Arbeidsdag i høyden

Når en jobber på et sted som produserer dyremat, så må man trå litt til innimellom. Jeg synes det er godt  med litt avbrekk i arbeidsdagen. Sitte på rumpa og titte på dataskjerm hele dagen begynner jeg å bli rimelig lei for å være ærlig. Jeg kunne virkelig tenke meg en jobb med noe variasjon, så jeg er ikke sein med å si ja når det trengs noe hjelp rundt om.

Dagens prosjekt var å ta "aktivgjær" fra storsekk på 600 kilo og putte det over i en kilos bøtter, klistre på to etiketter, holdbarhetsdato og batchnummer for sporing.

Hadde jeg hatt truckførerbevis så kunne jeg jobbet i produksjonen til tider.

Det ble laget til en arbeidsstasjon i andre etasje i produksjonen, for dette er ikke en jobb som er gjort på et øyeblikk. Jeg brukte to timer på 100 bøtter, litt lenger tid i går da jeg måtte organisere litt også, så det skulle bli mest mulig praktisk. 

En etikett på lokket og en etikett på spannet.

Bøtta fylt opp etter nøye mål, målebeger på plass.

På med lokk og så var ei bøtte ferdig.

Så ble det litt skippertak for å komme litt mer ajour til morgendagen, før jeg kunne dra hjem. Egentlig skulle jeg handlet etter jobb i dag, men handlelista lå igjen hjemme, så da må jeg gjøre det i morgen isteden.

Nå som stingene er fjernet så må man jo sjekke ut hvor funksjonell ankelen er, så nå ble det skikkelig hinderløype på både meg og hundene. Det har jo vært noen og rensket ned alle trærne i linna under trådene. De ligger på kryss og tvers, så da må en jo vabbe seg over for å komme fram der det gikk sti tidligere.

Hailey har blitt riktig så rask og klarer fint å holde følge med de store når vi går både i skauen og på jordet. Hun holder seg ikke til en spesiell, men dilter så med den ene og så med den andre.

Litt i overkant slitsomt for en liten frøken, så da fikk hun litt hjelp. Men å sitte på armen når vi er ute, nei det er hun slett ikke særlig enig i nei.

Lady har godt av å slite seg litt fram så hun får brukt opp litt av all energien hun har etter en dag i hundegården. Det er ikke så mye de sover om dagen, for pappa driver jo stort sett med noe ute på gårdsplassen eller i uthuset. Da må de jo følge med, for det kan jo hende at han tar seg en sving bort til dem så det blir litt klapp og kos.

Når vi legger i vei der det er litt uframkommelig, da blir Mounty lettere oppgitt. Nei han liker best å gå der det er sti i det minste. Lettere framkommelig, for å si det sånn.

Det viste seg å være et godt stykke før det var enkelt å gå, men hundene holdt bra tempo til tross for endel hindringer i veien.

Endelig var vi tilbake på veien og grøfta kunne sjekkes ut. Kanskje det var blitt litt mer vann der siden i går? Det håpet i alle fall Hailey.

Ingenting er som å løpe så vannet skvetter til alle kanter. Synes vel egentlig det er litt gøy selv også jeg. Men jeg har ikke løpt i grøfta så vannet skvetter i år, til tross for at det har fristet.

Aller helst vil hun ha med seg en av de andre også, så de kan løpe tett sammen så fort hun orker. Men de andre synes det er mer spennende å snuse rundt i grøfte kanten. Fult så gira på grøftevann som henne er de ikke. Men i elva derimot...

Så det er stor glede når hun får lurt med seg en av de andre til å løpe langs hele grøfta. Men hun liker best å løpe først virker det som. Stopper de andre opp, så stopper hun også så det er ikke det å løpe fortest som er kluet.

Hailey var hjemme i dag sammen med Ronja. Har ikke sett noen som har vært så glad for å få være i hundegården isteden for å kjøre bil jeg. Men det er vel forholdsvis kjedelig for henne å være med på jobb. Det blir mye soving på henne. Men hun protesterer ikke i det hele tatt. Hun er så snill å ha med å gjøre. Spørs om vi må på en liten bytur igjen i morgen, så hun får litt unger å forholde seg til.

