Kongelig ferd

Fra Kleivstua er det en kongelig utsikt. Før du er helt framme er det Prinsensutsikt, det er der rampa for å gå ut med hangglider. 

Når du nærmer deg Kleivstua og den gamle tønneheisen kommer du til Dronningens utsikt.

De siste årene har det vokst til med busker og utsikten er ikke som den engang var noen steder.

Fra Sundvollen opp krokkleiva gikk det en stolheis. Denne ble åpnet i mars 1948, etter iherdige forberedelser og arbeid av Kleivstuas eier Leif Falch. Stolheisen kunne frakte 150 mennesker i timen fra Sundvollen til Kleivstua, og i løpet av fem påskedager ble det fraktet 5.000 personer tur-retur, sto det å lese i lokalavisa halvannen uke etter åpningen. 

Konsesjonen på stolheisen utløp i 1957, men den var da nedslitt, og i 1958 ble en tønneheis åpnet i samme trase, og den er det sikkert mange som husker.

En liten pust i bakken før vi satte kursen mot Kongens utsikt. Og med slik utsikt så kan en sitte en stund å nyte.

Faktastoff om Kongens utsikt og Kleivstua kan du lese om i mine tidligere innlegg etter at jeg har vært her før. Bare å klikke på linken og bla deg nedover. Kongens Utsikt skulle absolutt hatt en cache, men det hadde ikke vært enkelt å få logget den, da det stort sett er plenty folk der. Jeg har vært der mange ganger, men aldri vært der aleine.

Overnattingsmulighetene er mange på Kelivstua.

Jeg gikk den steinete stien inn og den steinfrie tilbake til Kleivstua, Den steinfrie var forholdsvis våt affære.

Det er godt det ikke er mer enn 1,5 kilometer innover, for stein og fjell er ikke mitt favorittunderlag på tur.

Der det er for vått er det laget en bru.

Nå er det mye trær som skygger for denne utsikten.

I dag må du helt ned på verandaen for å få samme utsikten som tidligere.

Steinsfjorden med alle sine øyer.

 Gjesvalåsen

Røyse

Storøya

Mange humler i år.

Jeg hadde nye hvite joggesko når turen startet, helt til jeg plumpet. Jeg plumper alltid på tur!

Når man er på boksejakt i skauen så kan man finne mye rart. Noen bokser er i overkant fulle av "altmulig".

Etter at jeg hadde vært på Kongens Utsikt gikk jeg til Olavsbrønnen på Retthella. Det kommer i eget innlegg, da det er mye historie bak cachene.

Da jeg kom til Retthella så valgte jeg å bushe til en cache som jeg egentlig trodde var litt nærmere enn det viste seg at den befant seg. Retthella er en riktig gammel seter. Navnet kommer kanskje av det finske ordet "Retiala" som betyr "pent område". Og det er i sannhet en riktig beskrivelse av stedet. Dette var seter for flere gårder på Røyse: Hundstad, Mo, Libakke, Svarstad, Fjelstad, Hafnor og Ullern. Noen av dise gårdene var oppdelt i flere bruk, slik at i alt 10 bruk hadde seter på Retthella. I 1936 ble et felles størhus for alle 10 gårdsbruka tatt i bruk. Retthella skal være den setra på Krokskogen som var lengst i bruk. Det var seterdrift her helt frem til 1972. I 1997 undertegnet Hole Historielag en avtale med 10 setereiere om bruksretten til den gamle setra i 15 år. På Retthella står et størhus (seterhus) og et fjøs. Historielaget låner ut setra til aktiviteter i regi av lag og foreninger, av skoler og barnehager, Rundt om på setervollen har laget satt opp informative plakater om hvordan seterdriften foregikk her i gamle dager.

Sauer hadde slått seg ned på setervolden, de gjorde ingen antydning at vi gikk forbi for å lete videre.

