onsdag 18. oktober 2017

Høgevarde - Norefjell


Når klokka ringte i dag tidlig så var det tåke ute.Ikke bare litt heller, men tåke tjukk som graut i bøtter og spann. Da var det bare å sjekke webkameraer rundt om for å se om det var like ille på fjellet. Det viste sol fra knallblå himmel! Da var det bare å sette av Patran på skolen og sette kursen mot Krødsherad.


Jeg måtte helt til nedre Eggedal før sola klarte å glimte seg vei gjennom skydekket. Men når jeg først kom over tåkehavet så blei det det knallværet. Skyfri knall blå himmel og mange varme grader.


Bilen ble parkert ved Tempelsetera og vi la ivei oppover lia mot snaufjellet. Fra Tempelseter til Høgevarde er det ikke mange kilometerne og det er heller ikke den bratte stigningen. Da passet det at Hailey fikk sin første fjelltur før vinteren kommer. 


Forrige gang jeg gikk denne turen var sammen med to valpekjøpere fra Eggedal, for omtrent ti år siden. De siste årene har jeg jo stort sett holdt meg på andre siden av fjellet mot Hallingdal. Stien følger bekken oppover langs Ranten.


Når Hailey blir litt eldre så tenkte jeg å ta turen over Ranten og til Gråfjell. Det er en lenger tur og mer stigning enn de snøtt 11 kilometerne vi gikk i dag.


Det ble nesten to hundre bilder på turen så jeg har litt å velge mellom når jeg skal vise de fram i dag.


Nydelig natur og nydelig vær, da må det bare bli mange bilder.


Tydelig at det har vært mer frost i fjellet enn nede hos meg,


Jeg kan ikke huske at denne stien var så brei for ti år siden, men de bløte partiene var der fremdeles. Jeg plumpet i både gjørme og myr så skoene var rimelig våte og grisete innen vi kom tilbake til bilen.


Det var mange varder de skulle sjekkes ut på veien.


Kort sagt en nydelig dag i fjellet.


De smeltet ikke iløpet av dagen en gang, til tross for steikende sol. Kjente det varmet godt i kjakene, så i kveld hadde jeg en gylden glød i hele fjeset. 


Før stien tok av til topps så hadde vi så si passert hele Ranten.


På andre siden der er Gulsviksetran som jeg pleier å parkere ved når jeg er på fjellet.


Om jeg ikke valgte å gå tilbake til Tempelseter eller til topps til Høgevarde, så kunne jeg valgt til venstre og kommet opp på Ranten.


Noen varder er mer forseggjort enn andre.


På vei mot toppen så så vi antydninger til snø.


Nede i Hallingdalen ligger tåka tjukk hele dagen.


Lengst i det fjerne lå det snø på toppene.


Når man har med en liten jente på tur så må man ta en liten pust i bakken før en når toppen. Til tross for at jeg ikke så en sjel i fjellet hele dagen forble hundene i bånd. Hailey trenger ikke veldig mange kilometer mer enn nødvendig på sin første fjelltur. Totalt ble det en drøy mil, så for å holde tempoet nede ble det bånd på alle sammen. 


Når en står så høyt oppe så har en god oversikt over alle små vann som finnes rundt om på hele fjellet.


Høgevardtjenn 


Høgevarde turisthytte ligger på Norefjellryggen, 1400 moh, som første hytte på ruta mot Hardangervidda. Eldste delen av hytta (steinbygningen) ble åpnet som DNT Drammen og Omegns første betjente hytte, i 1893.


En snøflekk, og etterhvert skulle vi finne flere.


Der er selve Høgevarde, dit gikk vi ikke opp for jeg synes Hailey hadde fått lang nok tur.


Isen hadde begynt å legge seg på halve tjernet.


Helt putt stille var det oppe på fjellet. Ikke et vindpust, bare ett og annet fugleskrik.


Til en forandring hadde jeg husket fjernutløseren til kamera. Etter at festet på posen røyk i sommer, så har jeg ikke kunnet ha den festet på kamera. Da er det ikke så enkelt å huske å ta den med når en er på tur.


Godt å sitte litt og bare nyte sola som varmet godt. Med en nå nydelig utsikt så var det bare å kose seg.


Tessy nyter utsikten også. Myser mot sola.


En ravn kom seilende


Det braket litt i isen til tider, så det var tydelig at sola tok på der også.


Mer snø til stor glede for alle jentene.


Tessy var vel den som satte størst pris på snøen. Hun rullet seg, gravde og spiste den.


