Påske krim del 9

Miss Marple kunne ikke slå seg til ro om kvelden, det er ikke veldig trivelig med en morder som går løs oppe eller nede i dalen. Soldat Kjøttmeis fra Mekanisert Infanterikompani 3 i Telemark bataljon banket på døren til Miss Marple for å kunne gå gjennom alle sakens fakta og vinkler og mangler på fakta en gang til. Det måtte være noe de hadde oversett, et viktig spor som alle andre trodde noen hadde vurdert ferdig...

Skiene til familien Påske! Ja der hadde det vært noe blod! Men familien Påske hadde jo akt i akebakken hele dagen... eller hadde de ikke det? Miss Marple ringte til Pappa Påske for å høre. Pappa Påske kunne fortelle at de hadde jo vært hjemme midt på dagen for å spise påskelunsj. Da hadde skiene ligget ved trappa. Hmm tenkte Miss Marple... hadde nabokona blitt drept allerede i lunsjen?

Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt tok Miss Marple seg fram øverst i dalen igjen for å sjekke ut nabolaget... det må da være noen som hadde sett noe? Det var det ikke helt øde der heller. Utstyrt med forkledning og litt niste, penn og papir for gode ideer og en stor porsjon tålmodighet gikk hun i skjul.

Før hun så mye som hadde åpnet nistepakka så hun en merkelig skikkelse som smøg seg huslangs på andre siden av veien. Det var tydelig at denne personen ikke ville bli oppdaget og avslørt på det den holdt på med. Miss Marple smøg seg fram fra skjulestedet for ikke å gå glipp av en eneste bitte liten detalj. Denne skikkelsen kunne hun ikke huske å ha sett tidligere, og alle hadde jo praktisk talt snakket med henne tidligere i uka når det brutale mordet hadde skjedd. Hvorfor hadde ikke denne skikkelsen vært noe interessert i å høre hva hun hadde funnet ut?

Miss Marple angret et bitte lite øyeblikk på gjemmestedet sitt, her var det neimen ikke enkelt å komme seg verken raskt eller lydløst fram igjen. Det var nok siste marsipanbiten i går kveld som hadde fylt ut sidebeina bitte litt...

Sixpencen hadde hun ikke tid til å ta på etter at den falt av i farten, her fikk det bære eller briste. Denne skikkelsen kunne ikke unnslippe, den måtte sjekkes ut eller inn av saken!

Var det ikke noen kjente i nærheten som kunne hjelpe henne da? Men hverken Dr Watson eller Jessica var å se noen steder. Luftskvadronen var selvsagt på jobb, så hun måtte bare innse at hun var helt på egenpote med en potensiell morder.

Hun satte avgårde i en vill fart, for skikkelsen hadde forlengst kommet ut av syne! Her var det ingen tid å miste...

Men når man ikke ser, så må man ta i bruk snuta!

Miss Marple var slett ikke sikker på hvordan en morder lukter, men her var det definitivt en fremmed lukt. 

Lukta holdt seg og det var store spor i snøen, så bare en konsentrerte seg skikkelig så ble det nok en fangst denne dagen var Miss Marple veldig sikker på.

Miss Marple måtte passe seg for ikke å gå for raskt fram, ja for det kunne jo hende skikkelsen hadde stoppet opp for å se om det var noen som fulgte etter han... det ville ikke Miss Marple bompe inn i uten å være litt oppmerksom...

Tankene jobbet på høygir og adrenalinet pumpet gjennom årene...

Isj at ikke Dr Watson var her for å sikre slike viktige spor! Miss Marple håpet at ingen andre kom tråkkende for å ødelegge de, eller at det ble mange varmegrader så de smeltet bort.

Problemet var bare at snuta tettet seg med all denne snøen, alle hjelpemidler lå jo igjen i sekken som fortsatt sto der hun hadde holdt seg skjult... nei da var det bare å gjøre det beste ut av det!

Sporene gikk rett inn i skaukanten! Miss Marple var modig da, men hvor lurt det var å fortsette denne jakten helt på egenhånd var hun slett ikke sikker på... om hun hadde rett i sine misstanker så var det tross alt en morder hun jaktet på.

