Søndagsfred etter aktiv dag ute

Får nyte vinterbilder som jeg ikke har brukt ennå, for etter at Tor har herjet, så er alt rimelig hardt over alt. Bildene er fra Ronja og Malin var nede ved elva for noen dager siden.

Fortsatt veldig glatt i dag, så det var fram med brodder når vi gikk denne siden ut mot Veme. Strøtraktoren kom, men det var ikke særlig bedre når den hadde reist forbi, han kjørte så fort at grusen hadde nesten ikke tid til å dette ned på bakken. 

Om det er endel snø når vi var på tur, så har Ronja farten på topp. Hun blir rimelig sliten etter en tur i slikt terreng, men en tur som vi hadde i går blir hun mer sliten i hodet. Det er ganske mange som går denne runden i helgene, så det er mange lukter å sjekke ut når vi er på tur.

I morgen er det ikke bare ny arbeidsuke, men en helt ny måned! Kun en måned igjen av vinteren, så er det vår. Det er godt å være ute i kulde og snø, men enda bedre å komme inn etterpå med fyr i ovnen og kunne sitte i sofaen og bli underholdt av tv.

Malin er ikke veldig begeistret for så mye snø, men alt for å få være med på tur.

Pilfink

Ikke alltid like enkelt å få riktig fokus når man tar bilder av fugler inne i kratt.

Endelig tilbake på brøyta vei,

Her har Tessy tatt kvelden, snorker nok til det blir servert mat om noen timer.

Ronja ligger til lading,

Tor tok alt

I går ettermiddag når jeg kom hjem fra jobb hadde Tor startet sine herjinger. Jeg hadde litt flaks, for middagen var akkurat ferdig, bare litt harde gulerøtter, så ble det mørkt gitt. Det ble en ufrivillig romantisk fiskemiddag med stearinlys på batteri. Det er jo det eneste jeg har, med sånne veivende haler så er det ikke noe særlig med vanlige stearinlys. De på batteri lyser nesten ingen ting, så om vi skulle få tatt på litt mat og ha en liten oversikt over hva vi puttet i munnen, så var det fram med ledlommelykt. Ikke fult så romantisk, men det er vel ikke Findus frossenfisk heller?

Men strømmen var ikke det eneste Tor tok, han tok alle kuldegradene og erstattet dem med mange varmegrader, så alt skiføret forsvant på et blunk. Nå er herr holke tilbake for fult. Godt det skal snø på mandag, så det kan bli flere skiturer. 

Turen i dag gikk over på andre siden for der var det i det minste sol. På formiddagen prøvde jeg skiene på jordet, men det var ikke helt optimalt for å si det sånn. Bare is og masse kvister og annet som hadde blåst av trærne. Utenfor løypa gikk jeg såpass i gjennom at det ikke var noe gli å snakke om. Etter noen runder opp i havna og ned på jordet så ga jeg meg med den aktiviteten. Da var både jeg og hundene varme i trøya. Malin og Ronja var ikke med på de strabasene, men tur må de ha. Både de og jeg fortjente litt solskinn, det gjorde valget enkelt.

Merethe tok med bilen min opp igjen fra Hønefoss når hun kom i går. Den har fått ny starter, men går ikke helt reint så det er ny time på onsdag for å fullføre reparasjonen. Men den er kjørbar iallefall. Det er godt bare det. 

Først hadde jeg tenkt å bare snu på andre siden for å gå hjem samme veien, men det er så kjedelig å gå fram og tilbake. Dermed ble det over hengebrua på veien tilbake. Må passe på å gå så lenge den ikke er revet i det minste. Med fire varmegrader ble det genserløs tur på både Ronja og gamlemor.

Flere enn oss som koset seg ute i solskinnet i dag.

Fram med solsenga og leskedrikken

Riksveien er brei fra vi kommer ned på den til vi kan svinge over elva på veien tilbake. Ikke var det mye trafikk heller. Med mye biler blir det mye saltlake som spruter på oss, det slapp vi heldigvis i dag.

På isen var det noen som hadde kjørt ett eller annet, enten hundespann eller snøskuter. Det var ikke så enkelt å se etter all vinden og mildværet. Isen er da ikke så trygg på ei elv.

Det var slett ikke alle som hadde strødd veien sin, så det var bare såvidt vi klarte å komme oss opp bakken opp til den ordentlige veien vi skulle gå hjem.

