Sommerens siste måned

Frokost søndag morgen, baguet med røre jordbærsyltetøy og iskald melk. Fortsatt temperatur mot tretti tallet og ingenting annet enn verandaliv gjelder egentlig. Hundene får jevnlige dukkerter i butten på gårdsplassen og sover for det meste i skyggen resten av tiden. Kattene har kampert i kjelleren, der det er forholdsvis kaldt da to av veggene er under bakken.

En  liten titt på Hr Yr så lovet han nedbør iløpet av noen dager, så da tenkte jeg at å klippe plenen er egentlig ganske fort gjort. Jo førti minutter aktivitet går helt greit tenkte jeg. Jo da, svetten randt og graset føyk og plenen ble klippet alle steder. Jeg fikk vasket en maskin med klær også, så det ble riktig bra til å være så varmt. Gulvet trenger absolutt en vask, men det skjer ikke før det er kaldere i været. 

Når jeg la meg i går leste jeg noen kapitler i ei ny bok. Den var faktisk veldig bra, så jeg har vel mer eller mindre lest i hele dag innimellom nettaviser og litt spilling på mobilen. Må jo ha litt variasjon iløpet av dagen. Blir nok sein kveld på verandaen i dag også, for å gå inn for tidlig er reine badstua med kveldssola rett inn i stua. En anelse kaldere på soverommet, men kaldt kan jeg ikke skryte av at det er akkurat. Når Patran flytter hjemmefra så tror jeg jammen jeg sniker rommet hennes. Det er det kaldeste i hele huset.

Når søndag går over i mandag og jeg ikke er det minste trøtt. Leser på verandaen til det er så mørkt at det er vanskelig å skjelne bokstavene. Men kose seg må man. Kose seg og kose seg... jo på en måte koser jeg meg, men for første gang så savner jeg oppriktig å ha noen der for meg. Kanskje jeg begynner å bli sliten etter snart femti år å måtte klare alt selv, ikke ville ha hjelp, ikke krøsse noen. Tenk å bare ha en der som skjønte meg og hvordan jeg er og som trives sammen med meg. Sånn helt uforpliktende venn som ikke krever all verden.

Klokka ringte og jeg måtte på jobb. Handlet inn til lunsj før jeg kom og jammen måtte jeg ikke lage litt pasta carbonara til lunsj. Det ble en liten blanding mellom hjemmelaget og poselaget. Godt fornøyd var dem over resultatet. Noen forsynte seg opptil flere ganger til og med.

Gradestokken viser fortsatt nærmere tretti grader så da ble det tur på Breivannet på kvelden. Det var folk alle steder og mye biler på veien langt til skogs, så det var ikke så lenge vi var der. Det er liksom ikke det samme som det var tidligere med en fredelig plass ved et skogsvann som du kunne sitte å kose deg ved. Men Bella fikk kjøretur og svømmetur sammen med Ronja, så da fikk vi nå litt fornuftig ut av kveldinga. Resten av kvelden ble på verandaen med ei bok. Farget håret i håp om å få litt forandring, så nå er jeg klar for en ny dag.

Tretten grader og regn tirsdag morgen. Egentlig litt godt. Det var levelig på jobb og når jeg kom hjem ble det en sårt trengt gulvvask. Mye grus og ikke minst utrolig masse hår. At noen av dem har igjen noe pels de ikke trenger synes jeg er merkelig. Skikkelig kaldt føltes det utpå kvelden, så det ble et par vedtre i ovnen før jeg la meg til kvelds for å lese litt.

Fortsatt kaldt onsdag og litt regn på formiddagen, men etter jobb så ble det bytur på Bella. Det trengte hun virkelig, for det var noe som var skummelt. Mange lyder, men folk var helt topp. Endel stoppet for å klappe og noen slo av et par ord.

Jeg kan ikke skjønne at ting skal ta sånn tid, men når en ikke gidder å foreta seg noe så blir jo det uunngåelige bare trenert, men ikke avlyst. Så jeg venter ennå på bevis for at skilsmissen er gått igjennom. 30. mai og et digitalt klikk, så kunne det vært i boks. I motsetning så får jeg kopi av all skriftlig kommunikasjon som fylkesmannen ikke får svar på av motparten. Ingen kan jo nekte å bli skilt når alt det formelle er i orden, så jeg skjønner ikke hvorfor det skal ta måneder for å bli ferdig. 

