tirsdag 25. november 2014

Røsholmstranda


Innimellom blir det noen utflukter så disse firbeinte skal få noen nye lukter i snuta. Her en dag kjørte vi til Røsholmstranda ved Tyrifjorden.


Merkelig nok så badet ikke Mounty i dag. Men det var nok av grus som ble med inn i bilen likevel.


I og med at vannstanden kan bli ganske høy innimellom så får trærne rare røtter.


Mounty hadde mye å sjekke ut, han hadde ikke mye tid til å tusle sammen med meg og Ronja i alle fall.


Strandkant


Fine gutten min det...


Lavtflyvende ender


Spøkelsestrær, ser ut som de har tenkt å ta med seg røttene sine å gå...


Jammen fikk jeg tatt et bilde av hakkespetten før den fløy til neste tre...

Sånn skal du behandle dyrene dine


Assisterende tilsynsdirektør Ole Fjetland i Mattilsynet
Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland.  Foto: Mattilsynet
Nå blir det enklere for hunde- og katteeiere å vite hvordan de skal passe på og stelle dyret sitt. Mattilsynet har definert tydeligere hvordan hund og katt skal holdes.
- Mattilsynet er tilsynsmyndigheten for dyrevelferd og nå ønsket vi å bli tydeligere på hvordan vi forventer at hunde- og katteeiere skal stelle og håndtere dyrene sine, sier assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland. - Vi ønsker å bidra til at dyene har et godt liv.
Dette er ikke en "ny dyrevelferdslov" med detaljerte bestemmelser. Dette betyr heller ikke at vi skal springe rundt i privathjem for å kontrollere detaljer i folks dyrehold på en ny måte. Vi gjør våre tilsyn som før når vi får bekymringsmeldinger eller når vi av annen grunn har grunn til å tro at dyr lider. Veilederen  er knagger til hjelp for våre inspektører når de skal vurdere helheten. Men våre  inspektører er veterinærer med kompetanse på dyrevelferd  og de vil vurdere helheten i dyreholdet og hva som er viktig for dyrs velferd, slik vi alltid har gjort.  De aller fleste har skaffet seg dyr, steller dem godt. Nå sier vi noe om hvilke behov dyrene har  slik at de kan legge enda bedre til rette for at du har det bra, sier Fjetland.
Det er også annet laget tilsynsveiledere for hunde - og kattehold beregnert på egne inspektører. Det kommer også nye brosjyrer for hunde- og kattehold. Her defineres nærmere hvor lenge det er ok å la et dyr være alene, hvor mye plass et dyr bør ha dersom man ikke ønsker å la bevege seg fritt inne når man selv er på jobb, hvor lenge du kan reise fra en katt osv.

Nye kjæledyrbrosjyrer

Nye brosjyrer med veiledning til godt hunde- og kattehold er i trykken, og det er også laget nye veiledere for hold av andre kjæledyr.

Råd og tips

På Mattilsynets nettsider finner du nå også en rekke saker om hvordan du skal behandle og passe på dyret ditt: Råd for katter i kulda,  råd for hunden på 17. mai ognyttårsaften«fjellvettregler» for hund osv. Du finner også en rekke spørsmål og svar, av typen: Hvordan skal hunden stelleshvor lenge kan en hund være alenehvor mye mosjon trenger en hunder det lov å ha hunden i burkan man reise fra katten når man drar på feriekan katten bo inne hele tiden osv. 
- Vi har gjort dette fordi vi ønsker å hjelpe våre inspektører til å håndtere saker mer likt og for å gi dyreeiere tydelige råd. Mange som skaffer dyr er usikre: Er det best for hunden å være i bur når jeg er på jobb eller bør den gå løs? Dette ønsker vi å svare på. Det betyr ikke at vi skal inn i folks stuer noe hyppigere enn tidligere, men vi ønsker å si hvordan fagmyndigheten vurderer dette. Nå gir vi «offisielle råd» og håper det bidrar til å heve kunnskapsnivået hos dyreeiere, sier Fjetland.
Inspektørene skal fortsatt bruke skjønn når de vurderer saker, men tilsynsveilederne angir en nedre grense.

Hvorfor tilsyn?

Det er også laget infomateriell som forklarer publikum hvorfor Mattilsynet kommer på tilsyn til dem.
- Ofte kan dyreeierne sitte igjen med spørsmål etter at vi har reist. Da kan det være greit at vi har lagt noe info igjen, slik at de kan lese om hvorfor slike tilsyn utføres, sier Fjetland.