I det fjerne kan en skimte varden på Gråfjell.


Dit går nok neste tur på Norefjell.

* *

Bare å nyte synet...


Kanskje neste tur går langt i det fjerne?


Hailey, Lady og Tessy var dagens turselskap.


"Fjellryper"


Og skikkelige fjellryper som er klare for snø. Det var litt i overkant av 30 stykker i denne flokken.




Hailey hadde ikke helt roa i rumpa, det var så mange nye lukter i fjellet.


For å lage en runde av det, så ble det mye uten sti på vei tilbake til bilen. Fint å gå for Hailey også da det ikke fantes lyng der, bare flate flotte strekker.


Langt der nede er bilen


Det er ingenting som en tur på fjellet om høsten.


Langt fra venstre i bildet kom vi fra


På veien hjem kjørte jeg over fjellet og kom igjen på Noresund. Det var virkelig et tragisk syn, de skal bygge ut hele fjellet. Gedigene hytter over alt! Nei den veien har jeg nok kjørt for siste gang, så fint det var over der tidligere. Mener kanskje jeg tenkte det sist gang jeg kjørte der også, men nå var det enda verre...


Etter så mye regn er det veldig vått på fjellet og bekker går veldig store. Fosser blir mye større og mer imponerende enn til vanlig.


Tilbake på parkeringen som kun var min bil når jeg startet ved 10 tiden, var nå fylt opp med ni biler til. Hvor de hadde gått hen vet jeg ikke, for jeg møtte bare 5-6 personer nesten helt nede ved parkeringen når jeg var tilbake.

mandag 16. oktober 2017

Gunhildtjern


Mounty, Hailey, Tessy og Lady


Hvorfor er det flest slike dager når jeg ikke kan benytte meg av dem? Enten så jobber jeg, eller så skal jeg ett eller annet. Men på onsdag lover herr yr.no sol og varmegrader. Da skal jeg oppholde meg ute!


Men man får gjort noen husmorsysler når det er litt småvått ute. I går ble både gulv og hunder badet med såpe og vann. Alvelandsåpa som jeg fikk av Marius i sommer er jeg godt fornøyd med. Nå er det snart bare halvparten igjen av den. 


Reine hunder varer ikke for lenge her i huset, bare litt lenger enn de reine golvene. Snar er det vinter og en har snøen som gjør at det ikke er fult så mye skitt i pels og på gulv.


Til helga arrangeres Norwegian-open på Kongsvinger. Om yr holder den han lover til helga så kan en trygt planlegge en helg innendørs uten vinduer. For da skal det bøtte ned igjen. Kanskje jeg skal ta med meg Hailey og fotoapparatet bare for å titte litt. Det er jo ikke mer enn et par timer til Kongsvinger.


Haileys første tur på Holleia, hun ble ikke særlig sliten. Løp rundt sammen med de andre hele veien helt hjem igjen. 


Først hadde jeg bare tenkt å gå opp på toppen for å gå ned igjen. Man må ta hensyn til sånne små når en har de med på tur. Hailey virket veldig pigg så jeg fant ut at jeg kunne gå litt lenger inn slik at det ble en runde av det. Det er veier og stier på kryss og tvers på Holleia, så om en er litt kjent er det utallige runder en kan gå.


På runden vår fløy det opp 6 storfugl, både tiur, orrhane og røy. Vi så ferske hjortespor og rådyrspor, så det ble mange lukter for de firbeinte å følge etter. Jeg venter ikke på dem, de må selv sørge for å holde seg i nærheten av meg når vi er på tur. Jeg hadde Hailey i øyekroken, for å se om hun heller fulgte etter de andre og glemte meg. Men merkelig nok så snudde hun tidligere enn de andre for å holde følge med meg. Flinke jenta det.


Tessy er vel den som tukter Hailey mest, men det er nesten ikke det heller. Lady får hun gjøre akkurat hva hun vil med. Hun står helt rolig og lar henne gnage på ørene sine uten å si noen ting i det hele tatt.


Hailey i kjent stil når vi er på tur.


Etter litt innkjøringsproblemer med kloklipping, så er det meste fikset nå. Om vi er to stykker og en moseoser og den andre klipper så er det over på et minutt. Det tar nok ikke mange gangene til før jeg kan gjøre det aleine tenker jeg.


Det ble litt jobbing i høyden på jobben i dag. Samme aktive gjæren som ble pakket i andre bokser, da vi skal selge disse selv og ikke via Norgesfor. Spørs om det blir flere i morgen, for skal et nytt produkt lanseres så må man jo ha noen å selge. 


