Den norske julenissen er en blanding av fjøsnissen og sankt Nikolaus. Fjøsnissen, eller haugkallen, var mannen som hadde ryddet gården, mannen i gravhaugen. Han passet på folk og fe, og sørget for trivsel og god grøde. Fjøsnissen bodde i fjøset eller stallen, og han var en viktig person som det måtte stelles godt med. På julekvelden måtte man sette ut grøt på låven til nissen. Dersom han ikke fikk grøt, ville han hevne seg på gårdsfolkene. Skikken med å sette ut julegrøt er en rest av den norrøne offertradisjonen.
Ordet nisse er et kjælenavn for Nils, som kommer av Nikolaus. Sankt Nikolaus var biskop i Myra i Tyrkia på 300-tallet. Han hjalp folk som var i nød, og ble derfor opphøyd til skytshelgen for barn og ungdom. I mange land er det sankt Nikolaus som kommer med julegavene.
På 1800-tallet ble den norske nissen kledd i vadmel og rød topplue, men han begynte ikke å dele ut presanger før etter år 1900. Først da Coca Colas reklametegner blandet haugkallen og helgenbispen, fikk vi vår moderne julenisse i rød drakt med snøhvitt skjegg og reinsdyr.
Det er mange teorier om hvordan han egentlig har oppstått. Navnet ”Nisse” skal være en forvansking av Nikolaus, en kristen biskop i byen Myra i Lilleasia (Kale i dagens Tyrkia). Legenden ville ha det til at han delte ut gaver. Han døde 6. desember 343 og ble kanonisert til helgen i det 9. århundre. Blant mye annet er St. Nikolaus også barnas helgen. På hans festdag, 9. desember, var det tradisjon i dele ut gaver til barna. Dette var opprinnelig svært pedagogisk – de snille barna skulle få gaver, de slemme barna fikk ris. På tyske julekort fra rundt 1900 har gavebringeren både gaver og ris i beltet. Protestantene ville ikke ha en katolsk helgen til å dele ut gaver, så de flyttet skikken til jul og lot andre få dele ut gavene, men de beholdt skikken med en snill figur som ga gaver og en refsende skikkelse som ga ris til slemme barn.
Den julenissen vi kjenner best i dag, er kanskje den joviale nissen som reiser gjennom luften på slede trukket av reinsdyr, Santa Claus. Navnet stammer fra det nederlandske Sinterklaas og figuren ble visuelt utformet på 1800-tallet av avistegneren Thomas Nast. På 1930-tallet videreutviklet Coca-Colas reklametegner, Haddon Sundblom, ham og han er videre kjent fra tegnefilmer fra Walt Disneys studio. På 1830-tallet fant en gruppe danske kunstnere i Roma ut at de ville skape et dansk nasjonalsymbol ut av den gamle gårdsnissen. Hver julekveld var det tradisjon å gi nissen grøt, som takk for at han passet gården. Dette ble videreført til også å gjelde for Norge.
Det første norske kort med en nisse på, ble trykket i 1883 (tegnet av Wilhelm Larsen). I Danmark var det et klart skille mellom gavebringeren, som ble kalt ”Julemanden” og julenissen, som var den grøtspisende nissen på låven. I Norge ble disse to skikkelsene blandet sammen. I 1890-årene og frem til første verdenskrig ble det importert tyske nissemasker som gaveutdelerne skulle bære. Under andre verdenskrig ble kort med nisser i røde toppluer brukt i motstandskampen frem til 1942. Da ble de forbudt av den tyske okkupasjonsmakten.
Når Den gresk-ortodokse kirke feirer jul den 6. januar , er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles bruker den julianske kalender som har hatt flereskuddår enn i vår gregorianske og derfor ligger 13 datoer bak vår. Når vi har sløyfet skuddårsdagen i 2100, vil forskjellen øke ytterligere, og den gresk-ortodokse jul vil da falle på 7. januar. I Norge er høydepunktet for julefeiringen lagt til julaften , det vil si kvelden 24. desember .
I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmaseller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», fransk noël i betydningen fødsel, men i Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn jul, engelsk har bevartYuletide som en arkaisk form.
Typiske elementer i julefeiringer over hele verden er levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien, mektig, tradisjonspreget mat, gi gaver og almisser, symboler som rødt og grønt , nisser, engler , stjerner og julekrybber , og en rekke ulike tradisjoner som varierer fra land til land.
I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk; man gir hverandre gaver, de fleste pynter med juletre, og det er vanlig å holde julebord i forkant av julekvelden og juletrefest i romjulen. Særkristne element som kirkegang og lesning av juleevangeliet på julaften skjer også mange steder i Norge, tidvis også av de som ellers ikke praktiserer kristne ritualer.
Julen slik som den ble feiret i Norge og eller i Norden i dag er en synkretistisk høytid som hovedsakelig inkluderer trekk fra den kristne kristenmessen, den romerske saturnaliafesten og den norrøne julen — i tillegg til enkelte trekk fra blant annet den jødiske lysfesten hanukká .