Busundbru

Busund, et sted hvor det tidligere gikk ferge over Storelva. Fergen var i sin tid en del av hovedveien mellom Drammen og Hønefoss. Først i 1963 kom det bru her.

Busund er et tidligere sundsted som ligger langs Storelva i tidligere Norderhov kommune, nå Ringerike kommune. Like ved sundstedet ligger også Juveren naturreservat, som er et såkalt ramsarområde.

I tidligere tider gikk hovedveien fra Drammen langs vestsiden av Tyrifjorden mellom Strandefjerdingen og Norderhov over Busund. Det var altså hovedveien til Hønefoss på denne tiden. I 1808 fikk sognepresten i Norderhov prestegjeld ved kongelig resolusjon rett og plikt til å besørge frakt over elva med båt eller pram. Dette ble besørget av en såkalt sundmann, som var betalt av kirken. I 1816 overdro presten rettighetene til sundmannen, hvis familie drev virksomheten til i 1860, da avtalen ble sagt opp. Etter dette gikk rettighetene over til tidligere Norderhov kommune.

Det fortelles at Busund var et viktig og trafikkert sundsted. Midt på 1800-tallet ble det derfor gitt dispensasjon for at soldater kunne avtjene verneplikten sin ved fergestedet, i stedet for å gjøre tjeneste ved Helgelandsmoen.

Folk som skulle over elva måtte betale sundpenger og gårdene som var avhengig av sundet en årlig sundtoll, men fra 1. januar i 1913 ble det gratis for kommunens innbyggere å krysse over.

Det ble vedtatt å bygge bru over sundet alt i 1910, men dette vedtaket ble omgjort noen år senere. Brua kom det først i 1963, og med det var det siste viktige sundstedet på Ringerike borte.

Inspirasjon Fuglekasser

Slik bygger du fuglekasse

MOSEPLASSEN

Gråspurv, pilfink, rødstjert, stær, ugle og svart-hvit fluesnapper er sannsynlige beboere hvis du setter opp en fuglekasse. Folk har det altfor ordentlig i hagene sine, sier hageentusiast Anne Havåg Holter-Hovind, som forklaring på hvorfor man bør gi fuglene en kasse å bo i. Uten rot, busker og gamle trær blir det få naturlige boliger for fuglene. Ute i naturen lager hakkespetten hull og hulrom i trær, som andre fuglearter overtar. I tettbygde strøk er det gjerne ikke nok hakkespetter, i tillegg til at trær ofte kappes ned når de begynner å bli dårlige, sier hun. Men mangelen på naturlige hulrom gir deg et stort fortrinn: Henger du opp en kasse, er det stor sannsynlighet for at noen flytter inn, sier fugleelskeren og forfatteren av «Fuglefryd. Hvordan skape kvitrende hager og balkonger».

Rødstrupe, linerle og gråfluesnapper vil ha bolig med utsyn, som balkongkassen til venstre. Til høyre en kasse for stær, med større hull og mer plass innvendig. Hun har hatt blåmeis, kjøttmeis og svart-hvit fluesnapper boende i sine kasser, i tillegg til besøk av et større antall arter på fuglebrettet hver vinter. Hulerugere Du trenger ikke være ornitolog for å ha glede av en fuglekasse, men vil du vite litt om dine fremtidige leieboere, er begrepet huleruger verdt å merke seg. Hulerugerne er som navnet tilsier de fugleartene som foretrekker å bygge reir i hule trestammer – eller i din fuglekasse.

De fleste fugler vil ha god avstand til naboen. Men noen arter kan trives med å bo så tett som dette, blant annet stær og gråspurv. Hakkespettene lager som nevnt sine egne hull, mens de fleste meisene, gråspurv, pilfink, rødstjert, stær, ugle og svart-hvit fluesnapper er sannsynlige beboere om du setter opp en passende kasse. Biolog og førstelektor ved Høgskolen i Hedmark, Trond Vidar Vedum, har skrevet flere fuglebøker, blant annet boken «Fuglekasser og fuglefôring». Hans første anbefaling for dem som vil sette opp fuglekasser, er ikke å sette dem for høyt.

