Helles håp

Follow Me & Dogaressa Venezia

Mer kos skulle det bli i påsken. Helle skulle inn til Øvrevoll galoppbane i dag og jeg fikk bli med. 

Først en liten snartur innom stallen for den siste finpussen av både pels og muskler før hun skulle på hengeren.

Dogaressa minner egentlig litt om Hailey, "Jøss hva foregår der'a? Det må jeg se på!"

En siste styrkedrikk og litt pepptalk, så var vi klare for å finne hestehengeren. Dyktig hesteleier fikk Dogaressa inn på hengeren på første forsøk. Nei det var ikke Helle som leide. Jeg fikk det ærefulle oppdraget og så var det bare å sette seg inn for å kjøre til Storbytraktene.

Øvrevoll Galoppbane ligger på Jar i Bærum i landlige omgivelser og er Norges eneste galoppbane. Pr idag er det ca 200 hester som står oppstallet på Øvrevoll og i umiddelbar nærhet. Sesongen er fra midten av april til begynnelsen av desember. Det finnes også en sandbane, eller dirttrackbane som det også kalles, som brukes til daglig trening og løp. Den er 1375 meter i omkrets og er 15 meter bred med doserte svinger. Området består av en gressbane som er ca 2000 meter i omkrets ytre sving, og ca 1560 meter indre sving, og har en bredde på ca 15 meter. De fleste hovedløpene avholdes på gressbanen.

Alle stjerner trenger god oppvarming før stor innsats. Siden det var et par andre hester på banen også, så var det nok å følge med på for henne. 

Full oppmerksomhet, men ikke helt sikker på om den er der den skal være... men øvelse gjør mester! Om det ikke var sant så hadde det jo ikke vært noen hensikt å trene.

Endelig så bar det ut på grusbanen og farten kunne økes fra rolig trav til galopp. Om ikke vill galopp, så gikk det i godt driv framover med dem.

I og med at hun bare skulle gjøre en innsats i vel en runde og andre langsiden ga litt i overkant motlys, så var det ikke så lenge jeg hadde mulighet til å få til noe brukende. Men første gangen en driver med slikt kan en ikke forvente for mye, men andre gangen derimot...

Jeg og Helle ble spottet ved gjerdet når hun nærmet seg, men det helt store kromspringet uteble. Dogaressa må jo venne seg til litt tilskuere når hun skal vinne Derby neste år eller så 😎. Må jo ha trua da...

Jeg må jo innrømme at det så litt fristende å kunne tatt en runde der. Dog ikke i en flokk med hester, men sånn ene og alene. Jeg skjønner godt de som har denne lidenskapen. 

Håper jeg får være med som fotograf flere ganger utover i sesongen, det kan jo være at det er andre som er interessert i å få et bilde eller to av seg der også. Eller så kan jeg jo ta meg en tur 26. august også, men da er det nok adskillig mer kaos der tenker jeg.

Nesten alle høvene godt plantet i grusen.

Så går det rett til himmels! Svevende i fri flyt.

Til tross for at hun nærmer seg målstreken har hun ingen intensjon om å lande ennå! Spørs om Helle ikke helt har skjønt at hun har en spranghest isteden? Kanskje hun rett og slett er på feil arena?

På en måte skjønner jeg de som tar betalt for slike fotoshooter, de som satser på å leve av det. Jeg gjør det bare fordi jeg liker det veldig godt. Utrolig gøy er det iallefall når en får til et skikkelig blinkskudd.

"Touchdown"

Så ble fokuset rettet framover på banen for nå hadde de nesten passert der jeg sto.

Godt jeg kjøpte meg et raskt minnekort til kamera når jeg kjøpte nytt i fjor. Det er så stusselig å ha uklare bilder når motivet flytter seg forholdsvis raskt.

Alle superhelter har maske og kappe, har de ikke?

2. juni skal det være hundeutstilling der, så jeg kan jo håpe at det er noen som trener da. Det pleier alltid å være noen som er utpå tidligere år i alle fall.

Så var de passert og vi småjogget tvers over banen for å rekke dem på neste langside.

Litt motlys så det ble ikke så mange av bildene som ble bra.

Bakbeina ser nesten litt manipulerte ut her, men det er de ikke.

Dagens innsats med Dogaressa var over og Emilie kunne være godt fornøyd med dagens innsats.

Takk for innsatsen!

Du gjetter sikker hva hun ser på, det er ikke Helle for å si det sånn.

Det kommer tre stykker løpende! Vi tuslet mot hengeren igjen og satte kursen hjemover før den verste trafikken startet. Men vi kom rett opp i en trafikkulykke på Sollihøgda der en bil hadde parkert seg godt oppe på autovernet. 

