lørdag 15. april 2017

Påske krim del 6


Politiet hadde sikret sine spor, men siden det var påske og få folk på jobb, så ble liket av nabokona liggende til dagen etter. Da kunne Miss Marple få en ekstra pekepinn når hun kom.


Miss Marple kom med første toget dagen etter. Hun tok et kjapt overblikk over situasjonen for å sikre seg spor i snøen som gjerningspersonen kanskje hadde lagt igjen. Miss Marple hadde mange saker som hun har vært med å løst tidligere. Så om noen skulle finne ut hvem det var som hadde vært på ferde sist kveld.


Der luktet det noe spesielt, en helt fremmed lukt! Det var et godt tegn på at det kunne være mulig å løse denne saken rimelig raskt. Så om alle gjorde en innsats og brukte alle sansene sine og litt sannsynlighet med kald intuisjon så burde det være løsbart mente Miss Marple. 


Doktor Watson og Miss Marple noterte seg hver minst ting som kunne være av interesse. Mordvåpenet ble nøye sjekket for fingeravtrykk eller pels som kunne sitte fast i en flis i skaftet.


Når en har en slik komplisert sak så er det veldig viktig å ikke dra forhastede slutninger. Man vil jo ikke anklage feil person for en forbrytelse de ikke har gjort.


Hvert minste lille spor er viktig, hvert minste lille blad... ja hvor kom det bladet fra? Det vokser ikke slike trær langt oppe i dalen. Og alle personene som hadde vært på åstedet hadde kommet med toget. Fra toget og øverst i dalen var det heller ingen slike trær... Hvor kom bladet fra? Hadde morderen hatt det med seg?

Fagre Bukollen til inspirasjon


 I påsken fikk jeg en mail fra Heidi Irene Kainulainen som gjerne ville male ett av mine fotografier. Klart man sier ja når noen blir inspirert av noe jeg har tatt bilde av på en av mine mange turer. Like etter fikk jeg et bilde av maleriet som hun hadde malt. Jeg husker at jeg leste avisartikkelen som sto i lokalavisa for en stund tilbake og så på alle de flotte bildene hennes, så navnet var ikke helt ukjent for meg.


På sin egen side har hun lagt ut et utkast før det ble ferdig.


Maleriet var finere enn originalbildet synes jeg. Malerier er nydelige når maleren klarer å få liv i bildet, så det ikke ser ut som en tegning. Flere av Heidi Irene sine bilder kan du se HER.


Tror jammen meg jeg skal ta meg en tur på min første maleriutstilling noen sinne...

fredag 14. april 2017

Påske krim del 5


Når de rundet hushjørnet var det et makabert syn som møtte dem! Den trivelige nabo kona hadde gjort mer enn å miste noen egg i bakken når hun var ute på tur. Det var et brutalt mord som hadde skjedd i den ellers så stilferdige bygda. Det hadde gått rykter om en revebande som var på ferde i hønsegårdene rundt om i bygda, men det var ikke så mange som hadde sett snurten av dem siden sist vinter. 


Dr Watson syntes dette var litt for grotesk til å bare være et ran. Ja for hva kunne nabo kona ha som det var verdt å drepe for? Hverken familien Påske eller Dr. Watson hadde hørt noe rykter om at hun hadde lagt noen gullegg de siste årene heller. Det var ikke så mye næringsrik mat oppe i dalen. Nei skulle man legge gullegg så måtte man emigrere over på andre siden av dammen som delte dalen i to. Det var en drug dagsreise dit, og mange farlige revehi en måtte forbi, så dit var det få som våget seg. Livet er mer verdt enn et gullegg eller to.


Det eneste fornuftige i en sånn situasjon er å få tak i Miss Marple! 

Leik med meg


Mounty setter stor pris på at Merethe er hjemme på påskeferie. Da blir det både kos og forhåpentligvis litt leiking med favorittbamsen. Forøvrig er alt som har en pip det beste Mounty veit.


Han gir den litt motvillig fra seg, men da slipper han ikke bamsen av syne i det hele tatt.


