Politiets dag i Sandvika

Helg og det var spådd opphold, tildels sol og jeg hadde ingen konkrete planer annet enn at Bella måtte få litt sosialisering. Når en har valp kan en ikke bare reke rundt i skauen på egenhånd i påvente av at hun er gammel nok for fjelltur.

Under frokosten så ble det nettaviser og en snartur innom Facebook for å sjekke dagens nyheter, da kom jeg over Politiets dag som jeg trodde var neste helg som jeg skulle noe annet. Men nei da, i Sandvika var det denne helga. Jeg var litt seint ute til første oppvisning i Kjørboparken, som jeg forøvrig ikke hadde hør om engang. Litt googling og jeg fant ut at siste oppvisning var innen god margin.

Parkeringen var full, men parkeringshuset var åpent så da ble det først parkeringshustrening, før vi fulgte fortauet bortover til parken. Som alltid når jeg har med meg Bella så stimler folk sammen og spør om å få klappe. Tror ikke det var mange som ikke spurte om lov til å nærme seg, så det var overraskende positivt. 

Bella bryr seg mye mer om tobeinte enn om firbeinte. Politihestene lot hun som hun ikke så til å begynne med, men når jeg ikke gikk videre så satte hun seg bare ned for å se på dem. De kunne like gjerne vært statuer for hennes del hadde jeg inntrykk av.

De startet med litt lydighetsoppvisning, av en godkjent patruljehund og en som ikke var godkjent. Den som ikke var godkjent fikk øye på Bella og da var alt som het lydighet glemt fra den karen. Føreren gav opp og hadde mer enn nok med å beholde oppmerksomheten hans med en dummy.

Den godkjente hunden ble sendt ut i søk og plukket opp et par ting som var gjemt i gresset i innhegningen. I fjor høst var jeg i Holmenkollen for å se på NM i patuljehund, det er noe eget med å se på hunder jobber med stor glød og som viser at det trives veldig godt med det de gjør.

Markering

Narkotika er aktuelt i dagens samfunn, så det ble demonstrasjon av søk etter narkotika. De skulle ha frivillige inn i ringen, helst i alle aldre, men det stimlet til av unger og to pappaer som for syns skyld måtte bli med.

Kjente Tv fjes, til tross for at det er noen år siden serien ble tatt opp og sendt i reprise utallige ganger.

Gutten i grønn genser og blå kortbukse har narkotika i sokken sin.

Bella fulgte med på hva som skjedde hele tiden. Der var det ikke noe soving nei. Det ventet hun med til vi var tilbake til bilen.

Tjuveradd på rømmen i ekte tegneserieantrekk. Svart og hvitstripete med nummer på ryggen.

Politiet i hælene og spenningen steg...

Med så mye polstring og masse publikum så hadde vel ikke politiet trengt hund for å få stoppet rømlingen, men den visste akkurat hva som var forventet av han og satte etter i full fart.

Tjuv tatt og lagt i bakken iløpet av få sekunder. 

Det var fast tak og hunden ga seg ikke før politimannen kom fram for å gi kommando.

Han var ikke like villig til å lystre, så det ble på med bånd før hunden slapp.

Hunden fikk beskjed om å passe på så fangen ikke unnslapp.

Sitt og bli er noe alle hunder bør kunne om de brukes til noe eller ei.

Så var det ransaking av fangen.

Ingen farlige våpen funnet og politimannen gikk bort. Da benyttet fangen sjansen og la på sprang igjen.

Hunden trengte ingen kommando for å sette etter og legge fangen i bakke en gang til.

Fult fokus, planlegge hoppet og gå "all in" helt på egenhånd.

Hunden satt i armen hans igjen og nappet for å få han ut av balanse så fangen kunne legges i bakken.

Og for dere som har leika litt med hunder så merker en at de har krefter i nappene sine. 

Ikke enkelt å holde seg oppe når de går inn for å få deg ned.