Unngå at hund biter barn

Hvert år bites mange barn av hunder. Dette skjer ikke nødvendigvis fordi hundene er aggressive, men fordi de leser kroppsspråket vårt feil – akkurat som barn kan mistolke hundens kroppsspråk. Barn har også mer uforutsigbar oppførsel enn voksne og er derfor ekstra utsatt.
Studier viser at 7 av 10 bitt kunne vært unngått dersom barn og foreldre hadde hatt større kunnskap om hundens atferd og hvordan hundebitt kan unngås.
Mattilsynet har utarbeidet Hundevettregler for barn , og disse kommer også i «fargeleggingsversjon». Print ut og la barna fargelegge selv.

mandag 24. november 2014

Oppdretterskolen del 1


Når man ikke er så kjent i Oslo så må man bruke GPS, for jammen var ikke denne Veterinærskolen rimelig kronglete å finne. I mailen fra NKK så var det ingen vei beskrivelse engang, og for de som aldri har vært inne på dette området, så er det ikke enkelt å finne fram til noe fellesauditoriet som ikke er merket, men det er andre bygg på eiendommen som det står auditoriet på. Men når man ikke er redd for å spørre så er det utrolig hva man finner fram til.


Undervisningen foregikk på Veterinærhøgskolen i Oslo. Man trenger store auditorier når man skal forelese for 180 oppdrettere. Som alltid når jeg er på foredrag så noterer jeg. Synes at ting er enklere å huske i ettertid om jeg har skrevet det selv og ikke bare lest folier på foiler. Men med levende og engasjerte foredragsholdere så gikk begge dagene veldig fort. 


Hovedforedragsholdere var Astrid Indrebø og Hilde Bremnes som jobber i mattilsynet.


Jeg skal gi deg oppdretterskolen i stikkordsform.


Kvalitetssikring av avl. Listen over arvelige sykdommer blir stadig lengre. De siste 20 årene har det vært stor utvikling innen veterinærmedisin. De syke hundene lever lenger nå, det er derfor de blir flere. Hva vil vi ha? Forbud og kontroll, frihet under ansvar, åpenhet og samarbeid? Til tider kan det virke som om de som er åpne om ting blir straffet isteden for å bli roset. Det er ikke det som skal være hensikten med åpenheten. Det skal oppfordres til åpenhet for å bedre avls grunnlaget. Det er ikke flaut å oppdrette eller eie en syk hund. Men det er feigt å ikke si noe om det. Ingen hunder er fri for defekte gener.

Pr i dag er RAS-dokumentet utarbeidet for mer enn 100 raser.

Dommerkompendiet Anatomi og Bevegelse er på 90 sider

Det planlegges en webbasert program på hunders bortgang, alder og årsak.

Nordisk kennel union har samarbeid med FCI internasjonalt. Men det er opp til oppdretterne om dette skal fungere.

Spontane endringer i gener kalles mutasjoner (defekter). Det er trolig mutasjoner som har gitt opphavet til det store mangfoldet av raser. Mennesker har alltid "tattvare på" annerledes valper. Med 5 forskjellige kropps fasonger og  10 farger gir 32 688 kombinasjoner. Allerede 3 500 år f.kr var det stor variasjon blant hundene i størrelse og farger.

I 1877 arrangerte Christiania jegerhundklubb sin første utstilling for alle jakthunder.

Gener - DNA - Arvestoff
Hund har 78 kromosomer, katt har 38 og mennesker 46. Gener er plassert på kromosomer og er ordnet i par. En fra hver av foreldrene. Autosomer er kroppskrommosomer 38 par. Kjønnskromosomet er kun ett par (X eller Y) xx-jente xy-gutt

Kromosomet er basert på 4 forskjellige baser som blir til et gen. Vanlig celledeling Mitose og reduksjonsdeling Meiose som kjønnscellene deler seg. Ellers ville avkom fått dobbelt så mange kromosomer som sine foreldre. Locus er stedet hvor et gen sitter. Allel er en egenskap i et kromosom, hver egenskap har sin egen Locus.

Det kan aldri være mer enn 1 alell på 1 locus på 1 kromosom på 1 individ. Det er ingen som har tomme locus. Alle gener er enten dominant eller recessiv. Dominant gen trengs kun et gen for at egenskapen skal komme til uttrykk. Recessivt gen, da trengs det to like for at dette skal komme til uttrykk. Gentester viser at små bokstaver er recessivt og de store bokstavene er dominante. Vi må ha minste 100 eksemplarer for å kunne regne statistikk. Homozygot like gener i locus. Hetrozygot er ulike gener i locus. Genotype er den egenskapen som sitter i kromosomet, fenotype er det som gir seg til uttrykk, det du ser. Koblede gener er et gen med flere egenskaper. Letale gener medfører tidlig død. Hoder er noe av det vanskeligste å endre på i avl fordi det består av så mange komponenter.