Anne Havåg Holter-Hovind både snekrer og dekorerer sine egne fuglekasser. For fuglene er dekoren mindre viktig, så lenge dimensjonene på hull og kasse er passende. For fuglene spiller det ingen rolle hvor høyt de henger, men for din egen del er det en fordel at de henger så lavt at du kan kikke oppi. Da får du et nærere forhold til livet i fuglekassen, sier han. Unntaket er stæren, som bør få bolig tre-fire meter opp i et tre. Fuglene bør få være litt i fred under reirbygging og egglegging, men når ungene kommer, må du gjerne åpne lokket. Det er veldig viktig at lokket er godt festet, ellers kan blant annet katter vippe det av, sier han. Selv har han hele 60 kasser for småfugl i området rundt huset sitt, i tillegg til mange kasser for ugler. Bidra til bestanden. Det finnes standardmål for størrelsen på både selve fuglekassen og hullet.

Arter som rødstrupe, linerle og gråfluesnapper trives med egen «balkong». Denne balkongkassen henger på husveggen hos Anne Havåg Holter-Hovind. Kassene må ikke være for store, da blir det vanskeligere for fuglene å holde eggene varme, sier Vedum. For alle småfugler er 3,2 cm passe stort hull. Stæren trenger et hull på fem cm og en litt større kasse. Jeg vil anbefale å sette opp et par kasser for stær også. Stæren er en trekkfugl som vender tilbake til samme kasse år etter år. Det er hyggelig å vente på at den skal komme tilbake i mars, sier Vedum, som gjerne ringmerker sine gjester.

Utvalget av fuglekasser som både er funksjonelle og dekorative er stort. Disse er fra Wildlife Garden og fås i flere norske nettbutikker . Anna Larsson Bestanden av stær har vært i tilbakegang i Norge. Nå ser den ut til å øke igjen, og det er fint å støtte opp om, sier Vedum. Han tipser om å sette opp en kasse på hytta også. Jeg har kjøpt min hos Natur og Fritid. Denne hadde et kamera som fulgte med. Dette kamera kan jeg også bruke i en valpekasse når den tid kommer.

Det finnes fuglekasser som passer til de fleste hustyper. Dette er fra Wildlife Garden.

Anna Larsson . Rødstjert er en annen art som er i tilbakegang, og den trives på fjellet, sier han. Én gang i året bør du rense kassene.Jeg gjør det gjerne før fuglene flytter inn i mars. Mange fugler bruker kassene til å sove i om vinteren, og da er det fint at reirmaterialet ligger der. Samtidig er det såpass kaldt at loppene ligger i dvale og ikke hopper på deg, sier han. Blir kassen glemt år etter år, vil den etter hvert bli så full av reirmateriale at ingen vil flytte inn. I tillegg til hulerugerkasser har Holter-Hovind også såkalte balkongkasser i sin hage. Noen arter, som rødstrupe, linerle og gråfluesnapper trives i en mer åpen kasse der de kan kikke ut, sier hun. 

Fuglekassene kan du henge på veggen eller i et tre, men helst et sted som er litt rolig. Du får også kasser med kamera i, så du kan følge med på hva som skjer i hele rugeperioden. Her er en variant som du kan løsne kamera for å flytte det i en annen kasse. Alle typer fuglekasser kan henges i trærne eller rett på husveggen.Heng dem gjerne på et sted der det er litt rolig. Det kan bli litt mye for fuglene når barna begynner å hoppe på trampoline midt i klekkingen, sier hun. De fleste fuglearter vil forsvare reviret sitt, derfor bør kassene i hagen henges med så god avstand som mulig. Det finnes imidlertid noen unntak, blant annet kan stær og gråspurv bo tettere på hverandre. Holter-Hovind har designet en enkel hulerugerkasse som de fleste kan få til. 

Setter du opp en fuglekasse, er svarthvit fluesnapper en sannsynlig innflytter. Du kan selvfølgelig også kjøpe en kasse, det finnes et stort utvalg å velge i. Bare pass på at den faktisk er laget for å brukes – i interiørbutikker kan man finne kasser som mest er ment til pynt, advarer hun. De fleste arter flytter inn i mars-april, men enkelte begynner å se seg om etter bolig allerede i februar. I mellomtiden kan du ønske gjestene velkommen til fuglebrettet.

Rødmalt stue fra Wildlife Garden som kan brukes enten som fuglemater eller som fuglekasse. Mange tror man skal slutte å mate fuglene så fort snøen smelter. Men det er fint å mate også om våren for å hjelpe de nye familiene. Ingenting er så hyggelig som når de små fugleungene kommer til matfatet sammen med mamma og pappa for første gang, sier hun.

