Valper eller ei?

- Det som skiller en seriøs oppdretter fra en useriøs en, er den genuine interessen for hund som den seriøse oppdretteren har. Ofte er også den useriøse oppdretteren svært glad i hunder, men ikke så mye at hun/han er villig til å bruke mye tid på å lære seg mer om genetikk, linjer, trening, fôring og valpestell.

Om Ronja skal ha valper eller ei er litt uvisst. Jeg har målt henne litt rundt ribbeina og livet, men hver gang jeg har kommet på det så har hun akkurat spist. Det har gått litt i ett på jobb om dagen, så jeg har helt glemt å bestille time til ultralyd. Vi får ta det litt som det kommer i jula, så får vi se om målbåndet strekker seg litt lenger enn til 54. Godsaker i jula er jo ikke ikke noe problem for cockerjenter, så jeg får nyte godterier og sauser, så får hun nyte tørrforet sitt. Nei, jeg skal ikke måle meg rundt ribbeina og magen den kommende måneden! Jula skal nytes!

Om det blir småpelser så blir de født ca 13.januar, så hun bør starte å legge seg ut litt nå utover.

I hele dag var hele regnskapssystemet og ordresystemet nede i hele konsernet, når vi gikk for dagen hadde IT avdelingen ennå ikke funnet feilen så de får nok en lang natt foran seg. Godt jeg har juleferie så kan jeg bare nyte hjemme her. 

Juletreet er tatt inn og klar til å pyntes. Klart det må være så stort at det går til taket, da medfører det at det er litt romslig ellers også.

Da jeg og Patran var innom på Europris når vi handlet julegaver, så hadde dem 50 julekuler. De ble med hjem, så i år har vi bare kuler og lys på juletreet.

Kommer seg kommer seg, men det var mange kuler når en skulle henge dem opp.

Selv om det bare er is og regnvær ute, så blir det litt julestemning når treet kommer i hus. Vi skal feire selve julaften hos nabo'n så det blir ingen pakker under treet her i år.

Lysene er kjøpt på Clas Olson for noen år siden. De har fjernkontroll og går på batterier, så de er ikke brannfarlige. Med 32 lys og juletre plassert i stuevinduet så ser det fint ut utenfra også. 

På VH1 har dem et program som heter Guess the year, mye fin gammel musikk... og du verden hva en husker fra ungdommen bare en hører igjen gamle sanger. Siden Leif er en god del yngre enn meg så har vi noen 10-år som dekkes opp. Jeg er ikke den som hører musikk, annet enn den de spiller på P4 når jeg kjører bil til og fra jobb. Liker stillheten jeg, men innimellom så kan en jo mimre litt...

Nyt jula... God jul!

Midvintersblotet

Siste arbeidsdag, nå er det juleferie på meg. Helt til 4. januar neste år!

Juleneket var opprinnelig et fruktbarhetsoffer til Odin. Neket skulle derfor være det siste man laget om høsten og av beste sort korn. I middelalderen forsøkte prestene å forby oppsettingen av julenek, det ble sett på som en hedensk tradisjon. I dag symboliserer juleneket at alle, også småfuglene, skal ha godt med mat i julen.

Et annet viktig element under vikingenes blotsfester var blodmaten, som ble sett på som en delikatesse. Svinekjøtt ble ofret til Frøy og spist som en del av midvintersblotet. I dag spiser mange svineribbe i julen, og den norrøne skikken med et grisehode med eple i munnen holdes fortsatt i hevd under julebordene.

Vintersolverv i Norge er idet sola når sin sørligste vinkel på -23,5 grader, eller sagt på en annen måte: Når Nordpolen vipper 23,5 grader vekk fra sola. Vintersolverv – eller midtvinter – på den nordlige halvkule skjer i desember hvert år, men datoene varierer fra 20. og 23. desember.