I 1988 fikk vi kuperingsforbud i Norge. Dette medførte til et testprosjekt mellom Corgie og Boxer som ble utført av Dr Bruce Cattanach. Klikk på linken og les selv, se bilder av prosjektet.


Tobias Revold gjennomgikk øyesykdommer som er listet opp på skjemaet for øynelysing av hund. Om du får kryss på punkt 3 & 15 så er katarakten arvelig. DNA-tester og hvordan de bør brukes i avlsarbeidet. DNA påviser selve genet som gjør hunden syk. Det er ikke samme genet som gir samme sykdommen hos flere raser, Slike tester er rasespesifike og sykdomsspesifikke, Vi må ikke komme dit at vi tester for testen sin del, men fordi vi skal kartlegge et problem på rasen. Raseklubben bestemmer hva som skal registreres i DOGWEB, ikke den enkelte hundeeier som foretar test av sin hund hos dyrlege.

Samme sykdom kan ha ulik nedarving. Viktig å kjenne tilstanden i populasjonen så du kan gjøre viktige valg. Noen er familiære og ander er rasetypiske uten kjent arvegang.

Helse og HD/AD
Vi regner med at HD har en arvelighet på 10-60%. Vi har i dag screening programmer hvor vi undersøker hunder uavhengig av klinisk forekomst. I dag har vi kjent HD status på 95 raser. Veterinæren har kontrakt med NKK for å kunne ta og sende inn bilder til NKK for avlesing. OM veterinæren ikke følger avtalen blir veterinæren ekskludert fra NKK for videre samarbeid.

Seleksjon er effektivt bare i den grad forskjellen mellom individene er genetisk betinget. 

Største problemet på alle hunderaser i dag er HUDPROBLEMER.


Dag to startet på nysnø, men jeg hadde ikke kjørt lange biten før det regnet så det sprutet i steden.


Med full tank så går bilen resten av uka på jobb også, så nå er det bare å nyte...


Rein avl, samme rase
Utavl, mindre i slekt enn gjennomsnittet av rasen
Innavl, mer i slekt enn gjennomsnittet av rasen.

Evolusjon er endringer over tid, det vil si neste generasjon. For å få til utvikling må vi ha variasjon mellom individer. Noen individer må få flere avkom enn andre. Naturlig seleksjon vil si at de individene som er best tilpasset miljøet overlever. Styrt seleksjon er det vi driver med i vår avl. Målrettet utvalg på grunnlag av forutbestemte kriterier. Velge de beste individene. Genetisk beste, er de beste individene. Vi driver da med avkombedømmelse. Funksjonelle friske hunder. Gemytt er det aller viktigste. Alle skal ha glede og nytte av individet. Ikke unnskyld hunden - det er du som kjenner hvordan dine hunder er!

Kartlegging av arvelige defekter:
- alvorlighetsgrad
-utbredelse på populasjonen
- diagnostiseringsmulighet
- kvalitetssikring av diagnosen
- samarbeid og tillit for å få eksakte og korrekte observasjoner
- bruk kun klinisk friske hunder i avl

Innavl - Linjeavl
Slektskap angir hvor stor del av genmassen som har samme opprinnelse. Innavlsgrad regnes på stamtavle på 6 generasjoner. 
50% foreldre
25% besteforeldre
50% søsken
25% halvsøsken
12,5% søskenbarn

Innavlsdepresjon  1+1=1  isteden for 1+1=3
Øker graden av forutsigbarhet, gir redusert genetisk variasjon, dobling av defekter, dobling av lektale gen, reduserer immunforsvaret. 

Genetisk flaskehals - plutselig innsnevring av populasjonen. Få aktive avls individer i en  generasjon. Dette vil innsnevre den genetiske variasjonen. F.eks overdreven bruk av en hannhund. Matadoravl er helt uønsket. Dette gjelder ikke bare hannhunder, men også tisper i små populasjoner. 5% av registrerte valper i en 5 års periode. 2% ved større populasjoner. 

Avlen må planlegges i generasjoner, så en ikke får stor grad for innavl i neste generasjon. En god avls hund gir ikke nødvendigvis bedre valper enn seg selv. En god avlshund gir bedre valper enn rasens gjennomsnitt. Det alt for store krav til en hannhund skal brukes i avl, enn det er når en tispe settes i avl. Rasens standard skal brukes som arbeidstegning. Avl i små populasjoner gir stor inavlsgrad. Vi må ha genetisk variasjon å velge i. 

