Nei jeg vil ikke det

Personangrep eller personstøtte, ja er det ene noe bedre enn det andre? Nå om dagen florerer blant annet facebook av grupper og sider som oppfordrer til støtte det ene eller mot stand mot det andre. Demonstrerer mot det ene eller for det andre.

Nei jeg vil ikke det. Hvorfor skulle jeg det? Det er veldig sjelden mediaversjonen av det som kommer fram er den riktige versjonen, eller hele versjonen. Plutselig kommer det fram nye fakta eller "fakta", så er det noen som tror noe og mener noe og vips så har en alternativ versjon dukket opp. 

Det som er felles for disse personene disse gruppene dreier seg om, er at de har havnet i en selvforskyldt situasjon fordi de rett og slett ikke har tenkt selv, stolt for mye på andre, eller bare vært litt dumme i gjerningsøyeblikket. Eller bare vært uheldige og blitt oppdaget av noen som er bitte litt misunnelige. Nei jeg vil ikke melde meg inn i noen gruppe på nettet i den ene eller andre retningen for å støtte en enkelt person. 

For i bunn og grunn så blir alt dette glemt etter forholdsvis kort tid. Hadde det vært facebook når "Brå Brakk Staven" så hadde han sikkert fått en støttegruppe med oppfordring til ett eller annet for å vise medfølelse og sympati. Kanskje de til og med hadde startet en innsamlingsaksjon for nye SOLIDE staver han kunne brukt i neste løp? Menneskets minne er kort, det varer omtrent like lenge som istappene i vårsola. Først er de små, så blir det lengre og lengre, tykkere og tykkere, men plutselig så er vårsola for sterk for lenge og istappen er borte. 

Livet består av oppoverbakker også, noen oppoverbakker er rimelig bratte og noen er lengre enn andre. Men legger en ned litt innsats, så kommer en til toppen. Det tar litt lenger tid noen ganger enn det en hadde regnet med, men om en ikke gir opp så kommer en til toppen. Og i 99% av tilfellene så er det en belønning på toppen.

Det er lov å ta seg en pust i bakken om det stormer som verst, en hvil er ikke å gi opp. 

Det er din egen oppgave å bestemme deg når du når toppen av bakken, skal du fortsette ned på den andre siden mot det ukjente, eller skal du snu deg og gå tilbake den veien du kom? Det er det ingen som kan fortelle deg, det er faktisk opp til deg å bestemme. 

Du må bare lære deg å se situasjoner fra flere sider, sette opp fordeler og ulemper, ikke minst finne ut hva DU vil. Det er helt uvesentlig hva andre tror du vil, mener du burde ville, eller andre synspunkter. Det andre kan hjelpe deg med er å se saken fra flere sider, stille de riktige spørsmålene... så er det opp til deg å finne svarene selv.

Det er ikke alltid det åpenbare er det riktige, noen ganger må man grave litt for å finne det som passer best for en selv. Om en har startet på en vei, så er det ingen skam å ta en annen retning i neste veiskille, eller gå tilbake den stien en kom fra.

Noen ganger så kan det lønne seg å finne ut hva man absolutt ikke vil og se på alternativene som en kan velge mellom som står igjen. 

Så er det bare å sette full fart mot målet, det er sikkert noen som blir med deg på ferden.... men går du aleine så er det en stor mulighet for at du møter noen på veien til målet.