Påskehare

Jeg har vært med pappa for å se om det snart har kommet noen flere kalver på gården. Og forrige kvelden hadde det dukket opp en kalv til. Da vi var i Sverige i går så passet det dårlig med en stopp, så i dag var det raskt opp og være klar når han skulle dra.

Først må en jo hilse på den som kom for en måneds tid siden. Den er blitt skikkelig stor iforhold til den som ble født i går. 

Jeg skal ikke overdrive og si at de er overivrige etter å få kos og klappes på, men de vil gjerne snuse om du strekker fram hånda. Når de spiser mjøl kan en få klappe dem på nakken og ryggen. De liker det nok, ellers hadde de gått når de hadde spist opp.

Gode og fredfylte øyne å titte inn i disse kuøynene. 

Oksen var ikke like ivrig på å holde den bak seg nå som sist jeg var der.

Etter en forholdsvis kjølig natt med 15 kalde grader, så er det godt å stå ute i vårsola å varme seg etter at en har spist mjøl.

Kanskje det var ammekyr en skulle startet opp med?

De får litt farge i pelsen etter saltsteinen de har inne i bingen sin.

Oksen er påpasselig med at det ikke skal ligge igjen litt mjøl etter dagens frokost.

Innerst i bingen er det delt av, så moren og den nye kalven skal få være aleine litt til å begynne med. Den trenger litt fred for å få spist uten konkurranse fra den andre kalven som er en måned eldre.

Før den ble født så stjal den andre kalven til seg en sup i dann og vann. Men den nyfødte trenger all råmelken selv for å få et godt grunnlag.

Godt å få melk av mamma altså, den lille halen gikk like mye som når valpene suger av mamman sin. Rart det der hvordan dyr viser at de skikkelig koser seg.

En liten pust i bakken for å bytte spene.

God påskesup... nesten bedre enn påskeegg dette her...