onsdag 21. mars 2018

På loffen


Tur må man ha når man har fri fra jobb, men litt forandring er herlig. Det har blitt mye skiturer i det siste, så i dag parkerte jeg likegodt på Sokna når jeg hadde sluppet av Patran ved skolen. Det var like godt å få tatt turen, for på ettermiddagen var det spådd regnvær.


På gangveien utover mot Pukerudhagen var det glimt av asfalt, den var ikke varm for sola gjemte seg bak skyene. Prøvde å skinne litt, men det ble ikke særlig vellykket i dag.


Det var ikke tvil om at det var brøytekanter på Sokna også, men kanskje ikke så høye som de vi har hjemme. 


Problemet når snøen går er all søppel og drit som kommer fram. Helt tragisk hvor slappe folk er til å ta med seg søpla si hjem isteden for å bare slippe den rett ned når de går, eller kaste den ut gjennom bilvinduet i fart.


Ikke så greit for små jenter som liker å ha litt oversikt over ting, da må man klatre opp på toppen av brøytekanten. Vi hørte bare hakkespetten, men klarte ikke å få øye på den.


Blir nok en måneds tid eller så før en kan leite etter hestehov og hvitveis langs veikanten.


Før jeg startet på turen var jeg litt i tvil om det var brøytet over hengebrua. Da vi kom dit så var det flott sti. Ikke noe er bedre enn det, for da kunne jeg gå rundt og ikke fram og tilbake som alternativet var.


Hengebrua var både vindskeiv og skakk, men den holder vel... det er vel det alle tenker helt til den ryker en dag. Da får en håpe på badevann eller at isen holder. Jeg har gått denne runden mange ganger, men de siste årene har det blitt veldig lite. Jeg og ei venninne hadde begge fri på onsdagene, så vi gikk tur sammen på formiddagen. Så begynte hun å jobbe fult og turene ble det slutt på.


På andre siden var det brøytet vei, så det var bare å legge ivei oppover for å finne veien tilbake til sentrum.


Vi passerte den ene vindskeive stua etter den andre. Kan nok være flere som er glade for at snøen skal smelte snart.


Her hadde riktignok snøen smeltet og sklidd ned allerede.


Vi må over et gårdstun for å komme opp på veien igjen. Skulle akkurat til å ta et bilde av sauene som koset seg med dagens frokost, men døra sto bare på gløtt, så det var ikke så enkelt å få noe bra bilde med mobilen. Da fikk det bli et lite bilde av sauevokteren isteden.


Dårlig snøføre på veien, så det er nok ikke så lenge til oljegrusen slår gjennom og lager vårfølelse her også.


På et jorde sto det mange ponnier og koset seg med høy. Spørs om jeg må ta med fotoapparatet en dag det er sol og ta noen ordentlige bilder av dem.


Tenk som de hadde koset seg om sola hadde skint. Temperaturen var rundt 0, så det smelter litt til tross for manglende solskinn.


Etter en times tid nærmet vi oss sentrum igjen.


Det var startet byggeaktivitet på noen tomter, det smalt og låt når gravemaskinen flyttet på steiner. Hailey skvatt litt og kastet seg rundt for å se hvor nærme dette bråket var.


Isen på Verkenselva begynner å sprekke opp.


Tilbake ved bilen ble Lady, Tessy og Hailey lempet inn og jeg stakk innom Kiwi for å friste lykken i kveld.


Samtidig som jeg støttet en god sak. Min grasrotandel går nemlig til Norsk redningshund organisasjon. Det kan du også gjøre ved å sende en sms til 07770 "grasrotandelen 980556344"


Siden det er så mildt om dagen så er jeg litt redd for at takraset skal gå på garasjen så hundegården blir fylt opp av snø. Da forhåpentligvis uten at det ligger en hund eller to i bunnen. I går kveld måket pappa midten av taket, så det ikke skulle henge så mye igjen der i det minste. Rett etter at jeg kom igjen fra Sokna så gikk takraset på siden mot gårdsplassen, men tror du det gikk på andre siden da? Nei. Det hjalp ikke å slå i sperrene heller, så det ble mer måking da det var for hardt til å dra det ned med tau også. Men ned kom da snøen til slutt, så nå kan de være der når jeg er på jobb i morgen også. Mamma og pappa har startet med neste års vinterved, så de har nok å følge med på gjennom dagen. 

