Det er noe man trenger

«Det rare paradokset er at når jeg aksepterer meg selv som jeg er, da kan jeg forandre meg.»

Maslows behovspyramide er vel noe alle vet hva innebærer. Hva hver og en legger i begrepet varierer noe regner jeg med. Våre handlinger er født ut av motivasjon rettet mot målet om å møte spesielle behov. Med andre ord ordner vi våre egne behov i henhold til deres innflytelse på vårt eget velvære. Alle fortjener å bli den personen vi drømmer om å være.

Abraham Maslow ble født i 1908 i New York, USA, og var den eldste i en søskenflokk på syv. Foreldrene var jødiske og hadde rømt fra forfølgelsen i Russland, og selv om de var fattige la de stor vekt på utdanning. Maslow opplevde mye trakassering under oppveksten, han var erklært mentalt ustabil i barndommen, og tilbragte mye tid alene med bøker.

Senere prøvde han seg på ulike universiteter og studier før han endte opp på universitetet i Wisconsin der han studerte psykologi. Da han var ferdig begynte han med forskning og han skrev flere tekster og hypoteser. Det var først etter utbruddet av andre verdenskrig at han begynte med sine teorier om behovspyramiden, mental helse og selvrealisering.

Maslows behovspyramide er en figur som beskriver hvordan et menneskes behov bygger seg opp fra det mest grunnleggende til mer avanserte behov. Vårt forbrukersamfunn har generert dype kulturelle endringer. Disse kulturelle endringene har modifisert innholdet, betingelsene og konseptene av menneskets naturlige ønsker. Nå til dags, i motsetning til Maslows hierarki av menneskelige behov, virker det som alt vi bryr oss om, er å samle så mange materielle varer og tjenester som mulig, uansett hvor nyttige de er. Samtidig har de mer eksistensielle delene av Maslows hierarki mistet sin validitet. Det virker som om vi har mistet våre verdier, sånn som de pleide å være.

Fysiologiske behov: Dette er de mest grunnleggende behov for å overleve, som vann, mat, søvn, pusting osv.

Trygghetsbehov: Mindre grunnleggende behov som personlig trygghet, økonomisk sikkerhet, familiesikkerhet og trygghet i egen helse. Det er også et behov at de fysiologiske behovene er dekket i fremtiden.

Sosiale behov: Når både de fysiologiske behovene og sikkerhetsbehovene er oppfylt kommer behovene for tilhørighet. Eksempler kan være behov for familie, vennskap, sosialt liv og tilhørighet i samfunnet.

Anerkjennelse: Hvis alle de tidligere behovene oppfylt søker man etter selvtillit, selvsikkerhet , respekt og anerkjennelse for det man presterer.

Selvrealisering: Når alle behovene er på plass kan man begynne å søke etter de ultimate målene som er på et mer spirituelt nivå. Det siste behovet er å bli et bedre menneske og unngå fordommer, arroganse, og forbedre moral og kreativitet.

Maslow mente også at hvis noen av de fire første behovene ikke blir oppfylt i ung alder, kan dette påvirke personen både fysisk og psykisk senere i livet. De ulike behovene kan også overgå hverandre, for eksempel sosiale behov. Disse behovene kan i barndommen eller i familien være sterkere enn behovene for trygghet, for eksempel personer som går tilbake til en voldelig partner eller barn som forholder seg til mishandlende foreldre. De som ikke får en følelse av tilhørighet i sosiale kretser kan også oppleve depresjon, angst osv. 

Maslows skille mellom såkalte mangelbehov og vekstbehov. Mangelbehovene inkluderer de tre nederste nivåene; fysiske, trygghetsbehovene og de sosiale behovene. Vekstbehovene er de to øverste nivåene, anerkjennelse og selvrealisering. 

Forskjellen mellom de to er at mangelbehovene oppstår når den menneskelige organismen mangler noe og setter igang prosesser for å dekke de behovene. Ta for eksempel behovet for mat, der sulten fortsetter helt til man har spist og opprettet likevekt. Mangelbehovene er de sterkeste behovene og presser seg foran vekstbehovene.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer mental helse som «en tilstand av totalt fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fraværet av sykdom». Psykologisk trivsel omfatter våre høyeste behov, og de refererer til hvordan vi dømmer vår kjærlighet på et globalt plan. Disse behovene er ikke nødvendigvis knyttet til å oppleve behagelige situasjoner eller å glede våre personlige ønsker. I stedet er det et sett med bredere dimensjoner.

Det finnes et spørsmål de fleste av oss stiller oss selv på et eller annet tidspunkt i løpet av livet. «Hvorfor skjer dette med meg?»