Hvordan lage kasse selv:

Trevirke: Bruk vanlig gran/furu, ubehandlet. Ikke bruk trykkimpregnert eller sponplanter. For at fugleungene skal komme ut av kassen så må innsiden av kassen være uhøvlet. Kjøp gjerne bord som er høvlet på en side og uhøvlet på andre siden, da får du en utside som er enkel å male, og en innside som er enkel å klatre på. Mål: 98 mm bredt og 19 eller 22 mm tykk, og 173 mm bredt og 19 eller 22 mm tykk. Spiker eller skruer, helst rustfrie. 17 stk pr kasse. Utendørsmaling. Men maling er frivillig, du må ikke male kassen. Husk, kun male utvendig!

– Det skal ikke regne inn: Tett tak og takutstikk over innflyvningshull.

– Dersom det uansett kommer vann inn, så må det også komme ut igjen: Dreneringshull i bunn, i tillegg så er det noen naturlige gliper mellom bunnplante og vegg.

– God avstand fra innflyvningshull til bunn av kassen slik at fugleunger er beskyttet mot lange kattearmer mm.

– Ru overflate på innsiden slik at fugleungene kan klatre ut

– Taket kan lett tas av for inspeksjon, men er festet slik at katter mm ikke kan få det av.

– Enkelt oppheng.

Blir du skikkelig bitt av basillen kan du registrere dine observasjoner HER.

Gressenke uten barn

HER kan du lese saken.

I går kjørte jeg Patran til Gardermoen, så hun kunne få seg vinterferie hos Leif. Flyet skulle lette kl 20:00, men klokken ble nærmere halv ti før hun kunne gå ombord. Jeg fikk ledsagerpass slik at jeg fikk være med helt til gaten. Jeg synes det var veldig merkelig at det ikke var noen fra flyselskapet som ledet henne ut av flyet og til Leif som ventet på Billund. Blir spennende å se hva slags overlevering det blir på Gardermoen når jeg skal hente henne på fredag.

 Jeg spurte nemlig i skranken når vi kom hvordan prosedyren var. Da måtte den som hentet ungen på flyplassen signere på utlevering. Patran hadde vært helt på egenhånd og funnet Leif i ankomsthallen. Hun er ikke mer enn 13 og har ikke flydd på egenhånd tidligere. På papirene som en måtte skrive under på var det kontaktinformasjon til både følger og henter. Og var det ikke noen til å hente så hadde flyselskapet fullmakt til å ta avgjørelser og legge til rette for barnets beste på foreldrenes regning. Kommer hun på egenhånd på Gardermoen ved 23 tiden fredag kveld, da blir det bråk. I alle fall av prinsipp! 

Februar har gitt mange nye smilefjes på kartet, hele 65 nye faktisk. Jeg har allerede tatt mitt første i mars, så målet for februar er ikke bare oppnådd, men faktisk doblet! I mars har jeg ikke tenkt å ha noe spesifikt mål på cachesiden. Jeg har årsmål. 300 stykker i år, det ser ut til å bli rimelig overkommelig ut. 102 stykker på to måneder, vil statistisk sett si over 600 stykker, men en må tenke på at jo flere jeg finner, jo lenger unna må jeg dra for hver gang. Så det blir ikke så mange framover. På en fjelltur så er det ikke sikkert at du rekker flere enn 4 på en 6 timers tur. Kanskje du ikke finner mer enn en engang.

Jeg har faktisk utvidet søket mitt betraktelig også, faktisk utenfor Buskerud.

I dag kom det snø igjen, det skal snø i morgen og på torsdag også. Siden jeg er helt ensom til fredag kveld, så skal jeg bare nyte dagene. Så får det så så bombet det vil ut. Får se om jeg vasker på torsdag etter jobb, for det er jo ikke noe hyggelig for jentene å komme hjem om det ikke er reinvasket til helga. Ingen som skal opp på skolen i morgen,eller opp på jobb. Reine lørdagen det!

Selv om våren startet i dag, så er det minst vårfølelse... snø og sur vind. Men jeg vil godt ha vinter helt til påske jeg. Men når påsken har vært så kan det bli bart og søle og ikke minst egnede forhold til å finne cacher. God tidtøyte er å løse "?" for å finne riktig kode til boksen.