Jeg er ikke desperat, jeg er vel egentlig litt kravstor. Jeg har det bra aleine og trives i eget selskap. Kjeder meg aldri, for jeg har fantasi til å finne på noe om den situasjonen skulle inntreffe. I teorien har jeg ikke værtmer enn ett år velså aleine, men i praksis har jeg vel egentlig vært aleine i de ti-tolv siste årene. Jeg fikk et glimt i vår av hvor fint ting kan være, men fine ting varer sjelden lenge. Etter fire måneder er det vel bare å innse at slaget er tapt og porten er lukket. 

Men ny dag og ikke minst ny måned. Torsdag og praktisk talt helg! Ny måned betyr ny månedsavslutning og nok å gjøre. Det gjør at dagene nærmest flyr avgårde når en har mye å gjøre. 

På jobben tok jeg bilde av blomstene når jeg kom i dag. Det er synd de ikke blomstrer så lenge, for de er nydelige når de står på. Etter jobb ble jeg bedt bort til mamma på spagetti og kjøttsaus, før det ble sosialiseringstur med Bella.

Vi skulle møte Kjersti og Frida klokka seks på Røssholmstranda. Jeg kunne ikke klage på våte hunder som var fulle av sand mente Kjersti, for det var eksklusiv SPA behandling. Nå ja, hvorfor unnet ikke Kjersti seg slik behandling da?

Jeg trodde ikke Redneck festen var før i morgenkveld, men de var i full gang da vi kom. Kanskje jeg skulle tilbragt helga der? Frityrstekte poteter frister alltid, så det ble dagens andre middag og en brus på kafeen før vi dro hjem igjen . Bella imponerte med sitt og bli når jeg skulle hente maten min da den var ferdig.

Kvelden ble tilbragt på veradaen, for nærmere ettertanke om man kan kalle det det. Jeg fikk en liten overraskelse servert, og er det noe jeg ikke liker så er det overraskelser. Så nå har jeg to valg, ta en bitte liten tur i kjelleren eller så er det tilbake til samme hardkjøret jeg har hatt noen runder på tidligere. Jeg har ikke lyst til noen av tingene for å være ærlig. Men akkurat nå har jeg ikke mer enn de to valgene.

Fredag og egentlig halv dag på jobb, men det ble litt over full. Helt greit å ha noe å henge fingrene i og tankene opptatt med månedsavslutning i regnskapet. Akkurat nå kjenner jeg at det er fryktelig godt med helg, og at jeg har mange ferdige innlegg som kommer som perler på en snor framover. Kjenner det er godt med kun fire arbeidsdager neste uke før det er en ukes ferie... Da skal jeg sove, dra dyna over hodet og ikke gjøre noen verdens ting...



Fredagen ble tilbragt på verandaen, med bok. Ikke var den så god heller, men det er nå noe å lese i. Det er helt merkelig at det aldri skal gå min vei, at ting bare skal være sånn glimtvis bra. De store øyeblikkene med lykke ønsker jeg vel egentlig ikke at kommer, for jeg vet de varer aldri... De etterlater seg store svarte hull som det ikke er lett å komme seg opp av. Snart er det vel ikke noe vits i å prøve engang, for det dukker bare opp noe nytt...

Lørdagen ble det knallvarmt igjen og noen aktivitet utenom verandaen var utelukket. Resten av dagen skal også tilbringes her, og kvelden og morgendagen før det er jobb igjen på mandag.

Squashen har begynt å blomstre.

Det har jammen tomatplantene også. Riktig så mange blomster.

Fjellelva i ferien

Når ferien nærmet seg slutten så tenkte jeg at en fjelltur måtte få plass. Bella trengte litt hundegårdstrening før jeg skulle på jobb igjen og jeg trengte absolutt å få strekke litt på beina for å sjekke formen. Etter en måned omtrent uten skikkelig tur så blir en litt dorsk og litt ute av form for å si det mildt. Og jeg som var skikkelig sprek før sommeren satte inn.

