Sommerens siste måned

Frokost søndag morgen, baguet med røre jordbærsyltetøy og iskald melk. Fortsatt temperatur mot tretti tallet og ingenting annet enn verandaliv gjelder egentlig. Hundene får jevnlige dukkerter i butten på gårdsplassen og sover for det meste i skyggen resten av tiden. Kattene har kampert i kjelleren, der det er forholdsvis kaldt da to av veggene er under bakken.

En  liten titt på Hr Yr så lovet han nedbør iløpet av noen dager, så da tenkte jeg at å klippe plenen er egentlig ganske fort gjort. Jo førti minutter aktivitet går helt greit tenkte jeg. Jo da, svetten randt og graset føyk og plenen ble klippet alle steder. Jeg fikk vasket en maskin med klær også, så det ble riktig bra til å være så varmt. Gulvet trenger absolutt en vask, men det skjer ikke før det er kaldere i været. 

Når jeg la meg i går leste jeg noen kapitler i ei ny bok. Den var faktisk veldig bra, så jeg har vel mer eller mindre lest i hele dag innimellom nettaviser og litt spilling på mobilen. Må jo ha litt variasjon iløpet av dagen. Blir nok sein kveld på verandaen i dag også, for å gå inn for tidlig er reine badstua med kveldssola rett inn i stua. En anelse kaldere på soverommet, men kaldt kan jeg ikke skryte av at det er akkurat. Når Patran flytter hjemmefra så tror jeg jammen jeg sniker rommet hennes. Det er det kaldeste i hele huset.

Når søndag går over i mandag og jeg ikke er det minste trøtt. Leser på verandaen til det er så mørkt at det er vanskelig å skjelne bokstavene. Men kose seg må man. Kose seg og kose seg... jo på en måte koser jeg meg, men for første gang så savner jeg oppriktig å ha noen der for meg. Kanskje jeg begynner å bli sliten etter snart femti år å måtte klare alt selv, ikke ville ha hjelp, ikke krøsse noen. Tenk å bare ha en der som skjønte meg og hvordan jeg er og som trives sammen med meg. Sånn helt uforpliktende venn som ikke krever all verden.

Klokka ringte og jeg måtte på jobb. Handlet inn til lunsj før jeg kom og jammen måtte jeg ikke lage litt pasta carbonara til lunsj. Det ble en liten blanding mellom hjemmelaget og poselaget. Godt fornøyd var dem over resultatet. Noen forsynte seg opptil flere ganger til og med.

Gradestokken viser fortsatt nærmere tretti grader så da ble det tur på Breivannet på kvelden. Det var folk alle steder og mye biler på veien langt til skogs, så det var ikke så lenge vi var der. Det er liksom ikke det samme som det var tidligere med en fredelig plass ved et skogsvann som du kunne sitte å kose deg ved. Men Bella fikk kjøretur og svømmetur sammen med Ronja, så da fikk vi nå litt fornuftig ut av kveldinga. Resten av kvelden ble på verandaen med ei bok. Farget håret i håp om å få litt forandring, så nå er jeg klar for en ny dag.

Tretten grader og regn tirsdag morgen. Egentlig litt godt. Det var levelig på jobb og når jeg kom hjem ble det en sårt trengt gulvvask. Mye grus og ikke minst utrolig masse hår. At noen av dem har igjen noe pels de ikke trenger synes jeg er merkelig. Skikkelig kaldt føltes det utpå kvelden, så det ble et par vedtre i ovnen før jeg la meg til kvelds for å lese litt.

Fortsatt kaldt onsdag og litt regn på formiddagen, men etter jobb så ble det bytur på Bella. Det trengte hun virkelig, for det var noe som var skummelt. Mange lyder, men folk var helt topp. Endel stoppet for å klappe og noen slo av et par ord.