Effektive individer.
Bruk like mange tisper som hanner. Alle hunder får like mange avkom ved tilfeldige parringer. Ved for mye bruk av enkelt individer gir det lite antall effektive individer.


Det optimale er 60-70 effektive individer i hver rase.

Rasespesifikke avl kriterier med Kristin Aukrust som er NKKs avls konsulent. Raseklubbene har utarbeidet RAS-dokument for sin rase. Avlesstrategi for hver enkelt rase. Dokumentet skal brukes som et redskap for å sikre sunn hundeavl. Korte og langsiktige mål skal defineres. Beskrive hvordan målene skal nås. Ivareta kvaliteter og fortrinn.Utfordringer og forbedringspotensiale. Hva som er bra som må tas vare på. Bevisstgjøring overfor rasemiljøene gir en gjennomtenkt avl. Hensikten er ikke å innføre en rekke avlsstrategier sentralt i NKK. RAS skal revideres hvert 5.år, evalueres hvert år. Det er det styret i klubben som har ansvaret for. Så langt er NKK imponert over den jobben som hundeklubbene har lagt ned i dokumentet.  

Genetisk variasjon er en forutsetning for at rasen skal få en avlsmessig framgang. RAS definerer mål og strategier, og ønsker man rask framgang som mulig så må man ha en sterk seleksjon. Jo sterkere seleksjon, desto større framgang for de andre egenskapene. Jo færre ting vi vil endre på, jo sterkere vil framgangen bli.Finn balansen mellom de beste for å opprettholde populasjonen.

-bruk nok hunder i avl
-ingen brukes for mye
-lav innavlsgrad
-kombinasjoner bør ikke gjentas, bedre med mange halvsøsken enn mange helsøsken.

Ubeslektede hunder gir liten inavlsgrad i neste genrasjon. Inavsgraden skal holdes under 6,25%. 2,5%-5% på de større rasene. Tenk innavlsgrad for hele rasen ikke bare i hvert enkelt kull. En inavlsøkning på 0.5% pr genrasjon anbefaler genetikerene. Dette er på populasjonen og ikke pr kull. Dette sier noe om hvor lenge en rase kan klare seg med sin egen populasjon uten å gå til grunne. Derfor skal ikke kombinasjoner gjentas.

Hundene lever i familien og det er flest hverdager. I dagens samfunn så er det store forventninger til at hunden skal tilpasses samfunnet. I gamle dager løp ungene litt raskere over gårdstunet til de sinte hundene.

Adferd er subjektivt, diffust, lite målbart, lett å bortforklare, lett å nedprioritere. Det er viktig å opplyse valpekjøperene om hva de kan forvente av rasens egenskaper.


Avlsprogrammet for å redde Lundehunden. Valpen til høyre har buhund som pappa. Ved videre parring så blir det en renraset hund etter 4. generasjon.



Som du ser så avles det på 13,2% isteden for 50% av populasjonen. Nesten 87% av norske hunder blir ikke avlet på. Desto viktigere er det at de som det blir avlet på er seriøs avl! All avl dreier seg om å ivareta valpens helse. Mentale problemer, immunforsvar og reproduksjonsevne. Mentale fysiske vilkår for avlsdyrene. Miljøet som gir valpen en god fysisk og mental utvikling, god sosialisering. Bare funksjonelt friske hunder skal brukes i avl.


Sunn hundeavl: Mentalitet, glede, entusiasme, funksjonell helse, utføre arbeid med glede, mot. Dette gir sunne veteraner! Målet er inkluderende avlsstrategi i opplæringsøyemed. Se helheten! Det er både en funksjonell helse og en genetisk helse. Ingen er fri for defekter om vi leter lenge nok, vi må være realistiske med målet vårt. Rasemiljøer "straffes" fordi de er flinke til å dokumentere rasens helse. For hvem har ikke hørt at blandingshunder er mye friskere enn rasehunder? Klart de er det, de blir jo ikke sjekket for noen ting før de er så syke at de ikke klarer å fungere normalt. Ingen rønging og screeninger. Ingen prøver uten at det er store symptomer. 

I dag har vi over 400 arvelige sykdommer hos hund. Over 50 av disse er rasespesifikke. 200 av disse har kjent arvegang. Avlsreglene må ikke utelukke mer enn 50% av avls populasjonen. Om man har en rase med 400 registreringer i året, kan ikke en hund ha mer enn 100  valper i hele sitt liv. At en ikke vet betyr ikke at det ikke er noe. DNA tester og andre resultater må brukes med fornuft. Samme konstruksjon for funksjonell anatomi. Grensen mellom det normale og ekstreme er liten.

