Et katteliv

Når pappa har startet med tresking ble det brått høsten til tross for at det er tidlig i august. Tørt og lite med korn ble det, så det var ikke ofte det ble noe tømming i hengeren. Men sånn er det når en er avhengig av både værguder og andre uhåndterlige vesner for å få fram en bra avling.

Wips så er det traktoregg av halmen og kuene kan spise seg mette til vinteren.

Det er først når en får små vesner i hus at en ser at plenen godt kunne fått en liten runde meg plendyret. Så etter jobb ble plendyret tatt fram slik at Daisy ikke skulle gå seg vill i jungelen.

Endelig på rett vei for å få kos isteden for å være ute blant denne ekle grønne saken som vi kaller plen. 

Det er ikke lenge hun vil være ute, hun er veldig rask til å finne veien opp på verandaen igjen.

Hun hadde vært her en snau uke og hoppet ut og inn av rommet som hun ville. Grinda var vel mer for  at hundene skulle la doen hennes være i fred og ikke stjele all maten hennes.

Denne lar seg ikke plukke på nesa av noen hunder, så motet er stort til tross for at hun er liten.

Jeg trodde Mounty skulle ble overbegeistret når han fikk egen katt i hus, men det er tydeligvis mye grommere med andres puser enn egen pus. Ronja og Hailey ser på henne som en potensiell leikekammerat, men Ronja skulle helst sjekket henne litt mer ut enn det Daisy setter pris på ennå. Hailey er lettere skeptisk ennå, men bare Daisey snur rumpa til er hun straks mye mer modig.

Når jeg vasket golvet så hadde jeg med meg to veldig ivrige hjelpere. Særlig spennende var det på badet. Daisy var ikke fult så begeistret når jeg tok fram hånddusjen for å spyle av litt såpe. Men hun stakk ikke av. Ronja fulgte spent med fra avstand. Hun er ikke overbegeistret for hånddusjen hun heller.

Hun synes absolutt at jeg kan vaske ferdig isteden for å ta bilder av dem.

Hun har lokalisert sikre hjemmesteder i tilfelle hun må søke tilflukt for hundene. Ikke så greit å vite hvor langt en kan tøye strikken med hundene før de blir skikkelig kjent.

Føler seg rimelig trygg når hun kan vaske seg isteden for å ha fult fokus på Ronja.

Jeg synes hun rett og slett er helt nydelig. Kjempe godt fornøyd med henne.

Klatrestativet får virkelig gjennomgå, så det skal bli gøy å se hvordan hun reagerer når hun får en kompis på samme alder å måle krefter med. Fram til nå så har hun blitt riktig så freidig med hundene. Nå svinser hun rundt i stua og har til og med lurt seg ut på verandaen når jeg satt der en ettermiddag og leste ei bok.

Det er nok bare et tidsspørsmål før hun våger seg ut på plenen på egenhånd også for å jakte mus. Om det er noe som leer seg så er hun veldig ivrig, så hittil har byttedyrene holdt seg til møll og fluer, men hun vil nok ha større utfordringer å bryne seg på når hun blir eldre og motet vokser.

De siste dagene har hun tilbragt mer tid i stua enn på rommet sitt. Men hun har funnet ut at det går ann å krype inn i klesskapet på rommet hennes. Klatre hyllene oppover til hun kommer til laken og dynetrekk. Jeg vet ikke helt om jeg er så begeistret for det, men det er sikker en knallfin hule for henne der.

Hun er sterk i frampotene, for hun heiser seg opp uten å bruke bakbeina før hun skal over kanten på avsatsen.

Dyp konsentrasjon

Strakeste veien

Bare man er målbevisst så er det utrolig hva man får til her i verden.

Madonnastatuen i Eggedal

Drar man til skogs og har kamera klart, er svinrask til å parkere bilen midt i veien og hoppe ut... da klarer man å få slike blinkskudd. Det var en hel flokk av dem som vaset i veien, men innen jeg var ute av bilen så var det bare et par stykker som ikke hadde fått gjemt seg i grøfta.

Så tok de vingene fatt når jeg ble for nærgående.

På vei til Madonnaen i Eggedal så kjører en forbi et skikkelig kråkeslott. Jeg spurte Patran om hun kunne tenke seg å bo i tårnværelset om vi laget sånn mur rundt vårt hus også... Jeg fikk litt assosiasjoner til Mattis og Borkaborgen i Ronja Røverdatter. Skikkelig gjennomført var det. 

Helt ned til der veien tok av fra hovedveien. Der hadde de bygget bro i stein og hadde skikkelig port som i gamledager. Når en har noen venner som er flinkere til å google enn meg, så er det utrolig hva man finner ut.

Svein Dynge i Vestbygda i Eggedal har gjennom mange år bygd opp noe så sjeldent som en borg med autentiske elementer og detaljer fra historiske borger rundt om i Europa. Dette "ville" prosjektet bunner i en voldsom interesse og entusiasme for Europeisk historie. Entusiasmen fikk vi oppleve gjennom en interessant og lærerik omvisning rundt og inne i borgen. Denne fantastiske attraksjon er foreløpig lite kjent etter som den ennå ikke er helt ferdig, men Svein og samboer Elin planlegger å tilby bruk av borgen som eksklusivt selskapslokale. 

Jeg var litt overrasket når vi kom opp på parkeringen, at det var helt fult av biler der. Det var jo flere turmål en kunne ha, men med en bomavgift på 70 kroner, så er det vel kanskje mange andre flotte turområder for en billigere penge.