Jeg gikk en tur ned til Follow Me når vi hadde kommet tilbake til Helle. Han var litt selskapssyk og trengte litt kos. Han hadde jo tross alt vært aleine i maaaaaaange timer. I allefall nesten to...

Gamle menn fortjener en herlig pensjonisttilværelse.

Blæ sier han til det

Etter litt mer kos og klapp så gikk jeg inn igjen til Helle som var i stallen. Dogaressa måtte jo ha litt pleie etter innsatsen også.

Han venter tålmodig på at hun skal komme inn igjen så han får høre hvordan hun har hatt det. Han mimrer over egen karrière så han har sikker mange gode råd å hviske i øret hennes.

Her var et lite utvalg av dagens 80 bilder. Tusen takk for turen Helle, en hyggelig avslutning på en flott påske. Tror kanskje jeg skal prøve en sånn "ikke gjøre noenting" dag i morgen...

Ferieplanlegging

Nok en dag er tilbragt ute i helt utrolig flott vær. Turen gikk ut til Veme i dag, denne gangen gikk jeg aleine da pappa og mamma hadde besøk og etterpå skulle de på butikken. Når turen var vel overstått så tok jeg med meg litt lesestoff, et appelsin og satte meg til i solveggen.

Flatene havnet i hundegården etter turen, for det er kjekt å få av litt grus før de skal inn til kvelds. Ronja vil helst sitte på fanget, så i dag fikk hun egen stol å sitte i. Spise appelsin med hund på fanget resulterer i forholdsvis pelskledd appelsin, ja sånn erfaringsmessig altså. 

Vannet som kommer i takrenna etter smeltingen på taket lager en stor isskulptur, nå er det snart på vippepunktet til at den blir borte eller vokser mer. Rart med det når sola skinner, men den står forholdsvis mye i skyggen. Så den overlever dagens solstråler så lenge det varer.

I sommer blir det nok ikke de mest omfattende ferieplanene, da er det noen andre planer som er litt usikre ennå, så da er det litt verre å planlegge noe i lang tid i forveien. Til høsten begynner Patran med spansk på videregående skole, så sommeren 2019 blir det spansketur på oss. Om det blir på en av øyene eller på fastlandet får vi se på. Det skal være et flott avslappende sted, så Barcelona blir det IKKE, for å si det sånn. Når jeg for en gangs skyld er i sydligere strøk, så skal jeg ligge på et hotell på stranda. Med en liten restaurant eller to på havna. 

Planleggingen er jo halve turen, så det er bare å starte tidlig...

I kveld skal jeg prøve meg på piroger, så får vi se om det blir en vellykket middag. I morgen er nok en påskedag med koseplaner. Ingen vekkeklokke tid, men opp kommer man seg når det er spådd blå himmel og sol hele dagen. Tror nok fotooppdraget kan bli gøy i morgen, så får vi se om resultatet svarer til forventningene.

Ha en flott påskeaften! Ennå to fridager igjen!

Memento mori

«Memento mori», husk du skal dø, sa de gamle romere og minnet oss om at døden hører livet til. «Carpe diem», grip dagen, er vår tids mantra. Selvsagt er det viktig å ta vare på hverdagen og nyte nuet. Men livet blir enda rikere dersom det også leves med perspektivet om at vi en dag skal dø. Å fortrenge livets uunngåelige utgang kan gjøre livet tyngre, og det å ignorere døden kan gjøre hverdagen vanskeligere å takle.

Men hvem sa at dagene våre

skulle være gratis?

At de skulle snurre rundt

på lykkehjulet

i hjertet vårt

og hver kveld

stoppe på gevinst?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi dèt fra?

Hvem sa at livt vårt

skulle være lett å bygge ferdig?

At mursteinene var firkantede ballonger

som føk på plass av eg selv?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi dèt fra?

Der var piller for alt; 

nerver, vedvarende hoste og anemi.

Men hvem sa at snarveiene

støtt var kjørbare?

At fjellovergangene aldri snødde til?

Og at nettopp vi skulle

slippe å stå fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?

Hvor i all verden hadde vi dèt fra?

Taushet – i form av å ikke svare – er det nye svaret. Taushet er det nye svaret, og tausheten er døden i dobbel betydning. Derfor den oppskakende og avsluttende opplevelsen etter en type konfrontasjon som for 40 år siden ikke måtte ende i taus avstandstaken, men oftere i en løsning og fortsatt liv, -ikke et still-leben. Nå tåler få noe lengere og krever av omgivelsene at de ikke fornærmer og sårer. Som om noen kan fornærme eller såre noen!