Verdensdagen for Downs syndrom.


Dagen blir markert for å støtte de med diagnosen, opplyse og fremme infomasjon om Downs syndrom. Downs syndrom er en diagnose på en endring i genmaterialet som forårsaker intellektuell funksjonsnedsettelse. Dette kan føre til at mennesker med diagnosen har forskjellig læringsnivå og trenger tilrettelagt skole og arbeid. Syndromet forårsakes av en endring i arvestoffet i cellene, slik at barn blir født med et helt eller deler av et ekstra kromosom 21. Hvert år fødes det ca 70-80 barn med Downs syndrom i Norge. Det finnes ingen helbredende behandling, men internasjonal forskning har bidratt til et bedre og lengre liv for de som lever med Downs syndrom. Fra 1990 til 2000 var det en jevn stigning av barn født med Downs syndrom, men etter 2000 har antallet vært stabilt.


Down Syndrom International har lansert kampanjen #WhatIBringToMyCommunity for å markere dagen. Denne kampanjen går ut på å vise hva mennesker med Downs syndrom kan bidra med innenfor skole, arbeid, samfunn, miljø, politikk, sosialt, media og sport. Over hele verden holdes det arrangementer for å markere dagen. Den første Verdensdagen for Downs syndrom ble holdt 21.mars 2006, og har siden vært en dag der man sprer budskap om diagnosen og feirer den. Kunnskapen om diagnosen har de siste 20 årene økt betraktelig.

tirsdag 20. mars 2018

Nei jeg vil ikke det


Personangrep eller personstøtte, ja er det ene noe bedre enn det andre? Nå om dagen florerer blant annet facebook av grupper og sider som oppfordrer til støtte det ene eller mot stand mot det andre. Demonstrerer mot det ene eller for det andre.


Nei jeg vil ikke det. Hvorfor skulle jeg det? Det er veldig sjelden mediaversjonen av det som kommer fram er den riktige versjonen, eller hele versjonen. Plutselig kommer det fram nye fakta eller "fakta", så er det noen som tror noe og mener noe og vips så har en alternativ versjon dukket opp. 


Det som er felles for disse personene disse gruppene dreier seg om, er at de har havnet i en selvforskyldt situasjon fordi de rett og slett ikke har tenkt selv, stolt for mye på andre, eller bare vært litt dumme i gjerningsøyeblikket. Eller bare vært uheldige og blitt oppdaget av noen som er bitte litt misunnelige. Nei jeg vil ikke melde meg inn i noen gruppe på nettet i den ene eller andre retningen for å støtte en enkelt person. 


For i bunn og grunn så blir alt dette glemt etter forholdsvis kort tid. Hadde det vært facebook når "Brå Brakk Staven" så hadde han sikkert fått en støttegruppe med oppfordring til ett eller annet for å vise medfølelse og sympati. Kanskje de til og med hadde startet en innsamlingsaksjon for nye SOLIDE staver han kunne brukt i neste løp? Menneskets minne er kort, det varer omtrent like lenge som istappene i vårsola. Først er de små, så blir det lengre og lengre, tykkere og tykkere, men plutselig så er vårsola for sterk for lenge og istappen er borte. 


Livet består av oppoverbakker også, noen oppoverbakker er rimelig bratte og noen er lengre enn andre. Men legger en ned litt innsats, så kommer en til toppen. Det tar litt lenger tid noen ganger enn det en hadde regnet med, men om en ikke gir opp så kommer en til toppen. Og i 99% av tilfellene så er det en belønning på toppen.