Madonnastatuen 1020 MOH står statuen på Bjørneskortenatten ute i villmarka, like utenfor naturreservatet i Trillemarka.. Statuen ble satt opp i 2009 etter et ønske fra Anne Margrethe Bugge som skjenket en stor skaueiendom til Sigdal kommune. Statuen er hugget i lys granitt av Turid Angell Eng. I 2016 ble stien steinsatt av 4 sherpaer fra Nepal med 200 tonn stein fra Dovre, som ble fraktet inn med helikopter. Utsikt vestover til Storvatn, Buvatn og Gaustadtoppen. I sør kan man se Skodøl og Nedalsfjellet, og mot øst Sølandsfjellet. Madonnastatuen skulle være et symbol for fred i området.

Den ble avduket og velsignet 20.juni 2009. Ingen andre steder i hele Norden er det statue av Madonna ute i naturen. I katolske land er det derimot vanlig med Madonna-statuer både i parker og i naturen. Sogneprest Janusz Fura fra St. Laurentius-menigheten i Drammen velsignet statuen. Med seg hadde han en stor delegasjon norskvietnamesere som talte nesten 40 personer. Også prostiprest Svein Ludvig Larsen fra Den norske kirke holdt preken.

Vi fant fort ut at har fikk vi jammen trappetrening de luxe. Sherpaene hadde ikke laget flat sti, men trapper.

Stien snor seg gjennom terrenget. Siden Patran ble med på tur i dag så hadde vi med oss alle hundene på tur. Tessy og Ronja går stadig bedre sammen, men jeg stoler ikke på dem når de er litt oppjaget for å ut på tur. Da er det kjekt å ha litt avstand, særlig nå som det er løpetid i emninga.

Skal man ta turen må man være rimelig glad i trapper.

Langs stien var det varder i utallige former og oppbygginger.

En kritt hvit stein som er plassert på toppen, ved første øyeblikk så trodde jeg at ikke all snøen hadde smeltet ennå.

Flott utsikt til alle kanter når vi om oss oppover i lia. Det var en jamn stigning hele tiden.

Passe varmt turvær for både tobeinte og firbeinte i dag. Foretrekker skyer framfor steikende sol. I og med at det skal bøtte ned i morgen, så er det nok greit for beina med en hviledag før neste fjelltur.

Kroppen min bærer i alle fall preg av en sommer med 30+ på gradestokken, men den fjellgeita jeg hadde med på tur spratt oppover lia som det skulle vært flatmark og har ligget i langtrening siden påske.

Ikke noe problem å ha med firbeinte på tur der, da det er nok av vann å avkjøle seg i.

Vi hadde en sein start i dag da Patran hadde vært på overnattingsbesøk, fordelen var at de aller fleste var på vei hjem igjen.

Jeg og gjengen min ved Madonnastatuen.

Litt rart å bare ha fire hunder, det er det mange år siden jeg hadde. Utenom en liten stund før jeg hentet Hailey da. Etter noen kilometer oppover så er alle litt takknemlige for å hvile rumpa bitte litt. Men så mye trapper nedover var vel ikke helt innafor det heller. Merker ikke noe i beina nå, men det kan jo komme i morgen når jeg får sovet litt på det. Årevis siden jeg har vært støl også, så denne sommeren her har vært noe for seg selv om jeg skulle bli det. Men 20 dager ferie skulle gjøre underverker på formen før høsten kommer.

Det er nok ikke ofte en får være her aleine, det var bare et par som satt og spiste litt lenger bort når vi var der. På vei nedigjen møtte vi en håndfull eller to som var på vei opp, så det virker som det er et jamt sig hele dagen. Så er fellesferien over til og med.

På vei nedigjen ble det litt avkjøling på de firbeinte.

Patran hadde ikke lyst til å avkjøle seg i denne pytten.

Hailey og Ronja storkoste seg.

Det gikk egentlig bedre hjemover enn det jeg hadde fryktet. Trappene var ikke fult så slitsomme å gå som jeg trodde på veien oppover.

Tilbake til bilen så var parkeringen halvfull av biler samt fire fem biler folk dreiv å pakket inn i for å dra hjem.

Vel tilbake på parkeringen etter snaue to timer. Turen inn tok 51 minutter, en liten fotoshoot på toppen av Bjørneskortenatten med Madonnaen og barnet, før vi returnerte samme veien som vi kom.

Eggedal Borgerstue er et lite, familiedrevet hotell med en intim atmosfære. Stedet er opprinnelig en gammel skysstasjon med en lang og spennende historie. I dag drives stedet som overnattings- og serveringssted, og har vært drevet av familien Koren Bøle i 45 år. Vi legger vekt på å gi våre gjester personlig service og god hjemmelaget mat – gjerne tradisjonskost fra Sigdal og Eggedal. Vår Storgårdscafé er åpen mandag til lørdag kl. 10.00 – 21.00. Søndager er det åpent kl. 13.00 – 20.00. Hver søndag kan du dessuten få vår populære Søndagsbuffet fra kl. 13.00 – 18.00.

Vi fant ut at dette var et passende sted å innta dagens middag. Det er vel en times kjøring fra Eggedal og hjem, så da fristet det lite å begynne å lage middag, særlig når jeg har ferie.

Mitt valg ble kjøttkaker med ertestuing, tyttebær og brun saus.