Bugnende premie bord i Eidangerhallen
Tidlig start på helga. Man lurer litt når en frivillig står opp tidligere enn når en skal på jobb en lørdag. Men Haileys første matchshow sto for tur. Og for en start det ble.
Vi plasserte oss ved siden av denne gjengen som opplyste alle om når noen gikk forbi bingen deres. Kjekt å bli vant til bråk i hall med en gang. Det er litt annet lydnivå der enn ute.
Rett før det var vår tur så ble hun utenfor buret etter tisseturen. Da la hun seg rett ut ringside, ikke bare for å kose seg... men hun sovnet.
Jeg fikk en hyggelig dame som satt ved siden av meg ringside til å ta noen bilder av oss i ringen. Sånn er det en må ordne seg når en drar på tur aleine. Rart med det når ungene er blitt så store at de ikke gidder å stå opp om morgenen i helga for å kjøre nesten tre timer i bil for å sitte i en campingstol og vente i flere timer... rart det der 😃
Første runde vant hun på grunn av flotte bevegelser når hun beveget seg i ringen.
For en kontakt jeg får med henne i ringen. Jeg blir bare mer og mer fornøyd og stolt av denne sjarmerende lille stjernen.
Jeg synes det er veldig praktisk med bur på utstilling, da er de skjermet, men har full oversikt av like vel. De får ha vannskåla si i fred og er ikke så utsatt for smitte av blant annet kennelhoste. Andre runden vant hun over flat coated retrieveren fordi hun var mer ferdig i kroppen enn den. Runden med uttaket til bisuttaket røk hun ut da crested hunden hadde litt mer sjarm enn henne. Den ble forøvrig plassert som nummer fire i BIS-finalen.