Det er lov å ta seg en pust i bakken om det stormer som verst, en hvil er ikke å gi opp. 


Det er din egen oppgave å bestemme deg når du når toppen av bakken, skal du fortsette ned på den andre siden mot det ukjente, eller skal du snu deg og gå tilbake den veien du kom? Det er det ingen som kan fortelle deg, det er faktisk opp til deg å bestemme. 


Du må bare lære deg å se situasjoner fra flere sider, sette opp fordeler og ulemper, ikke minst finne ut hva DU vil. Det er helt uvesentlig hva andre tror du vil, mener du burde ville, eller andre synspunkter. Det andre kan hjelpe deg med er å se saken fra flere sider, stille de riktige spørsmålene... så er det opp til deg å finne svarene selv.


Det er ikke alltid det åpenbare er det riktige, noen ganger må man grave litt for å finne det som passer best for en selv. Om en har startet på en vei, så er det ingen skam å ta en annen retning i neste veiskille, eller gå tilbake den stien en kom fra.


Noen ganger så kan det lønne seg å finne ut hva man absolutt ikke vil og se på alternativene som en kan velge mellom som står igjen. 


Så er det bare å sette full fart mot målet, det er sikkert noen som blir med deg på ferden.... men går du aleine så er det en stor mulighet for at du møter noen på veien til målet.


mandag 19. mars 2018

Merkelig denne politikken


Blåmeisen kvitrer fra tidlig soloppgang.


I helga ble det flere skiturer i knallfint vær, så da skal en være fulladet til en ny uke. Men mandag morgen er nå engang mandag morgen.


Med værvarsel på både 5 og 7 varmegrader hele uka, så spadde jeg rein benken som står bak i solveggen på jobben i dag. Håper den er forholdsvis tørr i morgen så jeg kan nyte lunsjen utendørs igjen. Mange måneder siden jeg har spist ute på jobb nå. Jeg må ha litt frisk luft om dagen jeg.


Hvis politikernes popularitet skulle vurderes ut fra interaksjoner på Facebook er det ingen tvil hvem som er vinneren. Før Arbeiderpartiet satt i gang med å koble Listhaugs utspill til 22. juli, foregikk det en slags saklig debatt om det hun hadde sagt, og det saklige innholdet bak det usaklige utspillet. Støre utnytter Listhaugs Facebook-innlegg i forsøk på å tilrane seg regjeringsmakt han hverken fortjener eller vil klare å håndtere. 


Prestisjen alle involverte har i dette skitne spillet om makten gjør det sannsynlig at situasjonen bare eskalerer frem mot votering i Stortinget på tirsdag. I dette spillet er det ingen som ønsker å miste ansikt ved å vise svakhet. Hverken Støre, Solberg, regjeringspartiene, noen av opposisjonspartiene eller Listhaug selv ønsker å tusle unna med halen mellom beina. Ingen tvil om at sperregrensen burde vært på minst 8%. Ikke rart det er politikerforakt her i landet.


I helga var pappa fjøsvakt, så da ble jeg med for å se om det var en ny kalving på gang. Men nei da, ingen forøkelse i flokken før eieren var tilbake fra tur. Greit nok da temperaturen om natta lå på 23-24 kalde grader. Jeg var med på ettermiddagsturen, så sola var forsvunnet bak veggen. Må nok ta en formiddagstur til uka, så det kan bli noen solskinnsbilder.


Kalven har blitt så stor, snart passer ikke dekkenett lenger. Da er det forhåpentligvis blitt så varmt i været at det ikke trengs lenger. Tre arbeidsdager til nå så er det påskeferie og klokkestilling. Da er det vår da liksom.


Vi hadde med noen brødskiver til dem, det var noe de satte pris på. Men de måtte skikkelig snuses på før de kunne spises.


Så var det ikke flere brødskiver å hente.