Jeg bestemte meg allerede før vi dro hjemmefra at jeg ikke skulle opp på Bukollen. Nei ferden skulle gå oppover langs Fjellelva og aller helst til Nautskardfjellet. Men det viste seg at det ikke ville bli fult så enkelt etter alt regnet som har kommet de siste dagene, Det praktisk talt flommet over alle steder, både i stier og utenfor stier. Myrene var som store uvridde svamper som hadde ligget i bøtta flere dager.

Vi hadde ikke gått veldig langt fra parkeringen før jeg tok igjen tre litt småpynta halvgamle damer. Der var sminken og klærne etter oppskrifta. De hadde første drikkestopp der stien krysser veien, og jeg gikk fra dem. Kjente godt de første kilometerne, men etterhvert med jevnt tempo så gikk det veldig greit. Litt pesing og svetten som rant, ellers helt bra. 

Hr Yr hadde lovet regn på ettermiddagen, så til tross for at jeg var litt seint ute med starten (jeg hadde jo ferie for...) så var det mye blå himmel og sola skein. For en gangs skyld hadde jeg med meg drikke og energibarer. Skal ikke kimse av tur i solskinn, da kan en trenge litt næring.

Tessy og Mounty satte stor pris på hver gang vi skulle krysse en bekk. Det var nok varmt for dem også, men siden dette ikke var ukjent terreng så visst jeg at jeg ikke trengte å ta med vann til dem. Vann er det nemlig plenty av i Fjellelva.

Denne gangen tok vi kryssingen via brua, for det var såpass mye vann der at jeg hadde ikke kommet meg tørrskodd over. 

Tenkte litt på disse damene i treningsbukser, kortermetegensere og jakker! Regnet med å møte de på veien nedigjen om de ikke hadde snudd før Trollfossen. For jeg regnet med at det var dit de hadde tenkt seg. Jeg gikk i singlett og sjårts og var skikkelig varm.

Merket ganske raskt at det var litt ambisiøst å regne med at jeg kom meg til Nautskardfjellet, ikke føltes det helt riktig heller. Det ligger en plan på det fjellet, som innbefatter sovepose og telt og et turfølge. Turfølget håper jeg fortsatt på for å si det sånn, men om det ikke blir sånn så kan jeg ta turen aleine og jeg. Må bare trene litt med sekkebæring først, for det kan bli tungt å bære telt og sovepose med oppakning. 

Det er godt når en er så smått ferdig med skauen og nærmer seg fossen og snaufjellet innover. 

Flere bekker å krysse og jeg var ikke like tørr på beina gitt. 

Så nådde vi Trollfossen og stakk innom for å ta noen bilder før vi skulle fortsette oppover langs elva. 

Jeg skjønner ikke hvorfor de fleste stopper ved Trollfossen og er fornøyd med det, før de labber ned igjen til parkeringen. Og synes de har hatt en flott tur. Det er fra Trollfossen og oppover som det er flott. Mengder med nye fosser og vann som ligger tett i tett. Åpent fjell uten trær.

Trollfossen er fin når det er så mye vann som nå, men da er det ikke akkurat badetemperatur der heller. 

Mange liter som flommer her i minuttet.

Jeg var redd det var litt mye vann, men det gikk å gå i elva oppover. Det er noe av sjarmen når en er der. 

Jeg regnet med at jeg ikke kom over på toppen av fossen, det må være ganske lite vann der for å kunne gå tørrskodd over. Men hadde håpet å kunne krysse på toppen av neste foss.

Vi satte oss ned for å nyte sola og ta litt drikke før vi gikk videre. Mounty og Tessy trengte en liten hvil, de har jo hatt verandaferie en måneds tid de også. Samt at de begynner å bli gamle, om en månedstid er Mounty ni år allerede. Gammel mann, som jeg håper å beholde i mange år til, men flat er flat og de blir sjelden mer enn 10-11 år, om de blir så gamle.

Egentlig skulle jeg vel sitte der mye lenger, men om jeg hadde tenkt meg lenger innover så var det bare å ta beina fatt litt til.

Flott skue å se nedover elva fra toppen.