I en hektisk hverdag så er jeg glad for skiløypa på jordet. Da tar man de rundene man har tid til. Har en god tid blir det mange runder, har man dårlig tid så blir det bare en runde. Når man er alene, jobber, har hunder da er det ikke praktisk mulig å ha alt 100%. Døgnet har ikke mer enn 24 timer enten man vil eller ei.

Men når det ikke er noe særlig med kalde grader er det ikke så gøy å være cocker med litt pels.

Fotoapparatet er stort sett med, så jeg har mengder med bilder du ikke har sett. Noen ganger så er bildene nøytrale og kan brukes for å krydre innlegg innen ulike temaer. Andre ganger så henger bildene sammen og må vises i egne innlegg. Særlig de geocachene som har mye historie å fortelle, så fortjener de også egne innlegg her. Blir mer oversiktlig når en skal lese og ikke minst om man skal gå tilbake til ting.

Det fine med fotografering er at det slettes ikke trenger å være solskinn og blå himmel for å ta bra bilder, utradisjonelle bilder, bilder for å vise en situasjon eller hva en nå tenker med bildet en publiserer. Når man har svarte hunder og hvit snø, så er det faktisk endel en kan tenke på før en knipser. I kveld kom jeg over en side som gir mange gode tips.

Tessy & Mounty

Lady

Hvordan finner vi lykken?

Visdomen i mars er klar: Vennskap og gode familierelasjoner må vedlikeholdes. Gode venner og familiemedlemmer bør ligge øverst på prioriteringslisten min, for hva jeg vil bruke tiden min på. Jeg skal ikke sette meg i en situasjon som gjør at jeg kun bruker familie og venner i situasjoner når jeg har det vanskelig og trenger hjelp. Pass på at de nærmeste alltid får nok oppmerksomhet og blir prioritert. 

Månedens ord IDÈ

Helgelandsmoen

Helgelandsmoen er et tettsted og ei grend på grensa mellom Ringerike og Hole kommuner i Buskerud. Tettstedet har 472 innbyggere per 1. januar 2009, og ligger hovedsakelig i Hole men strekker seg delvis inn i nabokommunen Ringerike.

Helgelandsmoen leir er en nedlagt militærleir som ligger på Helgelandsmoen og i Hole kommune. Våren 2004 ble leiren kjøpt av lokale investorer som senere stiftet Helgelandsmoen Næringspark AS. Her finnes fredede objekter bl.a. friluftskirke, kapell, vanntårn, kornmagasin og minnesmerker. Maleren Edvard Munch var i en periode innlagt på sykestua her.

Sommeren 1868 etablerte 2. Akershuske Infanteribrigade seg på Helgelandsmoen, etter at Armédepartementet i 1867 inngikk leieavtale med eieren av gården Helgeland om leie av det arealet som het Stormoen. Samme år trådte også den nye hærordningen i kraft. Det medførte blant annet til at det tidligere Hallingdalske Musketérkorps, Ringerigske Compagni forsvant til fordel for bataljonsbetegnelsen. Samtidig ble det Ringerigske Compagni delt. Hole ble da tillagt den Hallingdalske Bataljon, men Hønefoss, Norderhov og Ådal ble overført til Valdres Bataljon.

I moderne tid var imidlertid leiren ved Helgelandsmoen kjent som Hærens våpentekniske korps skole og øvingsavdeling (HVKSØ) og senere Våpenteknisk Regiment (VTR). Befalskolen for hærens våpentekniske korps (BSHVK) og Hærens yrkesskole for våpenteknisk befal (HYSVT) var også lokalisert her. I 1987 ble HYSVT lagt ned, og gjenoppsto som Hærens våpentekniske fagskole (HVTFS). Det siste kullet fra HYSVT med billinje, våpenlinje og elektrooptisk linje ble uteksaminert i 1989. På 90-tallet ble også Befalskolen for transport og intendantur (BSHTI) flyttet fra Vatneleiren til Helgelandsmoen, og slått sammen med BSHVK under navnet Befalsskolen for Hærens trenvåpen (BSHT).

Det var tidligere i alt tre militærleirer rundt Hønefoss: Hvalsmoen, Helgelandsmoen og Eggemoen. Alle tre ble vedtatt nedlagt 13. juni 2001.