Jeg hørte hundene brukte klørne for å karre seg oppover bakken. Jeg hadde ikke hatt sjanse på å komme opp der uten brodder, da måtte jeg gått jordet opp igjen.

Ivar og Onkel Ola var på sin daglige treningstur.

Snarum kirke

Snarum kirke (Modum sokn i eiker prosti) er et kirkested fra middelalderen og kirken som ligger her idag er så langt man kjenner den tredje på stedet. Den første kirken var en stavkirke som ble utvidet til korskirke med laftede tverrskip i 1663. Kirke nummer to ble bygget i 1702 og var en tømret korskirke der det ble gjenbrukt materialer fra stavkirken og ble stående en stund etter at dagens kirke var ferdig. Dagens kirke er en nygotisk langkrike i tegl som ble tegnet av Georg Andreas Bull og innviet den 21. oktober 1869. Skipet er rekatangulært og koret tilnærmet kvadratisk. Det er sakristi på nordsiden av koret og dåpsventerom (fra 1969) i korets forlengelse. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst.

Inne i kirken er murveggene pusset og hvitmalt, og det er orgelgalleri i vest. Alterbildet fra 1898 er malt av Eilif Peterssen og viser Jesus i Getsemane. På korets nordvegg henger en katekismetavle som antas å være fra 1590-tallet, og i korets sørvindu er et alterbilde av oppstandelsen utført av Borgar Hauglid.

Prekestolen (på nordsiden av korbuen) har oppgang gjennom muren fra sakristiet. Stolen har fire hele og to halve fag. Det skal også finnes en defekt renessanseprekestol fra 1702 som er overtatt fra Heggen kirke. Døpefonten er åttekantet og laget i tre.

Orgelet (med 5 stemmer) er fra Olsen & Jørgensen fra 1900 og antas å ha vært reparert siden den tid. De to kirkeklokkene er fra Ole Olsen & Søn, og er gitt av utflyttede snaringer i Amerika i 1928.

Ved siden av kirken er et gravkapell fra 1925 og prestegården ligger like nordvest for kirken.

Antall sitteplasser: 370

Antall kirkeklokker: 2 stk, fra 1928

Cachehunden Ronja

Geocaching er en fin hobby har jeg funnet ut. Du kommer deg til mange steder jeg ikke hadde kommet til å gå til uten å lete etter en boks. Du kommer deg ut i frisk luft og du må bruke hodet. Blir stadig imponert over alle steder folk gjemmer ting, og nesten ikke en ting er lik.

Ronja sjekker at Hilde gjør at riktig. Det er nemlig veldig viktig å signere loggen før en kan logge det som funn på nettet.

Til Ronjas store skuffelse så var det ikke noe spiselig i boksene. Ikke en Frolic engang!

Spørs om jeg må ta med det neste gang hun finner bokser.

Hvordan gikk januar egentlig?

Husker du jeg kjøpte meg en inspirasjonskalender i slutte av året. Der hver måned hadde sitt mål? Nå som januar er snart over er det vel på tide med en liten oppsummering av måneden.

Inspirasjonskalenderens januar mål er lykke, eller utfordring på hvordan vi finner lykken. Jeg er av den oppfattelsen at enhver er sin egen lykkesmed. Man må faktisk gjøre noe selv for å oppnå noe for sin egen del. Siden jeg da fikk i oppgave å være lykkelig i januar, ja så prøvde jeg det.

På jobben har jeg prøvd å gjøre ting som jeg har trodd at kanskje kunne glede noen. Det lille ekstra, det litt uventede, gi andre ros når de har gjort noe bra. Prøve å se mennesket og ikke bare funksjonen dette mennesket har på jobben.

Hjemme så har jeg på en måte fulgt samme taktikken. Prøvd å etterkomme middags ønsker, holde det reint og pent. I går ble det litt ekstra støvtørking av kingelvev i kriker og kroker.Nye gardiner både på kjøkkenet og i stua. Klær vasket, tørket og lagt sammen. Hundene har fått skiturer og andre turer, har fått noen tyggebein i ny og ne. Egentlig er jeg ganske kip på slike ting, så nå har dem vel trodd det har vært julaften hver uke,

Kalenderen ba meg også gjøre ting du ikke kan eller unngår fordi jeg er redd. Dette er året for å møte sin egen frykt. Finn ut hva jeg frykter og hvorfor. Lag en liste over ting jeg skulle gjort i livet mitt, men som jeg har vært for redd for å gjøre pga frykten for at noe galt eller feil skulle skje. Bruk tid på å se for meg hva som er det verste og hva som er det beste som kan skje hvis jeg gjennomfører det.