Fangen har ikke overgitt seg helt ennå.

Men så kommer politiet tilbake og fangen er på vei til fengsel igjen.

Men det er sånn med tjuver og ranere, det er sjelden de gir seg med en gang, de kommer igjen og igjen og igjen...

Nå er han forberedt, han ble jo bitt og fanget av hunde sist gang han rømte. Men nå har han med seg kjepp han kan forsvare seg med.

Men det hjelper ikke stort når hunden bruker et halvt sekund på når han skal angripe for å slippe å få seg et rapp av kjeppen selv.

Igjen blir det basketak og ikke for å avsløre slutten, men det gikk i hundens favør denne gangen også.

Med fangen under kontroll kan politimannen komme nærmere uten fare for å bli skadet selv også.

Tyven er tilbake i fengsel.

Smugling av narkotika er det mye av og det ligger mange penger i det. Da er det viktig å ha en god hund for å avdekke stadig nye gjemmesteder.

Markering på tanklokket.

Så var det denne raneren igjen da, nå hadde han stjålet en bil og prøvd å unnslippe. Siden kjeppen ikke holdt, så hadde han anskaffet seg en pistol denne gangen.

Kanskje litt urealistisk at det bare ble avfyrt ett eneste skudd, men familiefaren og barna i bakgrunn på bildet sto med fingrene i ørene hele tiden. 

Jeg hadde kanskje ikke trodd at hunden skulle få fangen ut av bilen, men det så ikke ut som fangen hjalp til særlig for å bli med ut heller.

Hunden stupte inn i bilen og satt fast i armen på fangen.

Går på med "dødsforakt" og haler, drar og rister.

Innen politimannen nådde fram var fangen så si helt ute av bilen i forhold til der han satt opprinnelig.

Hunden fikk gjøre jobben ferdig på egenhånd.

Måtte smile litt av HMS for ranere. Her var det ikke skjulte ørepropper nei, men fult hørselsvern som gjaldt. Forberedelse er tingen for å lykkes, men bare nesten denne gangen...

Så ble hunden koblet og fangen tatt igjen.

Hadde vel vært litt gøy å tatt kurs så en kunne være figurant. Men man skal ha tid til ting også da.

Du och jag din kriminell... 

Torevannet i skumring

Innimellom står været til humøret. Når man ikke gidder å kjøre så langt så ender en opp ved Torevannet en sein ettermiddag. Det er det som er så tragisk nå, ettermiddagene blir mørkere og mørkere. Det er ikke så lenge det er lyst lenger og når klokka nærmer seg åtte så begynner det å mørkne. Særlig om det er litt uttrykt for regnvær.

Jeg hadde lyst på smågodt og det er unnskyldning nok får å ta en liten sosialiseringstur med Bella. Sosialisering innebærer ikke alltid å treffe andre folk eller dyr. Noen ganger innebærer sosialisering å utforske nye områder. Eller gamle for å sjekke om det er noe nytt der. På Jomfruøya har det vært folk hver gang vi har vært i det siste, så nå ble det en ny opplevelse å være der aleine. Klart det er vel ikke så rart, det er ikke mye som minner om badetemperaturer og stor trang til å kjøle seg ned lenger.

Jeg endre opp med å kjøpe et par nye bøker også, jeg har jo tross alt lest ut de jeg hadde og noen nye jeg har bestilt i posten har blitt forsinket fra forlaget. Og nei jeg skal ikke ha meg e-bøker eller lydbøker. Jeg liker å ha noe å bla i, gjerne når jeg ligger i badekaret. Og med lydbøker så er det så mange gyselige stemmer, så det har jeg funnet ut at jeg ikke passer så godt til. Sakte leser dem også. 

