Prestekrager er litt sånn evighetsblomster. De blir liksom aldri avblomstret, for når det nærmer seg høst så dukker de opp igjen like tett som de gjorde tidlig på sommeren.
Det er bare å erkjenne nå at høsten nærmer seg med stormskritt. Det er blitt mørkt om kveldene og en kan ikke sitte på verandaen i singlet til langt på natt lenger. Jo det er litt kos når en kan trekke inn og kose seg. Men jeg liker meg veldig godt utendørs. Vinteren kommer tidsnok med fyr i ovnen og kos inne, med en hund eller to i fanget.
Denne sommeren her har gått utrolig raskt synes jeg. Ikke har jeg fått utrettet de store tingene heller. Ikke det at jeg hadde planer om så mye heller, men kalenderen taler sitt tydelige språk. Høsten kommer med stormskritt. Jeg er egentlig glad, for høsten er min beste årstid. Bare ikke akkurat i år, ikke akkurat nå i det minste. Jeg vil ha sommer lenger, varme kvelder lenger, bading i elva lenger. Jeg vil kose meg lenger ute, før jeg skal begynne å kose meg inne.
Kanskje jeg skal prøve å få til en fjelltur når jeg har ferie. Søndag er det ikke så aller verst vær på fjellet.
Datter'n til ei på jobben skal på hundeaktivitetsuke i høstferien og har ikke egen hund, så da passet det med Ronja. Hun har jo gått agilitykurs tidligere så hun er ikke helt grønn på å få til ting heller. Bare sju år og veldig sprek fortsatt.
I motsetning til Hailey som er to år og langt fra sprek i beina sine. Er nok slutt på både fjellturer og langturer for hennes del. Da halter hun etterpå.
God helg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...