Hverdagen... det er det det er mest av

Intet hørt - intet sett?

Når det er vann og en retriever i nærmeste omkrets, ja da må det bli bading.

Sjarmtrollet begynner å bli litt lurvete igjen, så til helga blir det fult bad og klipp av pels og klør på hele bunten. I morgen skal Hailey i ilden på Dogs4All, det blir spennende. Etter PMet så er det 15 goldenvalper som er påmeldt. Egentlig var det julebord på jobben på fredag også, men da hadde jeg allerede meldt på Hailey. Man skipper da ikke en hundeutstilling?

Den ene dagen er det bløtt og vått, den andre dagen er det kuldegrader og rimpynt alle steder i naturen. Plutselig så kommer det en liten dælk med snø, før det blir bart igjen. Godt det er fem og en halv uke til jul. For da bør det være snø. Jeg er glad i snøen, flott med vinter og så så reinslig det blir når en har hunder. Fin trim for dem på skiturer også. Friskt og kald luft, så det blir godt å komme inn for å kose seg til kvelds.

I dag bøtter regnet ned igjen, så alt er vått. Hailey er veldig selvstendig når hun er med andre hunder på tur. Hun går like gjerne først som å dilte etter de andre.

Noe som er litt kjekt med ting en søker etter på nettet, er at annonser blir tilpasset det en søker etter. Særlig på FB dukker det opp mye spennende, så nå begynner jeg å få et forholdsvis "tett program" allerede for starten av 2018. Jeg må si jeg gleder meg til det nye året starter og planer kan settes ut i live.

I motsetning til tidligere år, så er det mange planer som ikke dreier seg om hund. Jeg skal prøve meg på et litt vanlig liv, for å si det sånn. Men utstillingslisten som frister er rimelig lang den også. Dukker sikkert opp mer ettersom datoene nærmer seg, så jeg håper ikke jeg må velge mellom to ting en dato.

Jeg kunne tenke meg en tur til Færøyene også, men det blir nok ikke neste år. Før jeg skal utenlands så må jeg skaffe meg pass. Det har gått ut for mange år siden. Leste et innlegg i Dagsavisen for en stund siden, da var det rundt en halv million nordmenn som ikke har gyldig pass. Det hørtes ut som det var en nasjonal krise omtrent. Men hvorfor skal en skaffe seg pass om en ikke har tenkt seg til utlandet? Den samme artiklen presiserer at det er frivillig å skaffe seg pass i Norge.  

Fortsatt popper kantarellene opp i skauen. Så få som jeg har plukket i år, så er det nok av potensielle sporebærere til neste års sesong.

Travle dager

Hva er egentlig travle dager? Er det de dagene du har mye å gjøre som du pleier å gjøre, eller er det de dagene som du får mer å gjøre som du ikke pleier å gjøre? Eller føles det rett og slett travelt fordi du ikke prioriterer godt nok, eller legger ting opp i en logisk rekkefølge?

I går var det pakking av et nytt produkt på jobben, denne gangen skal det være litt mer i boksen. Dette stoffet renner ikke fult så enkelt ned i bøtta som det andre. Men det er litt enklere med dette som pakkes fra små sekker isteden for en stor sekk som "aldri" blir tom.

Jeg har igjen noen kilo før jeg er ferdig med oppdraget da, men jeg er iallefall ferdig med 600 kilos storsekk. 

Etterpå skal de stables i esker, så de holder seg reine og pene.

Trailere som venter på lasting og lossing. Kjekt med god utsikt så en får med seg det som skjer i produksjonen også.

Soloppgang på Nedre Kollsjø'n ble det i dag tidlig etter at jeg hadde slept av Patran på skolen. Hjemme var det åtte kuldegrader, men når vi kom opp hit så var det skikkelig mildt og knapt en eneste grad. Det var før sola var skikkelig oppe til og med.

I går var jeg innom på butikken og handlet inn middager for resten av uka. Det ble både julegrøt som vi hadde til middag i går og ribbe som vi skal ha til helga. Jeg synes det er trivelig med juleemballasje på produkter jeg. Det gjør seg med noen røde sløyfebånd, snøkrystaller og en nissegutt eller nissemor. Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk klager på julemaset og alt styret. Det er da hverken mas eller styr. Det blir ikke mer enn du lager det til selv.

Jeg kjøper bare julegaver til de jeg har kontakt med, ikke til hele slekta som kanskje burde få en gave. Men hvorfor skal de ha gave bare fordi vi er i slekt og kun møtes for å utveksle gaver? Nei jeg kjøper til de jeg har lyst til å glede. Sånn der for syns skyld opplegg det er mange år siden jeg brydde meg om, ja om jeg i det heletatt har brydd meg om slikt.

