søndag 6. august 2017

Virvelvind eller tornado?


I natt hadde det bøttet ned 25 mm regn og det fortsatte å småregne hele formiddagen. Må si det var litt lettelse når det ble litt opphold utover ettermiddagen så vi kunne ta oss en forholdsvis tørr tur.


Hverdagen med denne virvelvinden her er i alle fall ikke noe jeg angrer på. Hun er utrolig flott, med en helt utrolig personlighet. Kan nesten ikke vente til hun blir stor nok til forskjellige aktiviteter, men grunnlaget legges nå når hun er liten. Det gjelder å skynde seg langsomt med disse små.


Hun sover ikke så mye om dagen lenger, så i morgen skal hun være hjemme med Patran når jeg er på jobb. Jeg kan ikke satse på at det er overskyet når jeg har sjekktime hos hudlegen på sykehuset midt på dagen. Så hun kan ikke være i bilen, hun kan ikke være igjen på jobb alene og hun kan ikke være med inn på sykehuset. Så da er det ikke så fryktelig mange valgene jeg står igjen med. Nå er det to år siden føflekk kreften så nå skal jeg ikke så hyppig til kontroll lenger. Det skal bli godt, da er ikke det noe som henger over meg til en hver tid lenger.


En liten tur på jobb på tirsdag også, så har jeg den siste ferieuka mi for denne sommeren. Uka som jeg pleier å ha på høsten for å gå i fjellet skal jeg avvente for å se hvordan ankelen blir når skruene og plata er fjernet. Jeg har søkt noen jobber den siste tiden, så jeg håper 2018 virkelig blir et år med forandringer.


For 2017 hadde jeg ikke noen nyttårsforsetter, ingen planer og ingen store ting og strekke meg etter... og se hvordan dette året ble... SÅ for 2018 skal planene være klare, forsettene være klare og ikke minst årets mål være fastsatt. 


Naturlig nok så vil nok de fleste hundemålene dreie seg om Hailey, men de fire andre må jo brukes de også. Her har alle et fullverdig hundeliv, hele livet sitt.


Skogensgull begynner så smått å vise seg. En ukes tid eller så med litt varme nå så er det helt gule sletter noen steder.


Fingersopp eller korallsopp eller hva det nå er er det også mye av, men den vet jeg ikke om er spiselig.


Maurene har en aktiv arbeidsdag nå som sola stakk fram gjennom skydekket.


Sommerfuglene satt til tørk i sola som varmet litt.


Ha en fortreffelig ny arbeidsuke, min blir bare to dager!


lørdag 5. august 2017

Små og store kapitler...


Livet består av små og store kapitler, noen blir lukket og glemt, mens andre blir husket for alltid.


Noen øyeblikk er mer verdt enn andre, helst de som er tilfeldige og ikke planlagt...


Det har vært en fuktig dag, men jeg fikk en forholdsvis tørr runde ut til Veme i dag med Mounty, Lady og Tessy. Merket at kondisen til Lady var slett ikke som den var for en liten stund siden. Jeg vet ikke om det er fordi det er en stund siden vi har vært på slik langtur, eller om hun har liten turlyst. For når hun hopper etter tennisballer i bassenget tar hun helt av og har ikke noe problemer med kondisen.


Når vi kom tilbake så ble det tur oppe i havna på Ronja og Hailey med fotoapparatet for å se om vi kunne finne noen vanndråper som hang etter regnværet. Det var ikke så mange, men det hadde tørket såpass at både humler og sommerfugler var ute å strakk på vingene.


Det er mye en liten sjel må rekke over på turen, da gjelder det å ha tempoet oppe.


Blåbær bugner det av i skauen, da blir det matstopp på begge to før vi kommer oss videre.


Ronja plukker selv, men Hailey må hjelpes litt i gang ennå. Går nok ikke lange tiden før hun kommer i siget hun heller regner jeg med.


Begge to går forholdsvis systematisk til verks med plukking. I følge yr skal det bli rimelig vått imorgen også, så de er bare å forvente våt hundetur iløpet av dagen.