Miss Marple brådtoppet... HVA var det som sto i skaukanten? Det var den skikkelsen hun hadde fulgt etter og hun trengte ikke akkurat å være noen Einstein for å skjønne at hun var oppdaget!

Det gikk kaldt nedover ryggen på Miss Marple...

Hun snudde rundt på høyre bakpote og satte avgårde samme veien som hun hadde kommet.

Morderen kastet seg etter Miss Marple, kastet øksa mot henne av all sin kraft...

Det gikk så snøen sprutet til alle kanter, Miss Marple løp som hun aldri før har løpt i hele sitt liv!

Det var det siste som noen gang ble sett av denne morderen i den dalen...

Miss Marple tok seg en velfortjent sydentur etter påske og vurderte å legge opp detektivkarrièren den nærmeste måneden eller to... 

Påske krim del 8

Avslutning i ekte Alfred Hitchcock stil, og når jeg var liten så var Alfred Hitchcock stil den mest tragiske slutten på noen film jeg kunne tenke meg. 

Prisen for å elske er sorgen av å miste

Til tross for det så ville jeg ikke vært uten en eneste dag eller en eneste pelsdott, de beriker livet ditt på alle mulige måter. De fleste av livets skygger skyldes at vi selv står i veien for solen. Gjør det du føler er din oppgave i livet! Da kan du aldri håpe eller våge for mye.

Påsken har gått fryktelig raskt, til tross for at det er fri i morgen også så er den nærmest over. Leif dro til bake til Danmark i dag og i morgen drar Marius og Merethe hjem. Da blir det hverdagen på meg og Patran igjen. Godt med besøk, men jammen er hverdagen best egentlig. Alt i sin vante gang og rutinene som følges. Været har ikke vært det beste, men en time eller to har det blitt på hundene hver dag. Jeg kan jo ikke bare sitte på rumpa i sofaen og mumse godsaker og drikke brus heller. 

Skal jeg følge planen om å tette noen cachehuller i april, så må jeg jammen starte snart. Halve måneden har gått og det er ikke mange dagene jeg har vært på boksejakt. Jeg og Åse har en liten plan på onsdag, men om snøen fortsetter å lave ned så er det vel ikke til å komme fram. Men yr sier varmegrader, så da får en stole på det. Jeg har nemlig ingen planer om å legge på vinterdekk på bilen igjen før til høsten.

Kaldt vann øker blod- og lymfesirkulasjonen, og gir videre mer næring til huden. Blodet forsyner jo som kjent huden med oksygen, og hudceller med god blodsirkulasjon fornyer seg raskere. Kaldt vann hjelper også blodårene med å trekke seg sammen, noe som derfor hjelper til med å redusere hevelser og mørke ringer under øynene. I antikkens Hellas var det bare kaldt vann som var tilgjengelig om du ønsket å ta et bad. Og selv da grekerne etter hvert utviklet et oppvarmingssystem for sine offentlige bad, fortsatte de i stor grad å bade i kaldt vann fordi de mente dette hadde positiv innvirkning på helsen.

Det har blitt litt av både data og tv-titting i påsken og da er det jo ikke fritt for at en undrer litt til tider. På 80 og 90 tallet fantes det noe rart som het privatliv. Dette var en tanke som omhandlet at ikke noen andre enn deg selv har noe med hva du gjør, sier eller mener. Nå om dagen blir privatliv nesten regnet som et fremmedord. Med Facebook, blogging og Twitter kan man konstant plage offentligheten med et hvert aspekt av livet sitt. Vi lever i et samfunn der man kan utlevere dårlig evne til oppdragelse, matlaging eller økonomisk kontroll i beste sendetid. Der pinlige sykdommer, tenårings-graviditet og grøftefyll er regnet som underholdning. Hvis man vil overvåkes 24 timer i døgnet eller utlevere sine innerste hemmeligheter iført løgndetektor så er det bare å kontakte nærmeste TV-kanal. Et samfunn der ''Se & Hør'' er Norges største ukeblad og der årets høydepunkt er når skattelistene legges ut på internettet.