I dag ble det utrolig mange flotte bilder i soloppgangen med både Ronja og Hailey, her er kun en liten smakebit jeg tok med mobilen. Tenkte jeg skulle postet dem på instagram mens jeg var der, men der er det ikke noe signal på telefonen. Jeg hadde trodd det hadde kommet mer snø der enn det det var, men det var nesten mindre enn hjemme.

I ettermiddag er det både utviklingsamtale på skolen for Patran og en time hos Specsavers etterpå. Må jo passe på å gjøre slikt når jeg har fri fra jobb. Om jeg må hjem og hente Patran og ned igjen etter jobb er det ikke så enkelt å få optikertime. 

Kollaps på jobb

Hvem sier at det ikke er spennende å jobbe på kontor, at alle dager er like og at det ikke skjer noe?

Det ble arrangert førstehjelpskurs på jobben, jeg sto over for jeg må vel ærlig si at jeg ikke har så mye til overs over firmaet som arrangerer. Vi har det en gang i året på jobben, men jeg har kun vært med en gang. Det er endel som skurrer i mine ører i forhold til det jeg har hatt tidligere om førstehjelp. Da valgte jeg heller å kjøre lønn i dag, da det blir en forholdsvis travel dag i morgen allikevel.

Kontoret mitt ligger vegg i vegg med møterommet, plutselig hørte jeg noen som kom ut av møterommet, men så ble det stille. Tenkte vel egentlig ikke noe mer over det før jeg hørte tung sakte pusting. Tydelig noen som sleit, så jeg tenkte jeg fikk gå ut i gangen og se da i det minste. Der lå det en på golvet med øynene igjen og hadde det tydeligvis ikke bra. 

Konklusjonen ble raskt å hente instruktøren på førstehjelpskurset som burde ha skikkelig kjennskap til hva som var best å gjøre. Etterhvert som personen ble borte vekk, kramper og rullet med øynene og "tapt for denne verden".  Instruktøren viste ingen tegn til å ta kontakt med helsepersonell så da ba jeg han som sto ved siden av meg om å ringe ambulanse. Vi fikk etterhvert kontakt med personen igjen og holdt kontakt med øynene, for de ville helst lukkes. Innen ambulansen hadde kjørt gjennom byen så var personen våken, men hadde vondt i hodet og var svimmel. Ambulansepersonalet tok over og førstehjelpskurset fortsatte og snart var det lunsj.

Utover dagen tikket det inn positive oppdateringer om personen og siste melding så var det en legeprat før utskriving og hjemreise. Godt det ikke var så alvorlig som det til tider så ut til.

I morgen kommer de mannsterke fra ledelsen i Danmark, så stille rolige dager uten action... ja det blir det vel kanskje når årsoppgjøret er over og revisorene har dratt tilbake til Oslo igjen.

Det burde du gjøre!

Ja, jeg vet hva jeg burde gjøre, men jeg har ikke lyst. Jeg vet hva jeg må gjøre, men jeg har ikke lyst til det heller. Jeg vet hva jeg skulle ha gjort, men jeg gjorde ikke det heller. Jeg vet hva jeg kunne gjort, men jeg tok ikke det valget.

Skikkelig lat helg denne gangen. Akkurat det ligner ikke meg, men denne helga til tross for solskinn og flott vær, så kommer jeg liksom ikke særlig igang med alt jeg burde gjøre, skulle gjøre, kunne gjort. 

Energibøtta er tom, inspirasjonsbrønnen er tom, innsatsvilja er borte og jeg kunne vel egentlig tenkt meg litt lyst og vilje til å gjøre bitte litt ufornuftig i det minste. Kanskje få litt inspirasjon til å gjøre litt annet. 

Men hva om en ikke benytter seg av en av alle dagene en har? Hva om en sløser bort en av mage dager. Det er nok av dager tidligere som en ikke husker i ettertid, til tross for at man både gjorde ting en burde, skulle og kunne. Om en ikke gjør noe en dag, tror du en ville huske den dagen om en stund? Det er vel gjerne de små spesielle tingene som gjør at en husker en spesiell dag. 

Hva gjorde du torsdag for tre uker siden? Før du kan si noe som helst om torsdag for tre uker siden så tenker du trolig på hvilken dato det var...  Det var 19. oktober... hjelper det noe særlig? Trolig ikke, om du ikke hadde en spesiell avtale akkurat den dagen. 

Jeg som har disse smånotatene når dagen er omme, jeg burde kunne få et lite hint iallefall hva torsdag for tre uker siden handlet om. Men der hadde jeg dratt en "memorylane" så mest sannsynlig så var det vel bare trivielle hverdags sysler som hadde foregått... Om det regnet eller sola skinte er også uvisst, men statistisk sett så regnet det sikkert.