Men det er litt bittert å snu når GPS'n viser 119 meter rett fram, men problemer er at rett fram så går det også rett ned. Med Havertingen friskt i minne så ble det en kjapp skrinlegging av denne cachen og ny kurs ble bilen. 

Jeg kom inn på en sti på vei tilbake til bilen. På kartet på GPS'n var det sti i alle fall. Tror kanskje ikke Ronja var helt enig i at dette var noen sti, men hun gikk da rett fram i det minste.

Når vi kom til Retthelltjernet så ble det drikke stopp og bade stopp på Ronja. Jeg klarte meg uten begge deler.

Mye blomster og humler der også.

Men blåbærstopp ble det på oss begge.

Frisvatnet by night

Når du kjører oppover Strømsoddbygda med tett granskog med smaler og smalere vei, så plutselig åpenbarer Frisvatnet seg. Det er vel ikke så mange som bare kjører forbi uten å ta en liten ekstra titt før veien igjen stuper inn i skauen.

Frisvatnet

Fylke Buskerud

Kommune Flå og Ringerike

Areal 0,53 km² 

Høyde 301 moh.

Tilløp Buvasselvi

Utløp Frisvasselva

Det er vel egentlig ikke alt som trenger å kommenteres?

Skal man ta bilde av fosser, så må man så nære at en får vann på linsa...

Har man kvelden foran seg så kan en få med seg en nydelig solnedgang.

Om du ikke har vært der er det absolutt et sted å besøke.

Buvasslia skogsreservat

27. august 1954 ble skogsreservat Buvasslia ved Bringen opprettet. Med dette markerer samfunnets sentrale myndigheter bevaringen av Vassfaret og sitt ansvar for denne dalen. I 1964 kom naturverneombudet med sin innstilling om landskapsplan for natur og nasjonalparker. 

Her pekte man på at i Vassfaret kunne det opprettes en nasjonalpark, også den ville være meget verdifull i tillegg til de fjellparkene som var planlagt. 

I midlertid var det vanskelig å fremme et slikt forslag fordi nasjonalparker etter loven stort sett må ligge på statens grunn, og i Vassfaret var hele området privat.

For å oppnå et effektivt vern av området ble det foreslått opprettelse av et rent urskog-reservat. Stopp i hyttebygging over større areal, restriksjoner på hogsten, spesielt i liene. Det måtte også bli totalfredning av bjørn, stopp i utbyggingsplanene av vannkraften i Vassfaret, samt alle former for masseturisme.

I 1971 gikk forfatteren Mikkjel Fønhus og Ivar Sørlie fra Hedalen i spissen for en aksjon om at Vassfaret skulle bevares. De krevde verm mot kraftutbygging, totalfredning av Bukollen og Bringen og begrensing av flatehogsten. De ga også uttrykk for at bjørnestammen måtte bevares, og 28. mai 1971 ble bjørnen fredet i Oppland og Buskerud. Det ble også gitt tilskudd fra staten for å kunne stenge veien for turisttrafikk, slik at bjørnen kunne ferdes fritt.

Midtsommerdag

I tillegg til Jonsok ble også 14. juli kalt midtsommerdag, – den dato som ligger midt i sommerhalvåret (14.april – 14. oktober).

Nå skal havnehagene være på sitt beste.

Slik været er midtsommerdagen, skal resten av sommeren bli.

På tirsdag kveld var jeg og Merethe på biltur for å prøve å få tatt noen solnedgangsbilder. Første forutsetning da er at sola skinner. Vi var litt tidlig ute i tillegg, så vi endte opp innover mot Vidalen.

Det ble endel stopp på veien innover så vi skulle få tatt noen andre bilder mens vi ventet på solnedgangen forhåpentligvis skulle komme. Noe som var sikkert var at sola ville gå ned, spørsmålet var bare foran eller bak skyene.

Det er mange gamle setervoller langs vannene innover fra Frisvannet.