Ha en fortreffelig første påskekveld fortsatt...

Påske krim del 7

Miss Marple fikk kontakt med hundepatruljen som var på påskeferie i nærområdet. Nei de var ikke veldig opptatt og de hadde hørt rykter om det brutale mordet på nabokona oppe i dalen. De var veldig interesserte i å kunne gjøre en innsats for å prøve å finne morderen eller morderne. Alle er jo livredde for når de skal slå til neste gang... eller om de har dratt fra dalen. 

Hundepatruljen har god oversikt over den store dammen midt i dalen. Det er der de i hovedsak patruljerer i sin daglige jobb. Da inspektøren fikk se bladet Miss Marple hadde funnet ved nabokona la de straks avsted for å se om de kunne finne flere spor å gå etter.

Det virket som det var noen som nylig hadde løpt langs kanten her, en rar fremmed lukt.

Hundepatruljen gjennomsøkte alle øyene ute i dammen for å se om det var noe aktivitet på noen av dem. Det hendte de lovløse laget seg skjul der for å gjemme unna ting de hadde stjålet på land.

Men uansett hvor iherdig og nøye det ble leitet så var det ingen ting å finne noen steder.

Ingen ting å se der dammen sluttet og gikk over i en stri skummel brusende elv. Der kunne ingen komme videre, ikke i live i alle fall.

Men hundepatruljen hadde en mulighet til. Flyskvadronen! De har et godt overblikk der en ikke kan se noe fra land og vann.

Et kort breefingmøte og koordinering av oppgaver så lettet flyskvadronen og himmelen skulle bli arenaen for videre etterforsking.

Oberst Blåmeis ga de siste instruksjonene for fordeling av området og når de skulle samles igjen etter gjennomsøkingen.

Hovedkvarteret ble forlatt og Miss Marple, Jessica, Dr Watson og Familien Påske kunne ikke gjøre annet enn å vente...

Hva gjør flaggspetten her? Han hører vel ikke til flyskvadronen? Skal han drive sin egen etterforskning? Eller har han noe med drapet å gjøre? Vet han noe som vi andre ikke vet?

Tilbake fra tokt. Hva har kommet fram?

Kong vinter på besøk

Gulirisken er en liten fugl. Den er 11-11,5 cm lang og veier 11-13 gram. Vingespennet er på 20-23 cm. Fuglen gjenkjennes på sin korte og kløyvde stjert. Nebbet er kort og tykt. Oversiden er grågrønn og undersiden gul. Det gule brystet og den hvite magen er streket. Hannen er mer lysende gul i ansiktet og på brystet og har gult på vingene og på sidene av stjerten. Ungfuglene mangler helt de gule fargene og er mer brun- og grønnaktige. Guliriskens første dokumenterte hekking i Norge var i 2010 da et par ble observert hekkende i Bærum.

Hundene brydde seg veldig lite om det var snø eller ei på bakken.

Når man våkner opp og tittet ut på mange centimeter snø og hører småfuglene klage sin store nød. Ja, da vet man at det er april ennå.

Det snødde rimelig tett på formiddagen og eneste påskeaktiviteten den dagen var å hente ved og kose seg inne. Det ble en våt tur på hundene oppe i havna før de ble lagt til tørk ved ovnen etterpå.

Fuglene satt tett i tretoppene rundt fuglebrettet.

Rødstrupen er karakteristisk med sin runde kropp og sitt røde bryst. Sangen er en strøm av klare, sprudlende og boblende toner. Den har også en “tikk-ikk-ikk…”-lyd som man ofte kan høre fra tette busker. Rødstrupen er en typisk skogsfugl, men kan også finnes hager og parker. Den hekker i blandingsskog og fuktige barskogsområder over det meste av Sør-Norge og nord til Trøndelag. Ikke så vanlig i Nord-Norge, selv om den kan finnes der. De fleste norske rødstrupene trekker til Sør-Vest-Europa i september-oktober, men en del overvintrer ved kysten i Sør-Vest-Norge der vinteren er mild. Reiret bygges av hunnen av tørre planterester, og 6-7 egg legges i mai-juni. Eggene ruges i 12-14 dager, og ungene er flygedyktige etter 14 dager. Foreldrene mater dem ytterligere i tre uker utenfor reiret før de blir uavhengige. Noen rødstruper kan legge et nytt kull i juli.