Ved sommersolverv i desember er det mørketid nord for polarsirkelen (breddegrad 66,5 nord). På den andre siden av jordkloden, sør for polarsirkelen (breddegrad 66,5 sør), er det midnattssol.

22. luken i kalenderen

Juleapportering

Det er ikke mange timer som det er dagslys nå om dagen, så det blir kun trening i helgene.

Flink jobbegjeng jeg har

Rask retur

Litt lenger tid når det er Malin og mye snø med is oppå.

Ups, sånn kan det også gå...

Raskeste veien tilbake for å levere.

Flinke Lady det

Mounty har litt trøbbel med å sitte rolig å vente på tur innimellom.

Okay, ligge å vente på tur!

Lady

Når de har trent litt så er de ikke fult så effektive på å avlevere dummyen

God Jul!

Juletre

Etter andre verdenskrig er det blitt vanlig at byer gir store juletrær i gave til hverandre. Oslo kommune har hvert år siden 1947 gitt et juletre til London. Treet settes opp på Trafalger Square. Trondheim kommune sender hvert år et juletre til Hamburg. Hvert år siden 1949 har Bergen kommune sendt et juletre til Newcastle. I Bergen er det ordførerens jobb å felle treet. Det er en god gammel juletradisjon.

Tradisjonen med juletreet oppsto i Tyskland på slutten av 1500-tallet. Juletreet kom til Danmark i 1808, men ble ikke vanlig i Norge før i det tjuende århundre. Det første kjente juletreet her i landet sto i Christiania i 1822. Bedrestilte familier, storbønder og prester var de første som tok opp denne tradisjonen.

Juletreet symboliserer Livets Tre i Paradis, samt Jesus som det eviggrønne tre som ble født julaften. Gangen rundt juletreet har likhetstrekk med dansen rundt maistangen, et fruktbarhetsrituale der unge jenter danser rundt en blomstersmykket påle.

Etter all sannsynlighet har også juletreet hedenske røtter. Det å bruke grønne vekster for å undertrykke vinterens makt og beskytte seg mot overnaturlige krefter er en gammel tradisjon. Det var ikke alltid nødvendig å bruke et helt tre. De første kjente beskrivelser av juletrær, som ligner juletreet slik vi kjenner det i dag, skriver seg fra Sørvest-Tyskland, fra begynnelsen av 1500-tallet. I begynnelsen tyder det på at juletrærne ble pyntet med kaker og frukt og stilt opp i lokalene til håndverkslaug og forskjellige selskaper.

Trærne sto til Helligtrekongersaften (5. januar). Da fikk laugsmedlemmenes barn lov å høste trærne. Juletreskikken spredde seg fra by til by og fra land til land fra 16- og 1700-tallet. Til Sverige skal juletreet ha kommet allerede på 1700-tallet. Det første juletreet i Danmark skal ha blitt pyntet i 1811. Den første skildring av et norsk, pyntet juletre skal stamme fra fengselsdirektør Richard Petersen i Oslo. 

Han har skrevet ned et barndomsminne fra året 1822. Andre kjente skildringer av norske juletrær har vi fra Gustava Kielland, erindringer fra Lyngdal Prestegård i årene 1837-1854 og Jørgen Moes skildring av juletreet på Nes Jernverk, i et brev fra 1843. Etter hvert spredde juletreskikken seg også utover bygdene. Skikken ble først kjent gjennom juletrefester arrangert av unge lærere. Først ut på 1900-tallet var det pyntede juletreet blitt vanlig, i alle fall i de fleste hjem med barn.

Pynten på juletreet er full av kristen symbolikk. Stjernen i toppen lyste over stallen i Betlehem, et tegn på hvor den nye kongen var å finne. En firetakket stjerne minner om korsformen, en femtakket stjerne om Jesu sår på hendene, føttene og i siden da han hang på korset, mens en sekstakket stjerne symboliserer Davidstjernen.

Lysene symboliserer Jesus som verdens lys. De første elektriske juletrelysene ble laget i USA i 1892, men ble først tatt i bruk i Norge omlag 50 år senere.