Julenek

Kornbånd, eller nek, er en bunt med korn som er bundet sammen på midten. I tidligere tider ble kornet skåret med sigd i skuronna og når man hadde en passelig stor bunt ble den bundet sammen med halmstrå som ble lagt rundt midten på båndet og knyttet.

Erfaringsmessig så er det mye enklere å bruke nylontrå enn surre halm rundt. Så jeg gikk for den varianten i år også. Det er fort gjort når en setter igang, så det tok ikke lange tiden før første kønnbandet var ferdig.

Prester på 1700-tallet fordømte skikken med julenek som hedensk. Disse reaksjonene har siden ført til spekulasjoner om at neket er en tradisjon som går tilbake til førkristen tid, at det opprinnelig var et vinteroffer. Eldre forskere tolket julenek som et offer til Odin eller fruktbarhetsdemoner, men det finnes ikke noe direkte belegg for en slik teori. Eilert Sundt, norsk teolog og samfunnsforsker; en av foregangsmennene for studiet av Norges folkeliv, mente at kornbandet var et førkristent beskyttelsesmiddel mot onde makter på samme måte som ild, lys, brent brød, grønt løv og kvister. Det er også blitt tolket som et offer til en vegetasjonsguddom eller et hjelpemiddel for å holde liv i en hedensk kornånd, representert ved spurvene. Senere er skikken forklart som en form for magisk bestikkelse av skadegjørende fugler for å hindre disse i å ødelegge neste års avling. Skikken kan imidlertid like gjerne ha hatt utspring i at både mennesker, dyr og fugler skulle få litt ekstra til jul.

Når en har laget endel så må man henge de opp så ikke musa spiser dem tomme før det blir vinter og kaldt. Jeg laget 8 stykker, så da skulle mine små flyvende ha litt korn å forsyne seg av til vinteren. 23.september er det Kønnbanddager på Stange.

Skikkelig våt fornøyelse i dag. Skikkelig isj og æsj vær. Når en våkner om natta og hører regnet plaske i bakken, da er det nesten bare å grue seg til vekkeklokka ringer og minstemann skal på skolen. De har elevbedrift denne uka, så da er det bare å håpe på at det går med overskudd så de har lært hvordan de kan tjene penger.

En liten stopp innom legekontoret og de tre stigene ble fjernet. Såret så skikkelig bra ut, hadde ikke skurv engang. Gjett om jeg gleder meg til å kunne bade skikkelig i badekar igjen. Jeg har sneket meg til et bad, men det blir liksom ikke det samme å ha beinet på kanten når en skal kose seg. Så den siste to og en halve uka så har det kun blitt kjappe dusjer. Helt klart bedre enn klut og vaskevannsfat, men ingenting er som å kose seg i badekaret om kvelden etter turen med hundene.

Siden det er dårlig vær i dag så ble det litt surfing rundt på nettet, der kom jeg over en fotokonkurranse med tema høst. Frist for innsending er 8. oktober og en kan bare delta med ett bilde. Så får vi se hvor det bærer ivei.

Siden vi nå nærmer oss en kaldere og mer guffen del av året, så blir en værende mer inne en en pleier resten av året. Da er det greit å ha noe å sysselsette seg med. Når ungene var små så sank en stort sett ned i sofaen og kikket på Tv etter at de var i seng. Nå så er en liksom litt friere, og etter turen med hundene så har en fortsatt mange timer igjen av kvelden. Med lang erfaring i og ikke lese bøker fra perm til perm, men heller fra perm til tja midten kanskje... da blir det dyrt om en skal kjøpe bøkene en kanskje kunne tenke seg å bla litt i...

I min ungdom var jeg mye på biblioteket, da hadde en ofte litt tid å slå i hjel før en skulle med buss hjem fra byen, eller hadde en fritime eller to i uka. Jeg har aldri lånt mange skjønnlitterære verk, jeg lånte stort sett fagbøker innen ulike temaer. Bøker hvor en lærer ting, eller tv programmer som en kan lære en ting eller to er de jeg foretrekker. En sterk nummer to er krim på tv, men å lese krimbok nei det frister ikke.