Trekkfuglene har så smått gjort sitt inntog, men noen linerle eller svale har jeg ikke sett ennå.

Grønnsisik, fugleart i finkefamilien. På størrelse med blåmeis. Både hann og hunn har tilsvarende grå og gulgrønne farger som grønnfinken, men hannen har svart kalott og strupeflekk. Typisk frøspiser som utenfor hekketiden ofte streifer rundt i småflokker på næringssøk, ofte i følge med gråsisik. Hekker i store deler av Europa og deler av Asia; hos oss er den vanlig i barskog i hele Sør-Norge, men mer sparsom i Nord-Norge. Reir oftest høyt i bartrær, og de 3–5 eggene er lyseblå med blekrøde flekker. Ungene klekkes etter 12 dagers rugetid og flyr ut av reiret etter 14 dager. Trekk- og streiffugl. Mange overvintrer i den sørvestre del av Middelhavsområdet.

Det formelig myldret alle steder når det snødde. I dag har det bare vært overskyet, da har det ikke vært riktig så stor aktivitet. Håper de holder seg i nærheten utover sommeren så det ikke bare var en liten stopp på vei fra syden.

Dompap, fugleart i finkefamilien. 15–17 cm lang, har kort, tykt nebb, svart hale, hodehette og strupeflekk, grå rygg med hvit overgump og hvitt bånd over svarte vinger. Hannen med sterkt rød underside og kinn, mens hunnen er grå med rødt anstrøk.

Gulspurv, fugleart i buskspurvfamilien. Litt større enn gråspurv. Hannen betydelig gulere enn hunnen med oversiden stripet i rødbrunt og svart. Gulspurven var tidligere en vanlig rugefugl fra Sørlandet til Finnmark, fra lavlandet og opp til bjørkebeltet. I sangen teller den til 7 i sitt karakteristiske sangmotiv. Siden ca. 1960 har den avtatt betydelig i antall, noe som muligens delvis har sammenheng med miljøgifter. I Norsk rødliste for arter 2015 er gulspurven kategorisert som Nær Truet på grunn av nedgang i hekkebestanden. Reiret, som oftest plasseres på eller nær bakken, består av gress og fôres med fine strå og hår. De 3–5 gråhvite eggene med brune og svarte snirkler og flekker ruges av hunnen i 12–14 dager. Ungene forlater reiret etter 12–13 dager. Gulspurven er frøspiser, men den tar også noe insekter. Den er hovedsakelig stand- og streiffugl, men noen trekker ut av landet vinterstid.

Disse er ikke så vanskelig å komme rimelig nære innpå for å få tatt brukbare bilder. De er for det meste mest opptatt av mat. Så med litt tålmodighet kan en liste seg fram.

Ikke er de så nøye på om de må dele matfatet med andre heller.

Kjøttmeisene foretrekker peanøtter framfor solsikkefrø.

Sist jeg var i byen så kjøpte jeg et slikt hus til på Europris. Dette har holdt veldig godt i vinter, så da kan en trygt utvide foringen utover våren. Jeg foret i hele fjorsommer, det har jeg tenkt å gjøre i år også.

Noen er mer ivrige en andre.

Hestehoven lukket seg for å vente på varmere tider og noen solstråler.

Så ble det jammen kvelden i dag også, og ennå er det flere påskedager å ta av...

Jeg ble mildt sagt bekymret etter å ha sett tallet på vekten i går morges. Kan man liksom ikke spise et marsipanegg eller fjorten lenger uten at det gir noen kilo i pluss?

Bekymringen varte heldigvis ikke lenger enn et kvarter. Jeg hadde glemt joggeturen fra første juledag, og alle vet jo at muskler veier mer enn fett.