Glitteret er lysstrålene og det gjenskinn som menneskene skal gi av Jesu kjærlighet.

Kulene viser jordkloden og Guds kjærlighet til den.

Lenkene er tegn på solidaritet, samhold og brorskap mellom menneskene. Ingen lenke er sterkere enn det svakeste ledd.

Det norske flagget med korsformen viser at Norge er et kristent land. Nasjonalromantikken blomstret her i landet da tradisjonen med juletreet ble innført, og flaggene er også et symbol på Norge som en selvstendig nasjon.

Englene er Guds budbringere. De var de første som forkynte julebudskapet til hyrdene på markene utenfor Betlehem.

Hjertene symboliserer Gud som kjærlighetens gud.

Kurvene viser gavene menneskene har fått fra Gud, og hjerteformen henspeiler på Jesu kjærlighet. Det skal ha vært H. C. Andersen som laget de første hjerteformete julekurvene.

Eplene skal minne oss om syndefallet i Edens hage og det at mennesket trenger frelse.

Juletrefoten skulle etter tradisjonen være formet som et kors, til minne om Jesu død på korset.

21. luken i kalenderen

Natur med glasur

Først hadde vi holke, så kom det litt snø. Så kom det mye underkjølt regn og vi fikk holke oppå snøen. All vegetasjon blir glasert. Lekkert da... men det er tungt å gå tur om dagen. Innimellom er isen på toppen så sterk at en ikke går gjennom, da seiler en avgårde. Tråkker en gjennom så får en en skarp iskant rett på ankelen. Da er det ikke glatt, men tungt å gå. En får se det positive i det og ta det som trening. 

Så ble genseren ferdig og er klar for sin første prøvetur. Med denne isen så er det ikke så enkelt å være Ronja, hun tråkker sjelden gjennom så hun seiler for det meste oppå og sliter litt i oppoverbakken. For hun skal nemlig ikke gå bakerst så det er enklere for henne å gå. 

Det er pent, og ikke så ofte det oppstår. Enten så er det mildt og vann eller kaldt og snø. 

Noen busker har mer is enn andre.

Inne i skauen er det ikke så mye snø igjen, men innimellom er det ikke is. Bare snø.

Føreforholdene tatt i betraktning så holdt vi oss på denne siden av bekken i dag. Det er glatt nok som det er å krysse den, om en ikke skal krysses når alt er fult av isglasur.

Når vi er i skauen er det mange spor og lukter som må sjekkes ut. Da er det bare ut med klørne og sparke ifra.

O'Flanagan Caffe Robusta "Malin" 10,5 år 

I kveld kommer Merethe igjen fra Åråsen igjen. Etter en uke hjemme på juleferie dro hun tilbake i går for å hente julegavene som var handlet inn. Ikke noe vits å dra dem med på bussen. I tillegg så hadde hun et påskudd for et lite besøk før det blir noen uker til med juleferie.

Noen ganger er det raskere å hoppe over enn gå under.

Samarbeid og kos i en smekk. Mounty og Ronja er vel de to som koser seg mest i sammen. 

Til og med lyngen har fått et strøk med glasur.

Lekkert

Med slikt vær så fikk jeg det som jeg ville, men snø på julelysene ute. 

Fjerde søndag i advent

Fire lys brant på adventskransen Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene lysene snakke til hverandre Det første lyset sukket og sa: ''Mitt navn er fred Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg'' Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt

Det andre lyset sa: ''Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig Menneskene vil ikke vita av Gud lenger Det er meningsløst at jeg brenner''

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset: Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne Menneskene overser meg De sier ser bare seg selv og ikke de andre som skulle elske Også det tredje lyset sluknet

Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa: ''Dere skal da lyse og ikke slukne, med øynene fulle av tårer

Da hørtes plutselig stemmen fra det fjerde lyset: ''Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er "håp" Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.

20. luken i kalenderen