Det blir stusselig når Merethe er ferdig på skolen og tar med seg Tessy når hun flytter. Da forsvinner alle leikene, for de er jo Tessy sine. Det er ikke mange leikene jeg har kjøpt, det har Merethe stort sett stått for. Tessy fikk jo noe nytt nesten hver gang Merethe kom hjem en stund.


Jentene bryr seg lite når Mounty leiker. De veit liksom hvem sin tur det er til å leike.


Kan jeg få den tilbake?


God påske!


Hvite roser hadde Merethe og Marius med seg når de kom i påsken. Nydeligste blomstene som finnes.

torsdag 13. april 2017

Påske krim del 4


Familien Påske forsikret henne om at det ikke var noe problem, de hadde jo hele resten av påsken å ake på. Det var uansett siste turen for i dag, det var på tide med kveldsmat og eggekøying for de små.


De hadde ikke gått mange minuttene før de traff på Dr Watson, han hadde prøvd å ringe så mange for å få gitt beskjed at telefonen hans var helt tom for strøm. Han ble sjeleglad for at familien Påske hadde tatt så godt vare på Jessica i mellomtiden.


De avtalte at de kunne spise påskelunsj i solveggen dagen etter slik at de alle sammen kunne bli litt bedre kjent med hverandre. Man kan jo aldri vite når man trenger et nytt bekjentskap. Alle sammen gikk oppover bakkene og små snakket om både vær og vind, forventninger og planer for resten av påsken.


Når de nærmet seg husene så de med en gang at noe var forferdelig galt! Snøen var dekket av blod! Masse blod! Jessica tok med seg Påskekyllingene til en liten akebakke, så de skulle slippe å se alt blodet. Fru Påske var tross alt sykepleier og Hr Påske var lege, så det var mer hjelp i dem enn henne om de fant en skadet person... Jessica hadde misstanke om at med så mye blod så var det nok ikke bare en skadet person det dreide seg om i ettermiddag...

På storfugl jakt


I påsken var jeg og pappa med hundene på Holleia for å kikke etter både tiur og orrfugl. Når jeg var liten var vi på orrhaneleik, og nå er det snart tid igjen. For å få best mulig utsikt så lønner det seg å sette opp en barhytte ute på myra. 


Det var overraskende lite snø igjen, store deler var helt bart og resten hadde småflekker i skyggeskråningene. Maurtua var klar til å vokse videre i sommer og romme mange flere arbeidere.


Skurvemyr 516 MOH


Isen holdt ikke så det var store både bade og drikkemuligheter for hundene.


Isen brast etterhvert som han lirket seg mot land igjen.


På toppen av Holleia er det helt stille, det er fredfylt og deilig. Kun avbrutt av et fly eller to, men de forsvinner jo raskt igjen.


Det var en ganske flat hytte som sto igjen etter mange snøvintre. Men med litt hjelp så reiste den seg sakte opp igjen, så den er brukbar forhåpentligvis iløpet av 2-3 uker.


Siste uken i april eller første i mai er det som regel «høne-uke». Det er da selve parringen skjer - og aktiviteten på myra har ekstra høy temperatur.​ Og i ​tillegg må du kjenne til en spillplass. Det er gjerne her det stopper for alle dem som ikke er så heldige å ha en farfar som har vist dem spillplassen sin. For det er med spillplasser som med soppsteder og fiskeplasser – det er en hemmelighet som går i arv fra generasjon til generasjon. 


Idet det mørkner, kommer fuglene og starter leiken. Midt på natta slår de seg til ro i trærne for å være klare til dagen etter. Spillet begynner mens det fortsatt er mørkt og fortsetter på morgenen. Fuglene kan ta noen pauser. Sørg for at du ligger i ro selv om de er borte et øyeblikk. De kommer som regel tilbake.


En tiurleik er en samlingsplass der tiurene oppholder seg om våren for å kappes om røyenes gunst. Gutta står på utstilling, mens damene velger den de tror vil egne seg best til å føre genene videre. Som regel velger røyene den samme tiuren, og en tiur kan ha opptil 20 røyer rundt seg før han begynner å pare seg med dem.


