Sjette feriedag, tur til Bergen...

Avreise Hønefossstasjon kl 09:30 i dag tidlig. Merethe var snill og kjørte med og Patran til stasjonen, så skulle hun hjem igjen og være hundepasser til vi er tilbake igjen.

Siden det er en forholdsvis lang togtur så må ble det et besøk i kafeteriavogna.  For å si det sånn så har jeg smakt bedre potetstappe...

På Finse 1222 moh er sommeren så kort at de ikke rydder bort snøfreserne. 

Gjett hvor mange sykler det finnes på Finse...

Hardangerjøkulen

Etter fem og en halv time så var vi framme i Bergen og vi kunne tusle til Det Hanseatiske Hotell. Hotellet skriver på sine nettsider at Det Hanseatiske Hotel er et vakkert hotell, med 37 utsøkte og unike stilfulle rom, i svært sjarmerende omgivelser og med kort gangavstand til byens severdigheter. Hotellet er en del av Finnegaarden på Bryggen i Bergen som står på Unesco's liste over verdens kulturarv.

Et lite snev av luksus må man unne seg på tur...

TV krok

Lekkert badekar på et stort bad.

Litt gammeldags stil

Badekar med løveføtter

Men man kan da ikke bie på hotellrommet når man er på tur. Sist jeg var i Bergen skulle jeg ha Kenneth, så det er 23 år siden. Var ikke så mye som var forandret gitt. 

Snorre Sturlason

Islandsk høvding, historiker og skald.

Snorre hørte til sturlungenes mektige ætt og ble oppdratt på Oddi hos Jon Loptsson, sønnesønn av Sæmund Frode; her fikk han trolig kjennskap til eldre historisk litteratur. Ved giftermål kom han i 1201 til Borg, Egil Skallagrimssons gård, men flyttet 1206 til Reykholt, hvor han siden bodde.

I 1224 inngikk han formuesfellesskap med en rik arving, enken Hallveig Ormsdotter, og ble Islands rikeste mann. Han rådde over en rekke godord og var lovsigemann 1215–18 og 1222–31; i denne tiden spilte han en viktig rolle i islandsk politikk. 1218–20 var han i Norge og Sverige og ble gjort til lendmann av kong Håkon Håkonsson.

I 1230-årene kom han i strid med sine yngre slektninger og ble kalt til Norge av kongen i 1237. Han sluttet seg der til Skule. Tross kongens forbud drog han tilbake til Island 1239. Hans uvenn Gissur Torvaldsson fikk i oppdrag av kong Håkon å bringe ham til Norge eller drepe ham; Gissur foretrakk det siste, og Snorre ble drept på sin gård natten til 23. sept. 1241.

Forfatterskap

Snorres skrifter ble sannsynligvis til 1220–35, da han var på høyden av sin makt. Eldst er trolig Edda, en lærebok i skaldskap, med en oversikt over norrøn mytologi som skal gi skalden grunnlag for å lage korrekte kjenninger. Dialogformen i Edda har Snorre fra de vanlige latinske lærebøker.

Snorres historiske skrifter er sagaen om Olav den hellige, siden utvidet til en fullstendig Norges historie, vanligvis kalt Heimskringla. Mange har trodd at han også er forfatteren av Egils saga. Det som særpreger Snorre som historiker, er hans kritiske sans og hans evne til å forklare, skape psykologisk sammenheng. Han bygger for en stor del på eldre skriftlige kilder, men han korrigerer og supplerer dem på grunnlag av samtidige skaldekvad, og forklarer hendingene ved hjelp av sin dype psykologiske innsikt og sine egne erfaringer som praktisk politiker.

En tur til Bergen må vel inneholde en tur opp på Fløyen, med fløybanen..

Så kommer vogna sigende.

Allerede i 1895 ble tanken luftet om et transportmiddel til Fløyen, og bak idéen stod bergenseren og stortingsmannen John Lund. Bystyret godkjente prosjektet under forutsetning av det skulle byges en elektrisk drevet "taugbane". Mot en årlig avgift sa kommunen seg villig til å avstå en fire meter bred trasé i nevnte område. Regjeringen bifalte konsesjonsbeslutningen den 10.oktober 1896. Konsesjonsinnehaveren klarte ikke å skaffe nødvendig kapital, og dermed ble prosjektet henlagt.

