Holmen etter slaget ved Fimreite i 1184. Borgen var antakeligvis bygget med ringmurer i stein, mens mange bygninger innenfor murene høyst sannsynlig var bygget i tre. Borgen var sterk, men underbemannet og i 1207 inntok baglerne den og rev den ned. Den ble gjenoppbygget i første del av Håkon Håkonssonsregjeringstid etter den stor bybrannen i 1248. I 1477 klaget bymennene over at hanseatene rev ned borgmurene.

Mye av restene vi finner etter borgen i dag er fra 1600-tallet da borgen ble bygget ut med voller og skanseverk, og det ble bygget to batteri der. Dette var ledd i en betydelig utbygging av Bergenhus som festning. Sverresborg ble brukt under slaget på Vågen i 1665. Blant andre generalmajor Jacob von Wilster tegnet kart tidlig på 1700-tallet som viser at det var sammenhengende festningsverk fra Bergenhus over Koengen til Sverresborg.

Sverresborgs siste kjente viktige utbygging ble utført tidlig på 1800-tallet, og festningsmessig ble borgen adskilt fra Bergenhus i første halvdel av 1800-tallet.

På 1830-tallet ble det laget park på området. I parkområdet fant og identifiserede snegleforskeren Joachim Friele i 1853 de første eksemplarer av rød skogsnegl (arion rufus) i Norge. I 1911 ble kasernene på Sverresborg bygget for underoffiserskolen til Bergen Brigade.

Under den andre verdenskrig hadde tyskerne to luftvernbatteri på Sverresborg. Etter krigen ble Sverresborg brukt som rettersted i forbindelse med landssvikoppgjøret.