Jeg hadde planer om å kjøpe med noen flasker smoodi så jeg hadde drikke om jeg skulle brå bestemme meg for fjellturer. Men de glemte jeg, så da må jeg vel ta en liten tur for å handle det i morgen. Kjekt med alle unnskyldninger en har for å innom butikken så en kan kjøpe litt smågodt. Ikke det at det blir tomt til i morgen tror jeg... for posen ble litt større enn den pleier i dag gitt.

“Jeg tror den viktigste livsoppgaven vi alle har fått, er å bli det beste av oss selv – uansett hvor vanskelig livet kan være.”

Liste #34

Lag en liste over mat som får meg til å føle meg vel og som jeg liker å spise.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

Blåbærtur

Nå bugner det av søte forholdsvis store blåbær i skauen. Hundene skjønte rimelig raskt at det var bare å spise seg innover fra en kant. Til og med Bella skjønte det etter å ha smakt et par bær fra hånda mi. Så pekte jeg på riset og da var tunga ute og snappet til seg et bær.

Når jeg skal plukke i bøtte får jeg så leia, så jeg plukker bare i magen. Gleder meg til Bella blir litt eldre så hun kan være med på fjellet. Håper på å rekke en tur til Høgevarde før snøen kommer. 

Det var masse bær så hundene fant seg likegodt hver sin tue som de spiste seg gjennom. Særlig Bella spiste seg gjennom, tror ikke hun skjønte at det var bær på hele tua ikke bare på toppen.

Jeg ventet egentlig på at Hailey skulle rulle seg, da hadde hun blitt reine sebraen, bare at stripene var blå og ikke svarte eller brune.

Tipper Bella hadde spist fra bøtta om vi hadde hatt med bøtte å plukke i. Erfaringsmessig så nytter det ikke å dra på blåbærtur med hunder, da blir det lite i bøtta for de skal stort sett spise av samme tua som du plukker av.

Hailey lukker øynene og koser seg når hun spiser.

Bella følger nøye med for å se hvordan man gjør det.

Systematisk til verks.

Så var de igang begge to. Tessy holdt seg til egen tue å spise fra.

Blåbær er så godt!

Disse hadde trolig fortsatt å spise om jeg ikke hadde snudd for å gå ned igjen. Det var på tide med litt middag for både to og firbeinte.

Fosserock 2019

I går morres fikk jeg melding fra Hilde som hadde en billett til overs på kveldens forestilling. Jeg trenger ikke lange planleggingen så jeg takket ja rimelig raskt etter at jeg hadde sett meldingen. Det var ringtrening egentlig, men Hr Yr hadde sagt at det skulle regne til langt ut på ettermiddagen, så da var ikke valget så hardt. Det er endel år siden jeg hadde billetter til Jailhouse rock som det het tidligere og ikke har jeg vært på Gledeshuset heller, så jeg gledet meg til kvelden.

Når ei som går i joggesko uansett hva jeg skal, så er det bare å grave fram støvletter og skopussen når en skal på galeien. For alt en skal oppnå og håper på at skal bli skikkelig bra, så må en legge et bra grunnlag. Grunnlaget er alfa og omega for et bra resultat. Jeg ble plukket opp på gårdsplassen etter at jeg hadde dusjet, først ute i ei overraskende regnskur og seinere i dusjen inne.

Etter en sightseeing runde i byen for at Hilde skulle få utført noen ærender ble det en bedre middag på Canton. Hilde hadde skaffet billetter i sofaen på Gledeshuset, så siden vi var tre var det potensielt plass til to handsome i resten av sofaen. Vi plasserte Åsmund på enden og Hilde i midten. Men for å si det sånn så hadde jeg vel ikke akkurat hellet med meg om jeg satset på handsome fyrer. Lang historie kort, jeg endre opp med en Lady som ikke var født helt som hun skulle. Men liv i dama, det skal hun ha. Skal si deg det var ei som virkelig nøt forestillingen.

