Ørneflag 1243 MOH

Planen var fjelltur på lørdag, men da bøttet det ned hele 43 mm med regn, så turen ble utsatt til søndag. Jeg plukket opp Hilde på Kiwi halv ti og vi la ivei innover Strømsoddbygda. Gjennom noen bommer og parkerte ved Sørbølsetra for å legge i vei inn til Ørneflag. 

Sola kom og gikk gjennom hele dagen, men regnet lot vente på seg til vi var nesten nede ved bilen igjen. Da gikk vi gjennom skauen, så vi ble ikke særlig våte. 

Det er nesten en skam å si det, men hunder og eier i tidenes verste form er jeg redd. Tusleturer på noen kilometer er ikke trening for fjellturer, så nå blir det skikkelige turer framover. Med tur innover til Ørneflag på tja litt over to meter stigning, men slett ikke bratt, også skal en merke det litt i beina til kvelds... Nei det er slett ikke bra. Bella klarte seg bra i hundegården med Ronja og Hailey i bingen ved siden av, så nå har jeg ingen unnskyldninger lenger. Hun fikk servert matskål, så hun hadde fri tilgang hele dagen når vi var borte. Det går greit når det bare er innimellom, bedre enn at hun skal stå for mange timer uten mat i alle fall.

Før vi kom opp på snaufjellet så var det til tider svømmebasseng i stien innover. Da ble det noen omveier på Hilde og Mounty. Jeg var allerede blitt våt på beina så jeg tok det ikke så tungt egentlig.

Vi la ivei i retning Storekrak

Stort sett var det enklest å gå utenfor stien da stien var blitt forvandlet til en elv til tider.

Så ble det snaufjell og vi kunne kose oss innover mot dagens mål som var Ørneflaget. Der har jeg aldri vært tidligere, bare vært i nærheten. 

Men på søndag klatret vi opp på toppen til 1243 meter over havet.

For å komme innover i dalsøkket så må en krysse noen bekker, nå om dagen er disse bekkene blitt til små elver av varierende dybde. Hilde holdt seg tørr på beina helt til hun skulle krysse denne bekken på tilbaketuren. Da glei hun og jeg sto klar med kamera, men hun klarte å hevle seg så det bare rant litt vann inn i skoen bak. Jeg derimot hadde sett for meg hel utflating, men det ble det ikke gitt.

Det var så mye vann at Mounty nesten måtte svømme ved siden av mens Hilde vaglet seg fram på steinene. 

Tessy koset seg i lyngen

Vi møtte et par med fire hunder på vei innover fjellet og en småbarnsfamilie på vei tilbake, ellers hadde vi fjellet for oss selv i helga. Litt rart egentlig i og med at det var søndag. Herlig med fjellet for seg selv, men dårlig om man har tenkt å skaffe seg nye bekjentskaper. 

Når vi reiste oss opp etter poseringen i røsslyngen så så vi dagens første multer. Ikke hadde vi spist niste og ikke hadde vi med noe spann å plukke i, så det ble hundepose som ble redningen. Åsmund må jo få multekremen sin på julaften.

Vanligvis så plukker jeg i munnen og spiser dem opp, men siden Hilde trengte dessert på julaften så ble det plukking i pose på meg også. Litt må jo jeg bidra med også.

Multene vokste ikke på myrer, men rundt sånne pytter som dette her, for vi gikk jo ikke gjennom tradisjonelt multeterreng egentlig. 

Tenk hvor flotte farger det blir i fjellet om en måneds tid.

Det er flott på fjellet framover nå, håper på oppholdsvær i høst og mange fjellturer.

Dagens turmål i sikte.

Tessy og Mounty sa ganske klart i fra at å tusle rundt i ring for å plukke multer, det var kjedelig! De la seg ned i lyngen for å vente til vi var tilbake på stien igjen.

Vi fant ikke bare en håndfull for å si det sånn.

Det blir litt knipsing i hytt og pine når man går sånn og nyter terrenget.

Ørneflag til høyre

Her delte stien seg og en kunne fortsette ned til Storekrakkoia nede til venstre i bildet.

Men vi valgte stien til Ørneflag.

Så var vi ved varden og kunne signere boka som seg hør og bør. 

Det er ikke bare hundene som trengte næring i høyden. Smaker ekstra godt over 1000 meter.

Storrustefjell med Steinhyttvatna og Fisketjern.

Så har me zooooooma litt i samme område.

Hedalen og Vassfaret

Sørbølfjellet i det fjerne.

Toppen av verden ser det ut til.

Det er herlig når en kan gå hvor en vil og ikke trenger å følge noen stier.

Etter litt inntak av næring så satte vi kursen mot bilen igjen. Denne gangen ble det ingen runde, for det er endel opp og ned om en skulle laget en runde ut av det. Med mye vann i naturen er det heller ikke det letteste å improvisere så veldig.

Mørke skyer kom sigende over åsen, men vi håpet på at regnet skulle holde seg unna til vi nærmet oss bilen. Hr Yr hadde lovet noen drøpp på ettermiddagen og klokka nærmet seg drastisk halv fire, så det var bare å krysse fingrene.

Ørneflag badet i sol, så vi skulle nok holdt oss der til tross for litt sur vind. Så etterhvert ble det til at jakkene måtte på. Vi hadde jo blitt litt svette på tur innover, da blir man fort kald når det kommer vind etterpå.

Varder var det flust av innover langs stien, samt blå maling så det skal litt til å gå seg bort innover.

Hundene hadde ingen problemer med tørsten i det minste.

Så så vi regnet kom sigende innover Krøderfjorden.

Hilde endte til slutt opp med nok multer til julaften, 450 gram. Takk for turen, om en måned er det et nytt ukjent mål vi har planer om. Da håper vi på solskinn og flotte høstfarger. Fant jammen ut to andre fjell i tillegg som vi ikke hadde vært på heller, så dette kan bli en aktiv høst på tur.