Idéen ble tatt opp igjen i 1907. Kabelbaneprosjektet i Bergen ble snart kjent over hele verden, og europeiske aviser hadde oppslag om planene. A/S Fløibanen ble stiftet i 1912, og direktør Waldemar Platou ble selskapets første leder. Arkitekt for anlegget var Einar Oscar Schou, og ingeniør og anleggsleder var Erling Gjestland.

Høsten 1914 kom arbeidet med Fløibanen i gang. Arbeidet var beregnet til å ta 1 - 1 1/2 år, men på grunn av 1.verdenskrig, og den påfølgende vareknappheten skulle det ta mye lenger tid. Fløibanen ble åpnet 15.januar 1918, og har siden vært i kontinuerlig drift.

Fløibanen ble anlagt etter mønster av lignende baner i Syd-Tyskland, Sveits og Nord-Italia, og likheten var særlig stor med Merkurbanen i Baden-Baden. Fløibanens første vogner - som for øvrig var i oljet teak, og delvis åpne,- ble levert fra Maschinenfabrik Esslingen fra byen med samme navn. Det var plass til 65 passasjerer. Banen ble drevet av en elektrisk motor på 95 hk.

Fløibanens første vogner fikk sin henholdvis røde og blå farge tidlig på 50-tallet - omtrent på den tiden da de to synkronkjørte modell vognene ble montert på taket på øvre stasjon. Etter 36 år ble de første vognene skiftet i 1954. Vognunderstellene som nå ble installert kom fra von Roll i Sveits, og vognene kunne ta 80 passasjerer. Fra nå av ble maskinen styrt fra førerplassen i vognene. Tidligere var det en maskinist på Fløyen som stod i kontakt med vognførerne ved hjelp av en signalstav som vognføreren stakk ut av vinduet og opp til en signaltråd.

Ulriken skal bestiges i morgen

Neste vognsett kom på plass i 1974, og i likhet med 1954-vognene ble også disse satt på skinnen på Promsgate stasjon, og deretter trukket opp til møtestedet for begge vognene midt i traséen. Også disse nye vognene hadde plass til 80 passasjerer, og var levert av von Roll i Sveits. I 1987 ble maskinrommet på Fløyen modernisert, og man fikk radiostyring - vognførerne styrte maskinen ved hjelp av radiosignaler. En ny maskin på 190 hk ble montert. Det ble også kommunikasjon mellom begge vognene ved hjelp av lyssignaler med tilbakemeldingssignaler. Disse vognene ble heist av linjen 26. september 2002.

Høsten 2002 holdt Fløibanen stengt i syv uker for å foreta den mest omfattende ombyggingen i selskapets historie. En total fornyelse av så vel vogner, skinnegang, maskineri, stasjoner og billetteringssystem ble gjennomført. Fløibanens øvre og nedre stasjon ble modernisert og utvidet i slutten av 90-årene. I løpet av høsten 2002 ble også de tre mellomstasjonene bygget om. Hver vogn har nå plass til 100 passasjerer, mot 80 tidligere. Fløibanen kjører normalt med en fart på 6 m/s. Det er innført elektronisk billetteringssystem og porter på alle stasjonene. Vognene som er spesialdesignet for Fløibanen av industridesigner Espen Thorup, har fått en moderne og samtidig klassisk utforming med større glassflater, bedre komfort og enda bedre utsikt for passasjerene.

Passasjertallet har økt jevnt og trutt de siste årene, og ligger nå på ca. 1,3 millioner påstigninger pr år. Fløibanen AS driver utstrakt markedsføring og produktutvikling, og har gått fra å være en transportbedrift til å bli viktig aktør i en voksende reiselivs- og opplevelsesnæring.

Sikkerhet - vår 1. prioritet

Sikkerheten har alltid stått i fokus ved Fløibanen. Årlig kontroll fra Taubanetilsynet omfatter bremseprøver, kabelkontroll og generell sjekking. Dette foretas også av banens egne ansatte i henhold til egne rutiner og internkontroll.