Når små virvelvinder lader opp er det veldig godt å ha en "bestevenn" å hvile labben på, så den ikke stikker av. Hun har fått litt bedre tid og kan godt ligge litt på fanget for å kose seg etter at hun har spist nå. Jeg har begynt å gi henne mat tre ganger om dagen, og da spiser hun bedre enn med fire ganger. Nå er hun sulten til hvert måltid. Har prøvd å la vær å bløte maten, men det er heller ikke særlig populært. Så da får vi bløte litt til.




torsdag 3. august 2017

Fyrer med ved


Det ble august før jeg puttet noen vedtre inn i ovnen og tente på. Regnvær, grått og trist, Jeg sitter ikke inne å småfryser, finner meg teppe og tykke klær. Nei, jeg elsker å gå barbeint så da lusket jeg meg ut i vedskjulet for å ta med meg et fange inn igjen. 


Plenen skulle absolutt vært klippet igjen, men enten så er det noen som skal sove etter nattjobbing eller så kommer det en regnskur så da er det ikke så enkelt. 


Lady er ferdig med løpetiden og Tessy synger på siste verset. Merket så smått på Ronja i går at noe var i gjære der også. Men Mounty reagerer ikke fult så mye på Ronja når hun har løpetid. Han spiser i alle fall da. I går kveld spiste han skikkelig for første gang på lenge. Så da fikk han mer enn det han egentlig skulle ha, han har jo endel å ta igjen. 


Prøvde meg på et lite gruppebilde igjen i går, men det er ikke helt optimalt ennå er jeg redd. Mounty og Ronja er ikke helt fornøyd de heller. Hailey er som hun pleier... litt maur i rumpa.


Alle blomstene i hagen har snart blomstret fra seg, bare disse igjen, Men de blomstrer helt til kuldegradene kommer krypende.


Det får så være med sommeren, men da vil jeg ha en skikkelig varm og god høst. Håper jeg kan få noen flotte fjellturer i høst etter at skruene i ankelen er fjernet. Skulle ikke trenge å gå med krykker særlig lenger enn til stingene er fjernet skulle en tro. 


Kom over noen blåklokker som var mer eller mindre helt hvite er om dagen. Må være mangel på sommer som har gjort dem slik. Eller kanskje de tror det er vinter så det egentlig er snøklokker.


Den hvite virvelvinden er fortsatt like rolig når hun er med på jobb. Men når hun er hjemme derimot da er det virkelig andre manerer. Nå har jeg huset fult av våte hunder etter regnværsturen. Ikke alltid det er like morsomt å ha hunder, men man kommer seg ut i det minste. Og ingen ting er som å komme inn når det er ufyselig ute. Da er det bare kos!


Hailey prøver etter beste evne å holde følge med Lady og Tessy når vi er på tur, men det er ikke alltid like enkelt når en plutselig kommer over spennende lukter.


Da må man stoppe opp og lukte til man finner ut hva dette er, eller man må gi opp og storme etter de andre.


Røsslyng er en sterkt forgreinet lyngplante med korte, tettbladete sidekvister. Plantene kan bli opptil 50 år gamle. De vintergrønne bladene er små, nåleformede og sitter korsvis motsatt i fire rader. Det sitter tallrike små blomster på hvert årsskudd. Det mest synlige i blomstene er de rødfiolette begerbladene. Kronen er fribladet og med samme farge. Røsslyng blomstrer i Norge fra slutten av juli, og i august og september. Frukten består av en tørr kapsel med mange frø.


Humler er fredelige insekter, selv om de har brodd og kan stikke deg i selvforsvar. Det finnes 33 arter av humler i Norge, deriblant Jordhumle og Steinhumle. Jordhumlen har normalt bolene sine i huller i bakken, og ofte finnes de gamle musereir. Steinhumler bygger gjerne humlebol i hulrom i forbindelse med steinhauger og lignende.


Bare i morgen nå så er det jammen meg helg igjen. Og når det blir helg så har jammen meg Hailey vært her i to uker. På onsdag så har jeg jammen meg en uke ferie igjen. Og ikke minst så har jeg jammen meg mye å glede meg til framover... jammen meg... 

onsdag 2. august 2017

Høsten nærmer seg


Når noen sier noe så begynner en å legge merke til ting selv også. Et par blogger har hevdet at høsten nærmer seg. Høsten? Det er da bare august! August er sommermåned, den siste av tre, men helt klart en sommermåned. Det begynner å bli mørkt før jeg legger meg om kvelden, og det er ikke sol høyt på himmelen når jeg står opp heller... så da er det vel høst snart da?