Gunhildtjern blir bare mindre og mindre, i år er det nesten ingenting igjen av et flott tjern. Neste år er det blitt til en myr tenker jeg. Det er trist når det blir slik.


Vannet ble grøftet ut når jeg var liten og det ble laget en vei rett over hele tjernet. På andre siden av veien er det mange år siden det var vann.


På veien ned igjen gikk vi den gamle seterveien. Mange år siden den var i bruk, men brua var sterk og solid fortsatt.


Spinnvill tilbake etter endt utflukt



Mandag kveld er snart over, ny uke er en dag kortere og det er fire dager til helg!


lørdag 14. oktober 2017

Utstilling Telemarkhallen


Whoopi's Worth Every Penny "Hailey" 4,5 måneder

Utmerket type og størrelse, vakkert hode og uttrykk. Tydelig feminin, fine ører og meget god hals. Utmerket overlinje, meget gode vinkler foran og bak. Utmerket lengde og brystkasse. Kortlend. Utmerket hale, fine bevegelser, utmerket pels og farge. Herligtempperament. Velvist.

Premiering: BIR, 3. BIG


I dag var jeg så heldig å sitte ved siden av Stine Finckenhagen som villig tok noen bilder av oss i ringen. 


Det var ikke veldig store konkurransen i golden klassen så BIR ble raskt plukket, men i gruppe 8 var det hele 5 stykker som møtte opp. Hvem klarer vel å plassere seg som nummer 3 i en gruppe med fire andre valper som er dobbelt så gamle som en? Ikke mange, som regel så blir de bare bedre og bedre med alderen... så hvor skal dette ende?


Hun vokser veldig jevnt og flott. Beholder sitt helt utrolige steg, akkurat som sin pappa. Jeg ser mye av faren i henne, så klarer hun å fylle hans sko så kan jeg ikke mer ønske meg. Nå er det bare å trene på logring i ringen så en får en forlengelse av overlinjen så en kan "jukse på seg" en lenger lend.


BIR premien var en ny kamerat som piper både foran og bak, enn så lenge.


3. BIG premien var et telysglass med batteri lys inni.


På veien hjem ble det drikke og tissepause. Tusen takk for denne nydelige jenta Susanne, kunne ikke vært mer fornøyd!

fredag 13. oktober 2017

Ligger til lading


Endelig er det helg igjen. En helg som starter med vekkeklokke igjen. Ferden går til Telemark.


Dette ble kveldens trening på utstillingen i Bø i morgen. Haileys første ordentlige utstilling. Ser fram til å få en kritikk i ringen og ikke bare være så god at en går videre til neste runde.


Før jeg dro fra jobb i dag så begynte det jammen å regne igjen. Og det regnet helt til det var mørk og vel så det. Jeg er så lei regn og regn og regn så si hver jævla dag. Jeg har ikke vært værsjuk tidligere, men nå kjenner jeg at regn kan godt dra et annet sted. 


Frosten har gjort sitt inntog noen dager, men da har det vært oppholdsvær så snø har det ikke blitt. Det er litt godt, for jeg har sommerdekk ennå og har faktisk tenkt å ha det litt til også. Litt planer om noen utflukter framover, så da så. Men jeg gidder ikke ut på tur i øsende regnvær lenger. Man kan faktisk være på tur å være sur. Ut på tur og aldri sur passer ikke i regnvær.


Hailey legger grunnlaget for litt SPA-behandling. Man må jo ta vare på pelsen når man skal på slike skjønnhetskonkurranser.


Litt vitamin smoothie må en også ha.


Positive med frost er frostkrystallene som danner seg når det er så fuktig i været. Det har vært nok av dråpemotiver i sommer i alle fall. Jeg får ta med meg fotoapparatet i morgen, for det er minst et par steder jeg kunne tenke meg å stoppe for å ta noen bilder.


Sånne hvite saker er veldig spennende, så jeg gleder meg stort til hun får se sin første snø.


Veslejenta er jo blitt så stor, og skal en løfte på henne så må en ta i. 


Oppe i et tre satt en fugl med en nydelig sang. Det var ikke enkelt å få tatt noe bilde av den, for rolig var ikke noe den var enig i. Det var fem stykker som hoppet rundt i alle retninger.


Rolig er heller ikke noe retrievere er begeistret over. Det går mest i full fart når det ikke regner.


Nydelige jenta mi...


Ha en flott helg, uansett hva du skal... Lykke til til dere som skal konkurrere...