Siden Åsmund er gift så gikk det litt skeis med prosjektet mitt i går kveld. Men Åsmund ga meg en ny ide... det er jo bare å sette opp et skilt ved riksvei 7 med pil opp til verandaen min... så skal jeg se de handsomefyrene straumar på. Jeg bør kanskje forholde meg i korthet på skiltet og ikke ramse opp noen flere enn de vesentlige kravene i første omgang. Ellers kjører vel alle videre regner jeg med.

Showet var bedre enn det siste showet jeg så for noen år siden. Gledeshuset var helt greit, men ikke imponerende. Tror vel kanskje jeg skal få meg billetter til neste års forestilling når den tid kommer. Det er jo greit å finne på noe sosialt som ikke involverer  noen med fire bein.

Vanvittig skyldig

ISBN 978-82-7900914-6 på 592 sider. 

Sam og Clementine lever et praktfullt liv. De har to små jenter, Sam har nettopp startet i drømejobben og Clemmentine er en dyktig cellist. I gang med forberedelsene til sitt livs audition. Hvis det er noe de kan regne med, så er det hverandre. Clemmentine og Erica har vært bestevenninner siden de var små, tiltross for at de er så ulike og lever vidt forskjellige liv. Så da Erica inviterer til hagefest hos naboene sine Vid og Tiffany, henger selvfølgelig Clementine og Sam seg på. Det som skjer på hagefesten forandrer livet til alle seks. To måneder senere vil det ikke slutte å regne, og ingen av festens deltakere snakker med hverandre. Clemmentine og Sam klarer ikke å slippe tanken... Bare de ikke hadde dratt på den hagefesten.

Jeg vet vel ikke helt hvor jeg skal starte, men spenningen holdt seg til litt over midten av boka før en fikk greie på den store saken som skjedde. Jeg forventet enten mord eller utroskap eller noe i den gata. Men for ikke å ødelegge spenningen om du har tenkt å lese boka, så var det noe annet som skjedde og det var slett ikke så stort og uholdbart som innledningen ga uttrykk for. 

Skogens gull

Det er ikke mye med august som minner om sommer, så jeg regner med at jeg kan ønske høsten velkommen. Her er det bare å sette pris på hver dag som det er oppholdsvær.

Jeg regnet med at det hadde kommet både kantareller og blåbær i skauen nå, så da ble det en liten snuserunde på Bella sammen med Tessy og Hailey. Mounty og Ronja hadde fått en runde rundt hengebrua på formiddagen så det var ikke synd på de som måtte vente i hundegården så lenge.

Det er godt valpekurset snart drar i gang, for det er ikke så enkelt å posere ennå. Men med litt øvelse så skal nok det meste gå ganske glatt framover, regner jeg med. 

Innimellom så er hun liten, men jammen vokser hun raskt. Jeg klarer ennå å bære henne og hun sitter på fanget og koser seg. Tipper vi fortsetter med det en stund til.

Det var overraskende mye kantareller i skauen i år, særlig med tanke på at jeg ikke fant en eneste en i hele fjor. I år derimot så formelig bugner det alle steder. Jeg hadde ikke med noe å plukke i denne gangen, vet ikke om jeg skal plukke noen av dem heller, for jeg spiser dem jo ikke selv.

Vi fulgte stien langs gjerdet så hundene kunne løpe løse.

Bella fungerer like godt aleine som sammen med andre, hun løper dit hun lurer på noe uansett.

Jeg bare ventet på at hun skulle ta seg et jafs av kantarellene, men hun holdt seg til å mose dem.

Vi gikk forbi flere kilo sopp.

Noen ganger ble hun litt etter, da kom hun byksende gjennom lyngen for å være i teten igjen.

Hun enser ikke at hun blir sprutet ned etter at Tessy har badet i bekken.

Ikke alltid like enkelt å bare sprette tilbake på stien, merker at hun er litt kortere i beina enn de andre ennå.

Ei uke eller to nå så er de like store.

Tessy leiter etter juletre, godt å være tidlig ute.

Man skjønner at blåbærene er modne når bærfisen er på plass. 