Om du tar deg tid til å stoppe så er det mye historie du kan plukke opp i samme slengen.

Tessy sa ikke neitakk til en liten badestopp heller. Buvannet er absolutt badbart.

Kamera ble egentlig bare verre og verre på turen, så vi får se hvor lenge det holder. Jeg kan jo bruke det gamle kamera, men det er egentlig Patran sitt nå. Om jeg ikke hadde shoppet så mye i går, så hadde jeg hatt til nytt kamera. Men da hadde jeg bare to bukser å bytte på med... vi får se hva tiden bringer. Kan jo bruke telefonen i krisetilfeller også.

Tessy

Fisken vaket like mye som knotten beit, så det var egentlig begrenset med tid som var greit å tilbringe utenfor bilen akkurat her.

Seteridyll

Det var ikke bare meg som hadde mange bilder å gå igjennom etter denne turen.

Skjult skatt

Buvassdammen

Neste stopp var Fjellelva, litt mindre vann i dag enn det var sist jeg var oppover.

Siden kamera gjør litt som det vil, så ble det litt eksperimentering med manuelle innstillinger. Da er det kjekt å ha med en fotokyndig datter på tur. Lærte litt gitt, jeg bruker stort sett forhåndsprogrammer. Jeg er litt i overkant utålmodig til å småjustere så ting skal bli bra.

Men jeg må jo innrømme at det er litt gøy å få til ting med fotoapparatet isteden for om en skulle redigert bildene slik med dataen.

Nesten som friskt fjellvann på vestlandet.

Eller litt mer som på østlandet

De fleste som skal ta bilder av både elver og fosser står på broa når de knipser løs. Jeg synes bildene blir bedre når de blir tatt "lenger ned"

Advarsel!

I dag var det forholdsvis fint vær på formiddagen, så jeg fikk tatt inn klærne jeg hadde vasket i går. Men så ble det riktig til grisevær med både lyn og torden, for ikke å snakke om det voldsomme regnværet. Siden Patran er på ferietur med bestemor til Halden, så er det bare jeg og Merethe hjemme nå. Kanskje vi skulle ha handlet litt? sa jeg. Ingen reaksjon. Nei nei hun vil vel heller bare være hjemme i griseværet da tenkte jeg. HANDLE??? hørte jeg etter en god stund. Jeg hadde jo tross alt vært innom Rema på vei hjem fra jobben i går. Mener du sånn handle ordentlig? Ja, jeg kunne trengt litt undertøy og noen bukser. For en ting er sikkert. Jeg går ikke i butikker for å kose meg, jeg er ikke i noen som helst butikk før jeg skal ha noe, og aller helst har trengt det en stund.

Etter en stund var vi klare til avreise. Tordnen hadde gitt seg og det så ut til å lysne igjen. Hundene ble inne i tilfelle det skulle komme mer torden. 

Når vi reiste nedover så bøttet det skikkelig ned, biler sto parkert tett i tett på alle busslommene nedover langs veien. Men vi var "barske" og kjørte vi da. Er folk så engstelige, eller har dem så elendige dekk?

Handling er ikke min sterke side, men jeg må jo si at på snaue to timer så hadde jeg skikkelig fått "dosami". Godt Merethe var med, for der jeg hadde funnet noe som passet meg tidligere hadde de "ny" avdeling nå. Ingen herreklær eller mammaklær sto på handlelista mi nei. Etter å ha giret ned mitt vanlige tempo tre hakk, minst! Så var det overkommelig for Merethe også. Jeg var til og med skikkelig mammagrei og foreslo å stikke innom to trøssebutikker med smånips. 

På Nille ble det litt smånips på meg også. Synes den var litt gossin jeg da. "Men så er det deg da" som disse jentene sier. 

Patrans gartnerprosjekt bærer frukter. Men jeg får vel være såpass grei å la de henge til hun kommer hjem i morgen.