Fløibanen har aldri hatt alvorlige ulykker. Et svært omfattende bremsesystem som både virker automatisk og manuelt, sørger for at vognene straks stopper ved eventuelle uregelmessigheter. Det stilles selvsagt helt ekstraordinære sikkerhetskrav til et transportmiddel av denne typen, og Fløibanen kan trygt sies å være blant de aller tryggeste kommunikasjonsmidlene som finnes.

Fakta om Fløibanen

- Fløibanen ble offisielt åpnet 15. januar 1918. 

- Tanken om et transportmiddel til Fløyen ble luftet så tidlig som i 1895 av stortingsmannen og bergenseren John Lund. 

- Arbeidet med å bygge Fløibanen begynte høsten 1914. Banen var klar til oppstart i januar 1918. - Fløibanens øvre stasjon ligger 320 m.o.h. 

- Høydeforskjellen mellom nedre og øvre stasjon er 302 meter.

- Fløibanens trasé har en lengde på 848 meter med en stigning som øker fra 15 grader til 26 grader på det bratteste. 

- To vogner, Rødhette og Blåmann, som hver er sertifisert for 100 passasjerer, kjører mellom sentrum, de tre mellomstasjonene (Promsgate, Fjellveien og Skansemyren) og Fløyen hver dag hele året. I september til april til kl.23:00, og til kl.24:00 fra mai t.o.m. august 

- Fløibanen kjører i en fart av 4,0 m/sek. Turen tar vanligvis 5 - 8 minutter. 

- Sporvidden på skinnegangen er 100 cm. 

Hotellet vårt, midt i bildet

- Maskinene drives av en AC-motor på 315 kW som betjenes fra vognene via signaler fra en induktiv kabel. Fløibanen er en meget miljøvennlig transportbedrift, da banen drives med elektrisitet og ikke forurenser. 

- Understellet på dagens Fløibaner som ble levert i 2002 er bygget av det sveitiske firmaet Doppelmayr Tramways Ltd. Karosseriet er levert av det sveitiske firmaet Gangloff. 

- Dagens vogner veier 11 tonn hver. 

- De nåværende Fløibanevognene er 12,3 meter lange, dvs. 2 meter lengre enn 3.generasjonsvognene fra 1974. 

- Kabelen er 40 mm tykk og har en bruddlast på 66,5 tonn. Fullastet vogn har en vekt på 21,5 tonn. 

- Største strekk i kabelen inntreffer når vognen passerer stigningen på 26 grader ca. 67 meter fra øvre stasjon. Kabelen er 960 meter lang og går i et helt stykke fra den ene vognen til den andre. Den er festet til vognen med et justerbart feste. Vognene henger altså i hver sin ende av samme kabel. Langs traséen løper kabelen på trinser. 

- Hver av de to vognene har tre skinnebremser som slår seg på ved for stor hastighet slik at vognene stopper i løpet av få sekunder. I tillegg er det en driftsbremse og nødbremse i maskinene som automatisk kobles inn dersom noe uregelmessig skulle inntreffe. Fløibanen er også utstyrt med en dieselaggregat i tilfelle strømbrudd.

Så er det på tide å dra ned igjen.

En liten pause på rommet, så er det bare å lade opp til en ny runde.

Denne gangen ble det en runde på fisketorget med mange ferdige porsjoner som sto oppstilt på diskene.

Krabbe med reker

Hummer

Blåskjell

Måkene var ganske pågående

Mye detaljert arkitektur i Bergen, en fryd om en liker å fotografere.

Litt skyer på ettermiddagen, men ikke regn...

Bergenhusfestning

Mange skulpturer i Bergen sentrum

Bergen har mange smågater.

Bergen som alle andre byer har sine originaler...

Fuglemøkk var det mye av til tider.

På kaia i Bergen er det samme mina som det vi har hjemme på plenen.

Bryggen

Mange detaljer

Like, men allikevel veldig ulike...

Klokka er...

Ingen flaskepost i havnebassenget

Havnebassenget

Virker som om båten har dratt til havs uten ankeret...

Besøket på Bergenshusfestning kommer i eget innlegg... Nå skal vi lade opp til morgendagen...