Ferieuke

Mye har blitt som en har tenkt, og endel har slett ikke blitt som en har tenkt. Men det er vel sånn det er å ha en hel uke uten fastsatte planer som er litt væravhengig. Klart man kan jo iføre seg regntøy og støvler, men jeg gidder ikke på fjelltur i regnvær. Da tilbringer jeg heller tiden under tak på verandaen.

Ja, hva gjør at man føler at man har ferie og ikke hverdag? Det er vel i hovedsak to ting som spiller inn, man har ikke vekkeklokke og man drar ikke på jobb. Ellers er dagene ganske like. Men i og med at man ikke skal på jobb så kan en finne på noe å gjøre. Problemet er egentlig når man har ferie når andre har startet hverdagen sin, så blir en litt trukket inn i det... Patran starter skolen to dager tidligere enn de andre på Røyse, så da er det ingen operativ skolebuss. Ergo fikk jeg vekkeklokke to av dagene i ferien min denne gangen. 

Når man har ferie så subber en rundt i morgenkåpe på morgenen, før en avanserer til noe å sole seg i, eller sånn som været har vært i det siste, joggebukse og genser. Setter seg ned på verandaen med frokost og nettaviser, før en går over til ei bok. Hundene skal ha sitt, så hvor lang turen blir er litt avhengig av om det regner eller ei. 

Hvor mye en får ut av ferien kommer ann på hvilken innstilling en har. Jeg må virkelig si at jeg har hatt en flott ferieavvikling i år. Ved å spre ukene på hver måned så har sommerfølelsen vart gjennom hele sommeren og ikke bare noen uker. Om jeg får det til så går jeg for en slik løsning til neste år også.

Det spiller ingen rolle.

Tiden som har vært, er forbi.

Det som er gjort, er gjort.

Det som virkelig betyr noe,

er hva du gjør fra nå av. 

Når en har ferie så samles ungene også. Denne uka har både Patran og Merethe vært hjemme. Bare Kenneth som ikke har vært her, men han har vakttelefon så da blir det lange dager. Tipper han gleder seg til han skal ha ferie i slutten av august. Merethe og Marius kom på onsdag rett før jeg og Bella skulle på kurs. Så dro dem fredag kveld.

Jeg er fortsatt ikke ajour med innlegg og bilder. Spørs om julebildene kommer ved påsketider. Men ferietid gjør jo at det blir litt flere bilder enn en vanlig hverdag som det ikke skjer så veldig mye egentlig. Snart kommer det mørke ettermiddager og lange kvelder. Da kan de jo bli litt manko på bilder.

Det har blitt både sosialiseringsturer og skauturer med Bella. Mye har dreid seg om henne for det første året er så viktig. Så da er det bare å legge ned den innsatsen, særlig når en har en hund som blir så stor. Allerede nå har hun nesten samme høyden som Tessy og hun er ikke 4 måneder ennå.

Bellas første trening til utstilling på Musemyra på Jevnaker var veldig vellykket. Hun oppførte seg helt eksemplarisk så utstillinger tror jeg ikke skal bli noe problem i det hele tatt. Hun er utrolig lettlært og tar alt på strak labb. Må si jeg er mektig imponert over den valpen der.

Formen har ikke vært den helt store i ferien, mye vondt i hodet eller egentlig vondt bak panna. Det har jeg aldri hatt tidligere. Men i og med at jeg har vondt i halsen og er litt smålaber i formen så kan det være noen tette bihuler. Regner med at det går over på sikt. Siste helga var det spådd bøtter og lass med regn, så dette var på en måte en bortkastet uke å ha ferie. Men jeg har blitt skikkelig god på slaraffenliv i sommer da. Så får vi se hvordan høsten blir.

Søndagen ble det fjelltur på Sørbølfjellet med Hilde, mandag som var siste feriedagen min i denne omgangen ble det sosialisering i Hønefoss med Bella.