Det har kommet en ny BSI  (Breed Specific Instructions) Dommerinsturksjoner som gir uttrykkelig beskjed om å unngå ekstreme helseproblemer. Bedømme forrige generasjons avl. På Flat coated retriever står det at dommerene skal være påpasselige på øynene. Burde vi ikke blitt opplyst om dette på oppdrettersaminaret med retrieverklubben som vi hadde for et par uker siden? Kommer ikke slike krav fra raseklubbene, hva dommerene skal se etter?


I bunn og grunn BRUK SUNN FORNUFT!


Så var det på tide å kjøre hjem, i regnvær...


Del to kommer i februar/mars...

Princess of Atlantic


Frida har gått bort pga svulster i buken og på milten.

Vi savner henne masse. Hun har vært verdens beste hund for vår familie. Alltid tålmodig med ungene og elsket oss alle sammen like høyt! Hun trente fremdeles lydighet to ganger i uka med stor iver og var i kjempe god fysisk form helt frem til dagen før hun døde.

Hilsen Oda

lørdag 22. november 2014

fredag 21. november 2014

God Helg!


Sitter hjemme og lader opp til oppdretterskole i morgen. Hundene har fått tur og jeg har tatt et bad, så da er det helga!


Bildene er fra onsdag, for nå er det jo mørkt innen jeg rekker å ta med hundene på tur om kvelden etter jobben og middagen.


Litt graving må til for å sjekke ut hva mosen skjuler.


Høsten byr på varierte motiver med både vanndråper og spindelvev.


Tessy er glad om dagen, for Merethe er hjemme igjen. Leif hadde henne med da han kom fra jobb i går. Synd jeg skal bort denne helga også, for hun drar igjen på søndag. Men nå er det snart jul og lang ferie på oss begge.


I går snødde det hele dagen, men det la seg ikke på bakken. Det har jo ikke vært kaldt ennå, så det er våt og varm bakke. I dag var det samme klina som det har vært siste måneden. Jeg vil ha snø jeg nå, så slipper jeg å vaske sandkasse når jeg skal vaske huset.


Malin har blitt litt sigen i kroppen siste året.Gammel og velbrukt, og jammen har hun endelig roet seg bitte litt. Det skulle bare mangle, hun blir 10 år i mai.


Tissepauser må man ta seg tid til.


Når den ene tror at den andre har funnet noe, da er det bare å spille uskyldig og håpe at det ligger igjen noe spennende til det blir ledig plass for snusing.


Om det tar for lang tid, så blir det "dobbeltsnusing"


Så må stedet markeres før det er på tide å gå videre.


På denne stubben var det nok noen som hadde tisset før dem, for den ble grundig sjekket.


Ja da vi kommer.... det tar bare litt tid...


Men når vi kom bort til grustaket, så tok dem av alle sammen.


Da er det best å ikke komme iveien, for da løper dem meg over ende.


Lady drar igang disse racene som regel, men de andre er slett ikke vonde å be.


Tessy venter på neste runde rundt


Når det verste har roet seg så kan vi fortsette turen.


Så må man slukke tørsten


Etter at rørene ble tatt opp i veien, så har bekken gravd seg ganske dypt. Da er det bare å hoppe over og håpe på at en hopper langt nok.


Er ikke så sikker på at jeg skal følge etter over den jordhaugen der, holder meg til stien jeg.

Ha en riktig god helg!

Julegaveshoping


Det er snart jul og det betyr at jeg må handle julegaver til de andre pelsa og mamsen. Kanskje Merethe og Patran må ha også... ja også papsen og mamsen og papsen til mamsen. DET blir mange gaver, så da trenger jeg bære hjelp for å få alle sammen med meg hjem igjen.


Vi tok bussen ned til Hønefoss og gikk inn på Kuben, det er det eneste kjøpesenteret som hunder kan snike seg inn på. Der kan man nemlig si at man skal i dyrebutikken som ligger i kjelleren om man møter på noen som lurer på hva vi driver med. 


Når man skal lage fine julegaver, så må man jo kjøpe litt stæsj utenpå gavene også. Men det er utrolig hva man får tak i på dette senteret da.


Snop må man jo ha når man er på sånn bytur...


Men det var jo andre som skal ha julegaver da, jeg og Mounty skulle jo ikke ha noe selv. Så det er bare å kikke videre i hyllene.


Nok å velge mellom i allefall... spørs bare om Mounty får plass til alt dette med seg hjem da!