Er det da så farlig hva en gjør om dagen? Når en tenker tilbake i livet, hvor mange av livets dager husker du? Midt i livet har du levd 16-17000 dager, hvor mange av dem husker du? Når du tenker litt etter så husker du sikkert noen flere enn ved første stund. Du kan koble hendelser til dager og noen minner dukker opp ved gjensyn av andre personer eller lukter. 

Blir denne dagen en du husker, eller føyer den seg inn i en grå masse av tidligere dager?

Årets juletre?

I år har jeg ikke helt bestemt meg for om jeg skal ha et skikkelig julehus, både inne og ute. Med mange nisser og veggnissen som bor i trappa. Eller om jula rett og slett skal passeres i stillhet. 

Kanskje jeg skulle gå for denne varianten når jeg går for juletre i år. Da sliter en ikke med at barnålene er huset rundt helt til påske. For en ting som er sikkert, det er at plastikk er helt uaktuelt.

Når det er kalde grader og skauen er full av rim, da får man litt julestemning. Julematen er på fult inntog i butikkene. Juleleverpostei og julesylte, med rødt papir og pyntet med røde sløyfer og nisser. Julegodteriet er for lengst godt plassert sammen med julebrusen. 

Spørs om jeg får ta en runde med hunder og nisseluer om det skulle komme noen snøfnugg, eller så kanskje jeg skulle ha en backup plan med rim. Det er alltid kos å ta julebilder, like spennende når små hunder skal være med for første gang. Har nok litt vanskelig for å se at alle julenisselueduskene får henge i fred når Hailey skal posere. Men det kan gå over all forventning også.

Jeg har ikke helt fantasien for noen adventskalender i år, men det er jo noen uker til den eventuelt skal trå i kraft, så kanskje det dukker opp noe spennende. Vi får se...

Den nærmeste uka ser det ut til at det skal bli litt rim og solskinn. Så jeg får vel tidlig opp en dag og nappe med meg noen nisseluer. 

Godt å være ferdig med min del av månedsavslutningen, så jeg har litt roligere dager. I dag pakket jeg siste rest av Levucellblandingen, så nå kan jeg endelig starte fra småsekkene isteden for den kjempestore 600 kilos sekken. Men når den er tom så betyr det at jeg har spadd den opp i 600 små bøtter og spann. Variert arbeidsdag er absolutt det beste jeg kan ha. 

Alle snakker om snøen som laver ned rundt om kring i kvel, men her har det bare frosset til på bakken og blitt is. Litt småglatt når jeg var ute med hundene, etter yr å dømme så blir det ikke snø her med det første heller. Håper på litt bedre søvn i helga når jeg ikke skal noe. Men den siste uka og vel så det så har det blitt mengder med drømming, stort sett av uvesentlige usannsynlige ting. Noen sliter med å sove når det er fullmåne, kanskje det er månen som har innvirkning på drømmene mine også? Da er det håp snart. Men noe annet er det nok, for jeg kan snart ikke huske sist natt jeg sov fra jeg jeg la meg til jeg skulle stå opp. 

Men uansett så blir det nok tur med fotoapparatet iallefall. Med eller uten nisseluer, men det må da komme litt snø den nærmeste måneden?

Disse hvite englene fløy forbi her en dag når jeg kom hjem fra jobb.

Majestetiske fugler, rart de klarer å holde seg flyvende egentlig. Litt langt fotohold, men når en ser dem så må man jo prøve å få noe brukbart ut av det.

Helgen er nok "made in Kina", den varer jo aldri lenge....

Fullmånestemning

I helga var det fullmåne og riktig stemningsfylt til tider. Når kuldegradene kommer krypende og månen lager det nesten som sjølveste dagen. Da er det trivelig å være ute på tur med hundene.

Jeg kunne tenke meg litt snø snart, det er hører jo med til sjeldenhetene at rimet ligger også. Jeg er så lei denne klina som er over alt nå. Hundene ser ikke ut etter å ha vært en liten tur ute. I bånd langs asfalten er ikke så gøy liksom, i alle fall ikke hver eneste dag.

Hailey holder seg aldri til stien når vi er på tur. Har hun mulighet så skal alt sjekkes, absolutt alt. Men hun er flink til å holde følge og følge med hvor vi går. Hun er ikke så komfortabel med å danne baktropp. I januar er vi påmeldt agilitykurs beregnet for valper. Da blir det sosialisering i spøkelsesalderen, som absolutt trengs. Hun er blitt 8 måneder da, så tunnel og slalåm er fine treninger. Mønet og felttrening er også bra for å lære litt kropps kontroll.

Så er det bare å prøve å få en natt med dyp søvn til en forandring. Eller håpe på en natt med koselige drømmer i det minste. 