Oksen ville helst ha kalven bak seg, så det ble ikke noe kos på den dennegangen.


søndag 18. mars 2018

20 spørsmål

1. Kan du beskrive deg selv med 5 ord? 

Ærlig, effektiv, kreativ, selvstendig, selvinnsikt


2. Hva har du alltid i vesken?

Hvilken veske? Jeg har alt i lommer. Nøkler, telefon og lommebok


3. Hvilke nettsider/apper besøker du daglig? 

Facebook, Blogger, VG, Dagbladet, Ringblad, Nettavisen, Aftenposten, NAV ledige jobber, Linkedin, instagram, mailen, oppdaterte blogger jeg følger


4. Hvem snakket du med sist på telefonen? 

Han som kjøpte Vectran


5. Hvor mange puter har du i senga? 



6. Hva bestiller du på cafe?

Der er jeg aldri


7. Har du en eller flere sanger du aldri går lei? 

Balader


8. Føler du deg ung eller gammel for alderen? 

Ung


9. Hvilken bok leste du sist? 

Fristelser


10. Hvordan er du som venn?

Lojal mot de som fortjener det



11. Hva var det siste du skriblet ned på papiret? 

Handleliste


12. Når står du opp i hverdagen?

Klokka 0555


13. Og helgene? 

Klokka 0830-0900


14. Stjernetegn? 

Væren


15. Hva var det siste du spiste? 

Stratos


16. Hva kan holde deg våken om natta? 

Fremmed seng


17. Hvor drar du når du er trist? 

Tur i skauen med hundene


18. Hva ønsker du deg akkurat nå? 

Jeg har det egentlig veldig bra, men en Lottogevinst kan en ikke takke nei til.


19. Hvilken TV-serie følger du med på nå?

NCIS, Gift ved første blikk, 71 grader nord av de som går nå.


20. Hva skal du gjøre når du er ferdig med dette innlegget? 

Legge meg til å sove kjennes det ut som.

Skyfri himmel


Nok en herlig iskald morgen å våkne opp til. Sola skinner fra skyfri himmel, så da skjønner en at det er håp om varmegrader litt lenger utpå dagen. Det var bare å smøre seg med tålmodighet og vente. I mellomtiden hadde jeg fått svar på innlegget om Vectran. 


Så nå er den solgt og slapp å komme til Vectrahimmelen innerst på Hensmoen. Jeg fikk det jeg forlangte for den og forhåpentligvis en lykkelig eier i andre enden. Et problem ute av verden, så nå er det bare å bli fortrolig med automatastraen. Det er ikke sikkert blir fult så enkelt egentlig.


Men biler er vel til for å byttes, er de ikke? Problemet med biler er at de en virkelig har lyst på de er jo så svindyre at en kan heller kjøpe seg en hel blokk enn bil.


Ved halv ett tiden så lurket jeg meg ut for å ta noen runder på ski på jordet, det var silkeføre og det ble egentlig noen runder mer enn jeg hadde tenkt. Lady tok helt av og ville stadig en runde til, så da var det bare å følge med da. Hun har godt av å få ut litt energi når det er så bra skiføre. 


Når Lady var sånn nogenlunde fornøyd var det inn for å hente Ronja, hun trenger absolutt å strekke på beina hun også. I går sto jeg på sporsetteren etter traktoren for å forhåpentligvis få et jevnere spor. Når det ikke er noe tyngde på det så skal det bare en liten hump til for at den skal skeine litt. Så i dag var det flotte spor å gå i etter de iskalde gradene i natt.


Det beste med skitur er vel å komme inn igjen småsvett og ta en skikkelig varm dusj, dumpe ned i sofaen og vurdere hva en skal ha til middag i dag. Man trenger da ikke å ha så fryktelig mange planer en søndag ettermiddag egentlig.  Jeg trenger ikke det i alle fall. 


Etter en utrolig hyggelig kveld i går, så trenger ikke jeg å være sosial på noen helger jeg altså. Nå er det påske neste helg, jeg skal ingen steder bare nyte hjemmetilværelsen i over en uke. Merethe og Marius kommer i slutten av påsken. Kanskje det blir pølsegrilling på bålplassen og solskinnet holder seg. Spørs om jeg må ned med en spade og måke fram grillen, så sola har sjans til å tørke opp så det går ann å få fyr på den.