Nå er det bare å liste seg fram en kveld om et par uker og se om jeg får sett en orrfugl eller to. Det skulle vært fint å få se en tiurleik også, men de er ikke så lette å lykkes med.


Myra er forholdsvis stor så jeg håper ikke leiken har flyttet seg siden sist, da vil vi ikke få særlig utbytte av morgenen i alle fall. Siden snøen er borte så er det ikke godt å se noen spor etter spilling lenger.


Neste gang myra besøkes må hundene være hjemme, da er det forhåpentligvis fotografering som står i fokus.


Mye elgmøkk så det er vel noen jegere som kan glede seg til høsten.



onsdag 12. april 2017

Påske krim del 3


Dr Watson hadde litt problemer med å få startet bilen sin, han prøvde å ringe Jessica, men hun hadde tydeligvis bestemt seg for å ha en mobilfri påske og lagt igjen telefonen sin hjemme. Dr Watson hadde vært innom den tanken han også, men om han hadde gjort det så hadde han ikke fått svart Jessica og invitert henne med oppover. Men han lovet seg selv at han skulle la mobilen forbli i lomma resten av påsken bare Jessica dukket opp.


Mørket begynte å senke seg og Jessica ble lettere rådvild. Hva skulle hun gjøre? Ikke hadde hun telefon, den hadde trolig sklidd ut av lomma på anorakken når hun hadde tatt den av seg på toget. Hun hadde vært med Dr Watson en gang for mange år siden, så hun fikk traske ivei oppover lia og prøve å finne fram etter beste evne.


Halvveis opp i bakken så møtte hun på en familie som hadde bra driv på skiene sine. De bremset opp da de så Jessica komme gående midt i løypa. Pappa Påske presenterte familien sin og lurte på om det var noe de kunne hjelpe med. Det var jo ikke bra for en enslig frøken å gå langt opp i dalen helt aleine når det nærmet seg kveld.


Jessica fortalte at hun var på vei for å tilbringe påsken hos sin beste venn Dr Watson, i hans barndomshjem. Flaks for Jessica at det var familien Påske som stoppet, for de kjente Dr Watson gjennom mange år tilbake fra tidligere ferier her i området. Jessica fikk bekreftet at hun var på riktig vei og om hun ville så kunne familien Påske snu og følge henne vel fram til huset. 


Jessica ville nødig avbryte at familien akte på ski med ungene sine, men samtidig var hun litt redd for å ikke finne fram til riktig hus. Hva om Dr Watson ikke var ved huset og hun ble stående ute på verandaen og fryse gåsehud på deg iløpet av kvelden? 

tirsdag 11. april 2017

Sjekker vårens tilstand


Nå som det snart har tørket opp er det på tide å bade og klippe Ronja igjen. Tenkte jeg skulle vente til etter påske så hun ikke ble seig i pelsen med ene eneste gang igjen. En sårt trengt klipp blir det også. Hun har bursdag i slutten av april,så jeg får shinne henne opp til det. Tenk at hun er fem år allerede, utrolig hvor raskt tiden går.


Når våren kommer så kommer også alt gammelt gras til syne og Ronja blir som en sau.


Dette er ikke årets første sommerfugl, men det er den første jeg har klart å ta bilde av. En svartflekksmyger så vidt jeg klarte å finne ut. Nå er ikke sommerfugler mitt største bevandrede område, men det er veldig fascinerende dyr om man er så heldig å kunne smyge seg på nært hold for å få tatt bilder.


All snø og is har forsvunnet og det er en overkommelig mengde vann i bekken. Da er det bare å liste seg over på de største steinene i midten.


Mounty sjekket vannkvaliteten og det var ikke noe å klage på den visstnok. Jeg ventet til jeg kom hjem for å drikke. Selv om det bekkevannet trolig hadde vært helt drikkbart.


Om en knekker litt så skal en ikke gi opp. 


Mounty var sjeleglad da han fant en enslig liten snøflekk. 


Vel nede igjen holdt pappa på med vinterveden til neste år, da vet hundene at det vanker både kos og klapp.