Helgelandsmoen Næringspark ligger idyllisk til ved Storelva, åtte kilometer sør for Hønefoss sentrum.

Helgelandsmoen Næringspark består av ca 430 daa med 37 000 kvm bygningsmasse.Den tidligere Helgelandsmoen militærleir ble i 2004 kjøpt opp av lokale investorer, og har siden den gang opplevd en blomstrende utvikling. Faktisk er det slik at dagens arbeidsplasser teller flere enn da Forsvaret holdt til i området.

Her finner du blant annet det nyåpnede Ringeriksbadet, hotell og restaurant, kurs- og messesenter, båtcruiseselskap, spesialist og rehabilteringssenter, produsent til helsevesenet, påbyggerfirma til nyttekjøretøy, tinnprodusent og kunstdepot.

Skuddårsdag

En skuddag er en dag som skytes inn i kalenderåret for å bringe det i overensstemmelse med det tropiske året. I den julianske kalenderen er det skuddår hvert fjerde år, men da året mangler 11 minutter på å være 365,25 døgn, så forskyver dette kalenderdatoen i forhold til årstiden (man brukte vårjevndøgn som markør). Da den gregorianske kalenderen ble innført i 1582 (i år 1700 i Norge) endret man skuddår til hvert fjerde år, unntatt de årene som sluttet på hele hundretall og ikke var delbare med 400. I den julianske kalenderen var skuddagen den sjette dagen før 1. mars. Den ble kalt ante diem bis sextum kalendas martias, forkortet bissextum. Skuddag i den gregorianske kalenderen er 24. februar. Dog er det en vanlig oppfatning at skuddagen er 29. februar.

Det finnes en tradisjon som forteller at kvinner kun kan fri til en mann når det er skuddår, i mange tilfeller bare den 29. februar. Dersom mannen sier nei, hører det til tradisjonen at han «bøtlegges». Kvinnen bør få et kyss, en symbolsk pengesum og tolv par hansker for å skjule at hun ikke har på noen ring. Tradisjonene varierer litt fra land til land.

Fordi jeg fortjener det

Så om ingen kjøper roser til meg, nei da må jeg kjøpe dem selv. De hadde ingen hvite som jeg synes er de aller fineste. I dag hadde vi en liten cache tur til Gruvene på Hensmoen. Bare jeg og Patran. Siden hun skal på vinterferie til Leif i morgen, så blir det virkelig gressenke uke på meg. Men til helga blir det kos, da skal jeg plukke opp begge jentene mine. Merethe i Lillestrøm og Patran på Gardermoen. 

Til morsdagen kom Kenneth med en orkide, så det er noen som kjøper til meg da. 

Planen var Røyse rundt

Planen var refleksløypene i Hole, så da måtte vi vente til det ble mørkt. Hilde og Patran med vinterferie, samt geodogen Ronja planla oppstart kl 12 for å ta noen cacher før det ble mørkt så vi fikk startet på refleksløypene. Godt planlagt med brus, boller, lommelykt, ekstra batteri, gardintrapp, gode sko og godt mot. Sånne kontordamer er litt systematiske, så vi startet på cachen nærmest hjemme som vi ikke hadde logget tidligere. 

Første cache var Sørgefoss, grei gåtur i nydelig sol som ga utrolig flott vårfornemmelse nede ved elva. Så satte vi i gang litt barnearbeid. 

Opp å klatre høyt til topps. Cacherene sto på bakken med utrolig mange oppmuntrende tilrop og gode råd. For de to neste geocachene fikk vi bruk for gardintrappen og nok en gang sendte vi minstemann til topps. 

Tyristrand stasjon måtte vi vente, for portene senket seg og toget kom. Ikke bare kom det, men stoppet i tillegg. Vi fikk sneket oss over skinnegangen før portene senket seg igjen og det kom et møtende tog. 

Hadde det vært litt seinere på året kunne vi prøvd badevannet på Røsholmstranda, men isen lå ennå tykk langt ut over fjorden. 

Hintet førte til litt fundering, for kenguruer hadde vi ikke sett der tidligere. Men så gikk det opp et lys. Stilig anretning som ble åpnet! 

Vi fulgte elva videre og plukket cache på cache. 