Jeg kan ikke skjønne at ting skal ta sånn tid, men når en ikke gidder å foreta seg noe så blir jo det uunngåelige bare trenert, men ikke avlyst. Så jeg venter ennå på bevis for at skilsmissen er gått igjennom. 30. mai og et digitalt klikk, så kunne det vært i boks. I motsetning så får jeg kopi av all skriftlig kommunikasjon som fylkesmannen ikke får svar på av motparten. Ingen kan jo nekte å bli skilt når alt det formelle er i orden, så jeg skjønner ikke hvorfor det skal ta måneder for å bli ferdig. 

Jeg er ikke desperat, jeg er vel egentlig litt kravstor. Jeg har det bra aleine og trives i eget selskap. Kjeder meg aldri, for jeg har fantasi til å finne på noe om den situasjonen skulle inntreffe. I teorien har jeg ikke værtmer enn ett år velså aleine, men i praksis har jeg vel egentlig vært aleine i de ti-tolv siste årene. Jeg fikk et glimt i vår av hvor fint ting kan være, men fine ting varer sjelden lenge. Etter fire måneder er det vel bare å innse at slaget er tapt og porten er lukket. 

Men ny dag og ikke minst ny måned. Torsdag og praktisk talt helg! Ny måned betyr ny månedsavslutning og nok å gjøre. Det gjør at dagene nærmest flyr avgårde når en har mye å gjøre. 

På jobben tok jeg bilde av blomstene når jeg kom i dag. Det er synd de ikke blomstrer så lenge, for de er nydelige når de står på. Etter jobb ble jeg bedt bort til mamma på spagetti og kjøttsaus, før det ble sosialiseringstur med Bella.

Vi skulle møte Kjersti og Frida klokka seks på Røssholmstranda. Jeg kunne ikke klage på våte hunder som var fulle av sand mente Kjersti, for det var eksklusiv SPA behandling. Nå ja, hvorfor unnet ikke Kjersti seg slik behandling da?

Jeg trodde ikke Redneck festen var før i morgenkveld, men de var i full gang da vi kom. Kanskje jeg skulle tilbragt helga der? Frityrstekte poteter frister alltid, så det ble dagens andre middag og en brus på kafeen før vi dro hjem igjen . Bella imponerte med sitt og bli når jeg skulle hente maten min da den var ferdig.

Kvelden ble tilbragt på veradaen, for nærmere ettertanke om man kan kalle det det. Jeg fikk en liten overraskelse servert, og er det noe jeg ikke liker så er det overraskelser. Så nå har jeg to valg, ta en bitte liten tur i kjelleren eller så er det tilbake til samme hardkjøret jeg har hatt noen runder på tidligere. Jeg har ikke lyst til noen av tingene for å være ærlig. Men akkurat nå har jeg ikke mer enn de to valgene.

Fredag og egentlig halv dag på jobb, men det ble litt over full. Helt greit å ha noe å henge fingrene i og tankene opptatt med månedsavslutning i regnskapet. Akkurat nå kjenner jeg at det er fryktelig godt med helg, og at jeg har mange ferdige innlegg som kommer som perler på en snor framover. Kjenner det er godt med kun fire arbeidsdager neste uke før det er en ukes ferie... Da skal jeg sove, dra dyna over hodet og ikke gjøre noen verdens ting...



Fredagen ble tilbragt på verandaen, med bok. Ikke var den så god heller, men det er nå noe å lese i. Det er helt merkelig at det aldri skal gå min vei, at ting bare skal være sånn glimtvis bra. De store øyeblikkene med lykke ønsker jeg vel egentlig ikke at kommer, for jeg vet de varer aldri... De etterlater seg store svarte hull som det ikke er lett å komme seg opp av. Snart er det vel ikke noe vits i å prøve engang, for det dukker bare opp noe nytt...

Lørdagen ble det knallvarmt igjen og noen aktivitet utenom verandaen var utelukket. Resten av dagen skal også tilbringes her, og kvelden og morgendagen før det er jobb igjen på mandag.

Squashen har begynt å blomstre.

Det har jammen tomatplantene også. Riktig så mange blomster.