#Denfølelsen

Dagen startet med husvask og klesvask, før det ble skitur på de firbeinte. Lita var hjemme for å være hundepasser når jeg plukket opp ei venninne for å dra til Tigerstaden for å forhåpentligvis le litt i kveld. Det gjorde vi til gangs. Litt spesielt når 2/3 deler av salen var i veldig godt voksen alder og Sturla drar igang humor rundt døden og begravelser. Knallgøy og det er bare å vente på neste show... det kommer nok regner jeg med.

I Sturla Berg-Johansens show, #den følelsen, fikk vi bli med på en uforglemmelig reise rundt hele jorden, og i møte med alle menneskene han treffer på sin vei. Han stiller spørsmålstegn ved kulturen deres, undrer seg over det de mener og hvordan de tenker. Han misliker noen og beundrer flere, og han spiser mer enn gjerne opp maten deres. Dette showet er intenst og det er spennende. Det er til tider hysterisk morsomt, samtidig som det er balansert med musikalske godbiter fra pianist Torbjørn Kvamme, og humoristiske sanginnslag. Like elegant som Sturla har loset gjester og deltakere gjennom utallige TV-program – like elegant tar han sitt publikum med på en reise jeg ikke trodde var mulig.

Han begynner ofte en setning med: ”jeg vet ikke helt hvordan det skjedde…” og så befinner vi oss i Karibia, Sør-Øst Asia eller et sted i enorme Afrika. I en jungel eller fjelltopp. Kilimanjaro kanskje, eller på et jorde midt i Paraguay. Kan være vi blir med i rolig gange over Spania, eller i helikopter rundt på Finnmarksvidda. Sturla ble 50 år i september. Og i det spesielle møtet han har med alderen og alt den innebærer, gjør han seg noen tanker – om livet! Sturla Berg-Johansen er til tider befriende frekk, og når showet er over vil du kanskje sitte igjen med: Når du har ledd så tårene triller av ting du egentlig ikke burde le av #denfølelsen.

* *