Det ble noen selfier på toppen, for jeg har lært at nå for tiden så er man ikke på tur for turen sin skyld, nei man er på tur for selfien sin skyld. Skal man tro det som står i avisene så er en ikke på tur før man har dingla i livsfare en gang eller to iløpet av turen heller. Aller helst så bør man bli reddet av et helikopter eller i det minste bli båret hjem av Rødekors virker det som. Tenk så godt det var i gamle dager hvor man var på tur for å gå på tur. Bare sånn for turen sin skyld...

Kan ikke si jeg husker så mye vann i elva så seint på sommeren, den pleier å være mindre da. Har jo vært oppover der flere ganger som en har badet i fosse for å avkjøle seg etter turen oppover.

Før det første vannet er det en fin kulp en kan kose seg i før en legger seg på flaberget for å tørke i sola.

Her kan en vasse over, fin utsikt fra tuppen der og litt lyng om en vil sette opp telt.

Etterhvert ble stien bare et stort svømmebasseng og bekkene ble veldig brede og dype å forsere.

Jeg fant ut at dette gadd jeg ikke, så det var bare å snu.

Like dype og brede på vei tilbake, så nå var jeg blitt skikkelig våt til langt opp på leggene.

Da er det bare å sette seg ned litt til da vel? Nyte naturen...

Fineste stedet jeg veit om når du skal gå en liten stund først.

Mounty sto lenge for å avkjøle seg i dammen. Han rikket seg ikke i det heletatt. 

Tessy ble rimelig raskt ferdig med badingen når hun skjønte at jeg skulle spise energibar. Det er nemlig noe hun synes er fryktelig godt.

Jeg prøvde å friste Mounty med en også, men nei han var standhaftig midt ute i dammen til han skjønte at vi skulle sette kursen mot bilen igjen.

Når jeg hadde passert Trollfossen og litt til så møtte jeg de tre dollene igjen. Fremdeles på vei oppover. Hjelper ikke med de riktige sportsmerkeklærne om ikke formen er intakt. Det var tydelig at to av dem ikke var så slitene, men den siste var fryktelig sliten. Jeg tenkte for meg selv at de kom til å få en lang ettermiddag før de var tilbake til bilen sin. De hadde brukt omtrent to timer lenger en meg, bare på vei opp til fossen. Jeg var nede ved bilen igjen ved halv tre tiden, så det ble nok kvelden på damene. 

Katten Bella

Bella har nok gått litt mye sammen med kattene. Vi bare venter på at hun skal klatre til topps sammen med dem. Enn så lenge så holder hun seg på bunnen. Litt prøvesmaking av diverse utstyr, men det har holdt ennå.

Kattene har blitt tryggere på henne, så nå løper de ikke hver gang hun hever labben. De mer stålsetter seg og gnir seg inntil henne, for da får de ikke en skikkelig dytt så de blir lagt i bakken. De må jo på en måte like det, for de gjør det gang på gang.

Etter at Bella kom i hus virker det som om Lurven har fått dekket kosebehovet sitt også. Nå hender det faktisk at han smyger seg under bilen til Kenneth for å få en liten pause i gnuing og vasking. Men Mounty gir ikke opp like raskt som de andre.

Bella har fått en kattelignende måte å snike seg fram på. Hun smyger seg sakte nærmere og stopper helt urørlig før hun sniker seg litt til. Så skyter hun fart og "angriper" det som er innen rekkevidde. Hun er alt for treg til å få tak i fugler, men det klarer kattene i stor grad. Har ikke tall på alle trostene jeg har kastet i søpla, for ikke å snakke om halvspiste mus. Her kan det ikke bli mye mus seinere i år heller med den beskatningen det har vært på musebestanden her siste året. Nå begynner det faktisk å nærme seg ett år siden Daisy flyttet inn.

Daisy håper i det lengste på og ikke bli oppdaget.

Oliver ble nemlig oppdaget og da er det julaften og 17. mai på en gang for Bella.

Det er nemlig ikke så lett å unnslippe når en blir vekket av en ivrig pelsdott som vil både kose og leike på en gang. Tar litt tid før Oliver skjønner helt hva som skjer.

Når han får summet seg litt så ber han henne holde litt avstand. Hun er jo bitte litt tyngre enn han når hun står med labbene oppå han.

Bella synes Oliver er skikkelig kip som ikke vil leike mer med henne.

Kos deg videre i sommer, det er ennå en helt måned igjen av sommeren... i følge kalenderen.