Når vi kom til undergangen på Helgelandsmoen ble det litt hodebry. Ingen av GPS-enhetene våre viste samme vei, eller 0 punkt. Med både bekk, kratt og en god del fotgjengere så ble det en del leiting etter noe som kunne minne om metall.

Begge multiboksene på Helgelandsmoen var printet ut, så det var bare å parkere bilen og traske rundt med penn og papir for å notere fakta. Vi fant ut at det nyttet ikke å kikke ned hele tiden, noen ganger var hintene høyt også. Vi kunne ta et par ordinære også mens vi samlet fakta til utregningene. Hilde sto for utregninger og gleden var stor når de førte sånn nogen lunde rett på. 

Endelig hadde det begynt å mørkne så vi kunne sette kursen mot Røyse og refleksløypene. Mange av dagens funn har fått egne innlegg som kommer seinere.

Mange av geocachene ligger i litt ulendt terreng. Her var det veldig bratt, men må man ned så må man ned. Men det er rart med det. Man finner stort sett en annen vei tilbake til bilen.

Plutselig lå Hole kirke rett ved veien vi kjørte på, så da ble det logging der i nydelig solnedgang. Det ble mørkt, men vi fant ingen refleksstart verken fra der stien skulle starte eller hvor vi skulle parkere. Litt lei og kald etter en lang dag ute, så fant vi ut at målet for turen i dag fikk bli funnet en annen gang. I løpet av dagen hadde det blitt publisert en ny cache på hjemlige trakter, så det ble dagens 17 og siste funn.

Det ble mange flotte naturbilder i dag.

Nå som våren har kommet såvidt, så er det ikke så vanskelig å skaffe sånne små geodoger litt drikke.

Dagen ble avsluttet med siste bildet av nydelig solnedgang på Røyse. Etterpå var det bare svart, ikke måneskinn i går kveld.

Blåmeis

Blåmeis er en fugl i meisefamilien. Lengden er ca. 12 cm, og vekten er 11 gram. Blåmeisen er lyseblå på issen, vingene og stjerten. Brystet og buken er gul. Hunnens farger er mye blekere enn hannen. Ungfuglene har gulaktige kinn og grågrønn isse.

Utseende: Blåmeisen er en liten meis med sine 11-12 cm og 10-12 gram. Den likner en liten kjøttmeis, men har en nydelig blå isse, blå vinger og en blå stjert. Kinnene er hvite, delt av en svart øyestripe. Brystet er gult. Kjønnene er svært like, men hannen har sterkere farger og bredere og mørkere øyestripe. 

Levested/biotop: Blåmeisen er vanlig i lavlandet i Sør-Norge, der den trives best i løvskog. Den finnes også i stort antall i blandingsskog, parker og hager, mens den er fåtallig i rene barskoger. Blåmeisen holder ofte til i toppen av løvtrær, og den henger gjerne ytterst på greinen der den opp-ned leter etter frø og insekter. Høst/vinter trekker ofte blåmeisen til bebodde områder og fóringsplasser, da den er svært lite sky for mennesker.

Føde: Blåmeisen spiser insekter, edderkopper, frø, nøtter og noe frukt. Den er svært glad i små larver som f eks. sommerfugllarver. Søket etter mat foregår ofte ytterst på de tynneste greinene, der den henger opp-ned mens den leter etter frø og insekter. På fóringsplassen er den glad i det meste, f.eks solsikkefrø, nøtter og talg, eller den henger elegang opp-ned på maisbollen mens den spiser.

Hekking: Blåmeisen legger vanligvis 10-12 (2-18) hvitaktige egg med rødbrune flekker i hule trær eller fuglekasser. Men siden den ikke er kravstor i valg av reirplass, kan et hvert hulrom med passende åpning benyttes. Reiret er laget av mose, tørt gress, strå, hår, ull og fjær. Hunnen ruger i 13-16 dager før eggene klekker. Deretter fóres ungene av begge foreldre i 18-22 dager før de er flyvedyktige og forlater reiret. Blåmeisen kan ha to kull i året, men det er ikke så vanlig som det er for kjøttmeisen.

Utbredelse: De fleste blåmeiser finnes i lavlandet i Sør-Norge, mens enkelte fugler kan finnes over hele landet. Det finnes mellom 50.000 og 100.000 par i Norge.

Trekk: Blåmeisen er hovedsakelig en standfugl, men enkelte år kan den streifte rundt i stort antall.