Ingen blir fornærmet. Det er en komplett umulighet. Man lar seg fornærmes. Så dominerer tausheten, men tausheten er som en kalket grav, fredelig hvit utenpå og full av råtten urenhet inni, og denne taushetens overdekning av råttenskapen som alle vet noe om har blitt til samfunnsnormen. Se til gatebildet og til cafebordene og de mange med blikkene ned i små skjermer. Vi er ikke blant oss selv lengere, men nettopp slik er vi allerede samlet sammen i aftenlandets undergang. Oftere og oftere hører jeg om- og erfarer selv, at taushet – i form av å ikke svare – er det nye svaret. Taushetens svarform sprer seg inn i andre av samfunnets deler og jeg liker det ikke.

Det finnes et begrep for denne mentaliteten; sosiopati. Både sosiopater og psykopater hører inn under det psykiatrien kaller dyssosial personlighetsforstyrrelse. Forskere og psykologer mener at sosiopati skyldes miljømessige faktorer, som f.eks. å vokse opp i et hjem med fysiske eller psykiske overgrep.

Det er ikke lenger mange som dør av naturlige årsaker eller av menneskelig dødelighet. Før døde man av alderssvekkelse. Gamle var «mett av dage» og de døde etter et langt liv. I dag skal det, uansett hvor gammel man er, settes en diagnose og et sykdoms-stempel som årsak til skrøpelighet og som grunn til at vi dør.

SakteTv

Hailey, Mounty, Lady og Tessy nyter påskesola.

Tessy tok helt av når Merethe og Marius kom i går kveld. De ble overfalt begge to, så det er tydelig at alle de firbeinte setter stor pris på påskebesøk.

Nå skal jeg ta på meg vinterklær og skisko så de firbeinte får seg en løpetur i solskinnet, så får vi se om jeg finner på noe spennende i ettermiddag også. En runde med fotoapparatet kan det jo hende det blir også. Etter påskeferien er det ny månedsavslutning, men det er blitt lange lyse kvelder alt. Tror jammen det er fullmåne i kveld også jeg.

Dette har vært en helt uforglemmelig påske så langt, værmessig i alle fall. Det har vært sol fra skyfri himmel hver eneste dag. Etter værmeldingen så skal det jammen bli det framover også. Også er det bare fredag ennå...



Når man har sånn ny telefon så må man jo gjøre seg kjent med de forskjellige finessene som en ikke hadde på den forrige telefonen. Jeg oppdaget blant annet at jeg har en funksjon hvor jeg kan filme sakte. Det er egentlig ganske stilig, så en skal ikke se helt bort fra at det kan komme noen filmer av det slaget framover. 

* *

Da får en virkelig sett hvordan de beveger seg og en har litt tid til å studere detaljer om det er det en vil.

Dateing på Steinssletta

Det var en stund siden Hailey har fått litt aleinetid med en annen hund, så jeg sendte en liten melding til en venninne om et lite møte for de firbeinte. Med knallsol og hard skare på jordene på Steinssletta så var det bare å lange ivei bortover slettene.

Til tross for at de ikke hadde hilst på hverandre tidligere så var det full klaff fra første stund. Mr Beagel la alle kluter til og full innsats.

De fikk rase fra seg litt før vi gikk en times tid med dem. Helt flatt og bare noen få andre som var ute i samme ærend som oss.

Tidligere på dagen hadde jeg gått på ski med de andre hundene. Litt hardt å gå på skaren, men en utrolig fart man får i nedoverbakkene. Hundene storkoste seg da de kunne løpe hvor de ville, småleike og holde øye med meg så jeg ikke akte for langt unna dem.

Når man har vært i aktivitet ute i mange timer om dagen så merker en det godt når en setter seg ned i sofaen om kvelden etter å ha spist til kvelds. Da blir en rimelig sigen og småtrøtt. Gjelder å ikke sovne på sofaen, så en ikke får sove til natta. 

Etter turen ble det noen minutter på verandaen så hundene kunne leike løse. Så i kveld regner jeg med at det er to slitne små tasser, her er det i alle fall ei som ligger rett ut og snorker.

I går var jeg innom en "lokal blogg" hvor Brit etterlyste et påskeegg. De var utsolgt i alle butikker i Hønefoss og hun ville så gjerne gi mamman og pappan sin et påskeegg til påske. Siden jeg hadde skuffen full etter at ungene var små, så sa jeg at hun godt kunne få av meg siden jeg skulle passere Hønefoss avlikevel. Så i dag har jeg gledet noen slik at de kunne glede noen. Det er ikke hver dag. 

Som takk for hjelpa fikk jeg nydelige gule tulipaner. Tusen takk Brit.