Jeg sliter

Søvn er svært viktig for alle mennesker. Hvor mye søvn vi trenger for å kjenne oss uthvilt er individuelt, og vil variere gjennom livet. Uansett er den subjektive, individuelle opplevelsen av søvnmangel nok til å diagnostisere et søvnproblem. Det er viktig å ta dårlig søvnkvalitet på alvor. Dårlig søvn skaper mye stress, kan gi helseplager og en betydelig redusert livskvalitet. Ta en titt HER

Jeg sliter ikke med å sove, eller sovne for den saks skyld. Men når jeg sover så drømmer jeg. Ingen gode dagdrømmer, men nattedrømmer. Noen drømmer er gjentakende med varierende intervall, andre er engangstilfeller. Men de har alle samme tema. Døden. 

Om drømmene kan kategoriseres som mareritt vet jeg ikke. Jeg er ikke redd, selv om jeg blir "jaktet" på. Men jeg "sloss" for livet for å overleve. Jeg kjemper mot både de jeg kjenner, helt ukjente og kjent folk. Jeg tar livet av folk, gir dem juling og gjemmer meg for å unngå å bli sett. 

Den drømmen som kommer tilbake til stadighet er et stort to etasjes tømmerhus med mange rom langt inne i en tett skau av høye bladtrær på høsten. Ingen blader på trærne og det er kaldt. Jeg går alltid inn i huset og jeg må alltid passe meg for en eller annen inne. Jeg ser aldri noen, men hører en annen person som lister seg rundt i huset. Det knirker i golvplanker og i trappa. Denne andre personen jakter ikke på meg på en måte, men jeg kommer heller aldri nære nok til å få sett hvem det er. Jeg våkner alltid når jeg er på leliting.

Søvn deles inn i to faser – non-rapid eye movement (NREM) og rapid eye movement (REM), den førstnevnte utgjør 75-80 prosent av tiden vi sover. Det er i denne perioden man sover tyngst, mens det er i REM-fasen man drømmer mest livaktig.

NREM er viktig for å lagre hendelser og minner i langtidshukommelsen, samt det er da kroppens celler fornyes og repareres. Hva som er formålet med REM-søvn er man mer usikker på, men enkelte mener den hjelper oss med å håndtere dagens følelser og opplevelser. Under REM er kroppen midlertidig paralysert, noe som gjør det umulig å leve ut disse minnene. Det er altså fem stadier, som går i syklus. 

Første nivå (1-7 minutter)

Du glir inn i søvnen, øyelokkene er tunge og du blir døsig. Hjernen er fremdeles ganske aktiv, og du våkner lett.

Andre nivå (10-25 minutter)

Du er inne i lett søvn. Øynet slutter å bevege seg under øyelokket, men du våkner fremdeles lett. Vi går gjennom flere søvnstadier i løpet av tiden vi sover, forklarer søvnekspert Gaby Badre.

Tredje nivå (20-40 minutter)

Moderat søvn, og hjerne-aktiviteten avtar. I løpet av fasen oppnås dyp søvn, og det er vanskeligere å våkne.

Fjerde nivå (20-40 minutter)

Enkelte er usikre om det er forskjell på nivå tre og fire, eller om dette er en fase. På nivå fire er man i den dypeste søvnen, og det er svært vanskelig å vekkes. Musklene slapper av og pusten går sakte og rytmisk, noe som kan medføre snorking.

Femte nivå (10-60 minutter)

Etter den dype søvnen begynner hjernen å «starte opp igjen», og minner om hvordan den er i våken tilstand. Det er her man drømmer mest. Musklene er midlertidig paralyserte, og øynene beveger seg frem og tilbake, noe som har gitt navnet til fasen, nemlig REM.

Disse fem (fire) fasene går man altså gjennom flere ganger i løpet av en natt.

Lett slumring etterfølges av tyngre slumring, og vanligvis etter 45-60 minutter begynner REM-søvnen (rapid eye movement). Under REM-søvn blir skjelettmusklene avslappet, men man ser raske øyebevegelser på personer i dette stadiet, og det er hvordan det har fått navnet sitt. De fleste drømmer skjer også på dette stadiet, men fordi musklene er paralysert, vil du ikke kunne bevege deg. Hvis du er stresset, veldig trøtt eller har uregelmessige søvnmønstre, kan du gå inn i REM-søvn tidligere enn kroppen din er klar. Derfor kan du drømme, men fordi musklene dine ikke slapper av ordentlig ennå, rykker og vrir du deg som om du beveget deg på ekte. Dette kalles myokloni.

Når en drømmer mye gjennom natta hver natt så blir man litt sliten når man våkner. Jeg har liksom aldri følelsen av å være utsovet, men jeg er ikke trøtt... bare sliten på en måte. Skulle nesten vært morsomt å hatt en test på søvnkvaliteten over en tid, for å se om ting er slik jeg tror det er... Da er det isåfall ikke mye dyp søvn jeg har iløpet av natta.