Etter at Ronja gikk med krage så ble ørene forferdelig tuggete av både smuss med tilbehør og noe matrester. Så for å gjøre kort prosesss så tok jeg likegodt maskinen og klippet av henne hele pelsprakten på ørene. Ikke noe vits i å sitte å pirke og lugge henne i et par timer så raskt som pelsen hennes vokser. Hun ble ikke så fin, det skal jeg ikke skryte på meg, men det er praktisk. Og ikke minst så gror det ut igjen før det blir vinter og kaldt.

Det har nok vært et godt år for hønsehaukene i år, for de er lette å få øye på mange steder. De er ganske områdefaste, så har du sett en en gang så er det stor mulighet for at du vil se den igjen like i nærheten neste gang. De er ganske vare, så de er ikke så enkle å komme helt nære for å få tatt et bra bilde.

Ute til lunsj

I dag var dage kommet til ny sjekk av øynene til Hailey, hun var med på jobben i dag, for vi hadde time klokka tre. Kragen er det ikke veldig mye igjen av så den har hun på om natta og når hun er alene. 

En liten tissetur rett ved parkerinen når vi kommer om morgenen, så ligger hun i bur på kontoret mitt og sover fram til lunsj. I lunsjen går vi en runde rundt kvartalet.

Runden tar omtrent et kvarter, så det er passe langt for å få gjort fra seg og sjekket hva som har skjedd siden sist vi gikk runden.

Hailey har virkelig godt av å være på tur helt på egenhånd uten de andre firbeinte. Skal en få en selvstendig hund så må man legge ned litt jobb. Særlig når en har flere stykker.

I dag fant hun en trebit som hun bar med seg mesteparten av runden. 

Det er gøy når både arbeidskolleger, dyrlege, dyrepleiere og andre kommenterer hvor utrolig flott temperament det er på henne. Hvor rolig og snill hun er når hun er med på jobb. 

Det er grøftekanter som må inspiseres. 

Det er litt søppel som ligger rundt, men det blir vel sånn når det er mange industribygg med god plass rundt veggene.

Hun er blitt flink til å gå i bånd også, holder seg på venstre siden av meg så si hele tiden nå. Ikke drar hun i båndet heller, men tusler med.

Litt varierende underlag.

Ny pinne ble plukket opp.

Her hadde det nok vært hundeparty, for her hadde hun mye å sjekke ut.

Så var hun klar til å fortsette litt til. Jeg lar henne sjekke ut mer enn jeg vanligvis gjør når vi går tur i og med at hun ligger mye rolig i løpet av dagen.

Hailey er veldig observant, for det står en mann på en lastebil og koster. Han hadde hun veldig lyst til å snakke med, men han viste ingen interesse av å hilse på henne.

Etter en stund så kom vi oss videre.

På vei tilbake så må vi svinge ut på en litt mer trafikkert vei. Det er liksom hovedveien gjennom hele Hensmomen.

Hun er veldig flink til å holde kanten av veien, særlig når det kommer trailere.

Etter et kvarters tid er vi så si tilbake til Vilomix Norway AS.

Tilbake på parkeringa og vi kan se etter døra.

Hun vil veldig gjerne ha med seg barkebiten hun har plukket med seg inn.

Så var det bare å finne riktig kontor for å sove noen timer til. Med drypping av øynene seks ganger om dagen, så blir det noen ganger iløpet av en arbeidsdag også. Dyrlegen var godt fornøyd med hvordan øynene hadde blitt, så nå var det bare å bruke opp øyedråpene og øyesalva. Like greit det isteden for å kaste restene. I morgen har jeg fri, men det hjelper lite når det skal bøtte ned med regnvær i hele morgen. Men vi får se om vi finner på noe avlikevel. Jeg skal iallefall til legen for å fjerne stingene på ankelen ved ni tiden.