Nyt søndagskvelden, om du har planer eller ei...

lørdag 17. mars 2018

#Denfølelsen


Dagen startet med husvask og klesvask, før det ble skitur på de firbeinte. Lita var hjemme for å være hundepasser når jeg plukket opp ei venninne for å dra til Tigerstaden for å forhåpentligvis le litt i kveld. Det gjorde vi til gangs. Litt spesielt når 2/3 deler av salen var i veldig godt voksen alder og Sturla drar igang humor rundt døden og begravelser. Knallgøy og det er bare å vente på neste show... det kommer nok regner jeg med.


I Sturla Berg-Johansens show, #den følelsen, fikk vi bli med på en uforglemmelig reise rundt hele jorden, og i møte med alle menneskene han treffer på sin vei. Han stiller spørsmålstegn ved kulturen deres, undrer seg over det de mener og hvordan de tenker. Han misliker noen og beundrer flere, og han spiser mer enn gjerne opp maten deres. Dette showet er intenst og det er spennende. Det er til tider hysterisk morsomt, samtidig som det er balansert med musikalske godbiter fra pianist Torbjørn Kvamme, og humoristiske sanginnslag. Like elegant som Sturla har loset gjester og deltakere gjennom utallige TV-program – like elegant tar han sitt publikum med på en reise jeg ikke trodde var mulig.

Han begynner ofte en setning med: ”jeg vet ikke helt hvordan det skjedde…” og så befinner vi oss i Karibia, Sør-Øst Asia eller et sted i enorme Afrika. I en jungel eller fjelltopp. Kilimanjaro kanskje, eller på et jorde midt i Paraguay. Kan være vi blir med i rolig gange over Spania, eller i helikopter rundt på Finnmarksvidda. Sturla ble 50 år i september. Og i det spesielle møtet han har med alderen og alt den innebærer, gjør han seg noen tanker – om livet! Sturla Berg-Johansen er til tider befriende frekk, og når showet er over vil du kanskje sitte igjen med: Når du har ledd så tårene triller av ting du egentlig ikke burde le av #denfølelsen.

* *

fredag 16. mars 2018

Finnmarksløpet 2018


Gratulerer!

Hælj!


Helga? Nei den har vi ikke sett. Våren? Nei den har vi ikke sett. Kanskje kommer dem snart begge to?


Kommer helga i morgen sier du? Våren også da eller?


Vi kan jo ikke sitte rolig om både helga og våren kommer på en gang!


Hvis du hører en gitar i kveld ved huset der du bor 
Er det jeg som drar forbi og tar farvel 
Ikke tenk på hva du gjorde 
Hva du gav og hva du tok 
For du vet jeg måtte reise likevel

Kommer nå, våren kommer nå Kommer nå. Nå . våren kommer nå.

Snart står hestehov og blåveis Langs den veien jeg må gå 
Kommer nå, nå , våren kommer nå 
Det kan ofte være tungt å traske slik omkring som jeg 
Det er godt engang i blant å finne ly 
Men når sola tiner snøen langs en ensom landevei 
Er alt jeg vil å reise rundt fra by til by

Kommer nå, våren kommer nå Kommer nå. Nå . våren kommer nå.

Du ba meg om å være kanskje skulle jeg ha blitt 
Men jeg skjønte ikke den gang hva jeg fikk 
Nå først ser jeg hva jeg hadde 
Og hvor jeg skulle slått meg ned 
Og hvem det var som ble tilbake da jeg gikk.

Kommer nå, våren kommer nå Kommer nå. Nå . våren kommer nå.

Denne visa tar vel slutt om senn 
Som allting her på jord 
Snart skal siste tonen gli fra min gitar 
Kamerat, hvis du kan høre 
Bli hos jenta du har fått 
Og takk himmel'n for det huset som du har