Akkurat det stadiet er jeg over for noen år siden. Jeg har fått en god del selvinnsikt gjennom livets erfaringer, gjort meg endel tanker om forskjellige ting. Og er kanskje litt vel i overkant prinsippfast. Men man trenger vel ikke finne opp hjulet to ganger, eller gå på de samme brøler'ne gang på gang. Man må da kunne lære av sine feil? Erfaring er ikke hva du lærer, men hva du gjør med det du lærer var det en klok person som sa engang i tiden.

En undersøkelse viste at det gamle folk stort sett angret på, var ting de ikke hadde gjort. Jeg vil ikke sitte som gammel og angre på ting jeg egentlig hadde lyst til, men ikke gjorde. Gå for det du vil ha, om det ikke er verdt å kjempe for, nei så vil du vel egentlig ikke ha det heller.

Jeg har derfor ikke noe jeg ikke har gjort fordi jeg har vært redd for å gjøre det. Jeg gjør det jeg har lyst til. Jeg har bare ett liv, og det skal jeg leve som mitt. Jeg skal ikke bruke opp mitt liv på å leve andres liv. Nok av eksempler på de som har ofret hele sitt liv på andre, og sitter igjen gamle og ensomme når livet ebber ut.

Du kan jo ikke vite hva du egentlig vil om du ikke kjenner deg selv, kan du vel?

Selv om man er to, så behøver man ikke å tilbringe 24 timer i døgnet sammen. Tror alle blir lykkeligere av å kunne gjøre ting de virkelig vil uten å måtte ha tillatelse av den andre eller måtte kompensere med noe for å "få lov".  Jeg har den enkle filosofien at om du nekter noen noe, så blir de sure fra du sier nei, fra til de skulle ha gjort en ting, de er iallefall sure når de skulle vært på denne tingen og en god stund etterpå. Om en derimot sier ja, så er de blide i forkant, så er de borte en stund og så er de overlykkelige når de kommer tilbake. Høres ikke det best ut å si ja med en gang?

Passer ikke andres vei til deg, nei så må du velge deg din egen vei.

Månedens ord er LIDENSKAP. Min store lidenskap er hunder, de er enkle vesener å forholde seg til. De er overlykkelige hver gang du kommer hjem, klager aldri på noe, tar oppvasken sin og har veldig lite klær som må vaskes. De protesterer aldri når kamera blir tatt fram, og slutter aldri å posere. De er fornøyd bare de får være i nærheten av deg. Lykkelige når de får være med, og storfornøyd om det blir tur i skauen eller på fjellet.

Ting blir ikke bedre om du gnåler opp igjen og opp igjen om det samme. Bli ferdig med ting og gå videre i livet. Fortiden kan gjøre deg blind for framtiden.

På mandag er det ny måned med ny inspirasjon...

Skysskafferen

Skysskafferen er en øy i Krøderen, der er det en cache.

Krøderen, eller Krøderfjorden som mange kaller den, starter ved Hallingdalselvas munning ved Gulsvik i Flåkommune, sør i Hallingdal. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i Snarumselva i sørenden av innsjøen, ved tettstedet Krøderen

Ronja var med på tur i dag, så når det var et stykke å gå fra bilen fikk hun bli med ut for å strekke litt på beina hun også. 

Selv om det var kaldt så vasset vi i vann over til øya. Jeg og Hilde bestemte oss for at dette var en boks vi måtte ta om vinteren, vi hadde ikke lyst til å bade.

Men at den egnet seg for vinter var vel egentlig å dra den litt langt. Godt det ikke var mer snø. Vi endte opp med å leite øya rundt, men det viste seg at den lå der den skulle.

Stø kurs mot boksen

Dobbeltsjekking om vi er på riktig spor.

Det ble endel risting i snøtunge greiner

Ronja konkluderte raskt med at vi ikke skulle helt over til andre siden

Gode venner på tur...