Soppen popper opp og skauens bær begynner å bli spislige. 


Vi har gjort det til en vane med en liten tusletur i skauen når det nærmer seg å gå til ro for kvelden før kveldsmaten skal fortæres. Så litt småsliten, god og mett, da er det bare kos. 


Til tross for at jeg hadde fri fra jobben i dag så ble det en Hønefoss tur. Jeg tok med meg Ronja og Mounty sammen med Hailey og en haug med tomflasker fra kjelleren. Hele baksetet ble fult av flasker i og med at Ronja og Mounty satt bak og Hailey foran. Bil er en kjekk ting å trene litt venting og alene tid i. 


Hun blir sikkert like glad i å kjøre bil som de andre, det skjer jo stort sett noe spennende når en går ut av bilen. Det er en ting de lærer veldig raskt. Nye ting er stort sett spennende ting. Når vi først var i byen dro jeg innom dyrlegen for å bestille time til 12 ukers vaksinen. Jeg kunne ringt, men tenkte det var greit for Hailey å sjekke nytt territorier samtidig som hun kunne bli veid. Jammen stoppet ikke vekta før den kom til 7,6 kilo.


Da var det godt å kunne ta en skikkelig dubb når vi kom hjem igjen. I går hadde Patran besøk av to venninner, den ene skulle ligge over til i dag. Hailey fikk endel oppmerksomhet da og storkoste seg til hun sovnet.


I ettermiddag ble det kloklipp på hele bunshen. Hailey var ikke helt enig, men det gjelder å ikke gi seg. Har de først fått slippe unna, så tar det lenger tid neste gang. Alle klør klippet og det ble kos og tur i skauen. 


Det er stort sett slitne hunder her om kvelden, godt fornøyd etter dagens begivenheter.


God natt, velkommen tilbake i morgen for nye utfordringer og oppdateringer i en liten hvit virvelvind sitt liv...

tirsdag 1. august 2017

Ny måned - nye mål...


Eller skal man tross alt bare klare seg med den hverdagen en har?


Mounty er slett ikke interessert i å være med oss på tur oppe i havna, så han må ha bånd på seg.Ellers er han nede hos jentene i hundegården tvert. Sånt blir det ikke noe mosjon av.


Hailey synes skautur er helt utrolig morsomt, så hun kunne nok ha gått lenger enn vi gjør. Men en kort runde er mer enn nok når hun er så liten.


En forholdsvis stor fugl hadde mistet et par fjær som Hailey fant. Det var i alle fall veldig spennende å bære rundt på. Disse fjærene har vært havna rundt de siste månedene, for alle har bært litt på dem for så å legge dem fra seg når noe annet spennende har dukket opp. De andre hundene er litt lei dem, men for Hailey var de nye og spennende.


Da var ikke gjørmehullet så interessant heller, dette tyder bra mot neste års planer.


Litt lenger bort var fjærene glemt, da ble vanndammen litt i overkant fristende. Den har jo blitt ganske stor med regnet de siste dagene.


Hun kan ikke stå å sjekke ut noe, nei hun må sette seg eller legge seg ned. Men jeg får trøste meg med at det er bedre å ha en pågående nysgjerrig hund enn en som er skeptisk til det meste.


Om jeg følger etter eller ei er helt uvesentlig blitt.


Det er ikke alltid hun velger enkleste veien når hun har tenkt seg et stykke, men det lærer hun vel etterhvert.


Hun lærer jo litt av å træle litt til tider. Hvordan skal hun klare seg som voksen om jeg skal bære og løfte og veilede henne hele tiden?


Det er ikke like enkelt å være kortbeint, men hun gir ikke opp da. Det er et godt tegn med litt pågåenhet.


Jeg syntes litt synd på henne, men hun fikset biffen før jeg rakk bort til henne.


Så var det full fart videre for å sjekke ut nye steder.


Litt skitten etter en tur i skauen, men forholdsvis rein igjen før det er kvelden.