En kort historie om nesten alt

En veldig fasinerende bok å ta fatt på med nærmere 600 sider av fakta som er vel dokumentert med navn og årstall. Noen vil hevde det er tørt stoff, men han har gjort det veldig lesevennlig og forklart alt ned på et forståelsesfull nivå. Ved å lese boka fikk en lyst til å lese enda mer om de forskjellige emnene boka omhandlet. Du lærte noe på hver side omtrent. 

"Big bang" var ikke noen eksplosjon, men en ekspansjon. Universet utvider seg konstant, mens vår galakse er konstant, livet på jorden ble skapt av en kjemisk reaksjon fra en super nova i universets spede begynnelse. 

Jeg sleit litt med å komme meg gjennom kapittelet med dinosaurer, kanskje fordi det ikke interesser meg i det hele tatt. Jeg må innrømme at jeg sleit også litt om kapittelene om fysikk og kjemi. Men når han kom til de forskjellige bruksområdene, da var jeg med igjen. Jeg kan jo ikke hoppe over noe kapittel, for plutselig står det noe interessant. Som f.eks at arbeidsdokumentene til hun som forsket på stråling på 1800-tallet, fremdeles er fulle av sterke stråler slik at folk i dag må ha på beskyttelsesdrakt for å bla i dem. 

At når forskjellige stoffer ble oppdaget og tatt i bruk, skjønte de ikke langtidsvirkningen av å ha de nære før alt for seint. De som jobbet på blyfabrikker fikk permanente skader som sjangling og noen døde faktisk. De anvendte bly i absolutt alt, og det henger jo ennå igjen i bensinen til biler f.eks. Men i dag vet vi at det har en skadelig virkning på naturen og ikke minst at det blir lagret i blodet og skjelettet hos levende vesener. 

Kvantefysikk lå også litt utenfor både interesse og fatteevne. Når de snakker om noe som er mange milliontedel av et hårstrå og eksisterer såder. Men jeg var fortsatt standhaftig og leste side opp og side ned. Etter en stund så ble temaet geologi og det var veldig interessant. Kontinentplater, vulkaner, meteorittnedslag og annet mer fattende. 

Interessant hvordan verden har plassert de største byene på steder som statistisk sett skal blåses himmelhøyt nå veldig snart. Tokio er 30 000 år på overtid. Yellowstone nasjonalpark har alle signaler på nært forestående vulkanutbrudd, da hele parken er på en gedigen slette av krateret til en vulkan som har vært død i overkant lenge allerede. 

Halvveis i boka tar han for seg mer sånn livet er nå på en måte. Den dypeste kløfta i havet er Challengerdypet i Marianegropen i Stillehavet 10924 meter dyp. Der er trykket 1125 kilo per kvadratcentimeter. Verdens høyeste fjell er Mount Everest i Himalaya og måler 8844 meter. 

Så ble vi tatt med opp i atmosfæren, skyene og vannets sirkuleringssystem. Vannets mengde er konstant på jorda. Så det samme vannet som dinosaurene drakk er det samme som vi drikker i dag. Inne i jorda og alt som finnes der og samspillet det fungerer i. Bakterier og mikrober som er i alle ting. Til og med inne i steiner inne i jorda. Blir de pulverisert av laserstråler så omgrupperer bakteriene seg og blir til nye. En av en million eller så blir til en mutasjon. Noen bakterier lager en ny generasjon hvert 9. minutt, mens andre kan bruke 500 år på å få til en ny generasjon. At bare en av tusen kan dyrkes i laboratorier...

Jeg visste ikke at virus kunne angripe bakterier, at noen dukker opp av det blå for å forsvinne like raskt igjen helt uten videre. At det faktisk ikke er bakterier og virus vi dør av, men at kroppen dør når den prøver å bekjempe dem. At de kan endre celler til å gjøre så kroppen angriper sine egne celler. At om noe havner på feil område enn det pleier å være så blir de farlige for seg selv. At noen angriper iløpet av minutter, mens andre kan ligge latent i kroppen i årevis før de plutselig angriper og døden inntrer iløpet av timer. 

Videre i boka går den inn på fossiler og hvor lite av forhistoriske dyr som er blitt fossiler og hvor lite område de faktisk kan danne seg fossiler. Slutten av boka tok for seg mange sammenligninger for å sette ting i perspektiv. Blant annet om hele jordas eksistens ville bli delt inn i et døgn, så ville ikke dinosaurene komme trampende før ved 23 tiden på kvelden, 23:40 forsvinner de og pattedyrene kommer. Menneskene dukker opp 1 minutt og 17 sekunder før midnatt. Tenk det du. Grovt sett har 70-90% av alt liv blitt utryddet 4 ganger og det har tatt millioner av år å få opp bestandene igjen. Ingen av de fire gangene kan vi med sikkerhet si hva skjedde. For 245 millioner år siden forsvant 95% av fossilartene vi kjenner til, for aldri å dukke opp igjen. Totalt har 99,9% av jordens arter blitt utryddet, derfor kalles planeten vår for dynamisk.

Vi står grovt sett igjen med rundt 20 grunner til utryddelsestilfellene. Global oppvarming, global nedkjøling, forandringer i vannstand, oksygen utmattelse i havene, epidemier, enorme lekkasjer av metangass fra havbunnen, kollisjoner med meteorer eller kometer, løpske orkaner, gigantiske vulkanutbrudd, katastrofale utbrudd på sola for å nevne noen. Når en har lest boka sitter en igjen med tanker om hvor tilfeldig livet er, alt fra når det startet, hvordan det har klart seg og hvor lite vi veit om alt vi omgir oss med. Vi veit mer om månen enn om vår egen jord under jordskorpa, for ikke å snakke om havdypene. Alt i alt så er alt bare antagelser og sannsynlighetsberegninger, for gang på gang så har jordsystemet bevist ting som er helt usannsynlig at skal kunne skje. Jeg anbefaler virkelig å lese boka, den gjør vitenskapen forståelig for deg og meg uten at vi har doktorgrader i hytt og pine.

Boka tok for seg både kromosomer og DNA, og hvordan vi utviklet oss. Den langvarige debatten om utviklingen fra apen til det vi er i dag, som slett ikke er noen sannsynlighet lenger.