Min siste ferieuke

Fredag etter jobb dukket det jammen en annen reparatør opp fra Viasat og jeg fikk igjen tvsignalene. Var innom og handlet litt og var rett og slett helt klar for min siste ferieuke! Vasket huset og var en liten tur nede på jordet med hundene for at de skulle få ut litt energi før Merethe og Marius skulle komme. En uke med fri og ikke noe husarbeide!

Lørdag var vel formen som denne soppen så da ble det en riktig rolig dag. Jeg tok med fotoapparatet og hunder opp i havna for litt aktivisering. Det ble mange soppbilder og hundene fikk løpt fra seg. Da kunne jeg gå inn og finne sofaen igjen og lage deigen til kveldens pizza. Jeg hadde bange anelser for fjellturen med Hilde på søndagen, men yr var vel en større trussel med spådom om regn. Det skulle bli litt vind, men ikke overkommelig, uten regn! Lørdag kveld ble det avtalt at det ble oppmøte klokka 10 på Kiwi. 

Søndag morgen våknet jeg og hørte vinden rundt husvegga, men ingen melding om at Hilde hadde fått kalde føtter, så jeg planla for tur. Planen var to fjelltopper som lå en anelse langt ifra hverandre til å lage en runde ut av det. Men om vi gikk opp på den ene og gikk tilbake til bilen, tok bilen til neste parkering og gikk på neste topp. Jeg hadde med meg nok snytepapir og repsils så jeg kunne vært borte en uke omtrent. Det ble et utrolig vindvær på toppene, så det var bare å sette sjøbein og til tider holde foran nesa for i det hele tatt ha litt luft å trekke inn. Etter en dag med våte bein, skikkelig vind og kanskje en dårlig vurdering... men søndag kveld så var formen merkbart mye bedre. Så trua på at forkjølelsen er på rettrett er stor! Sofaen gjør ingen friske! 

Merethe strikket ferdig et sokkepar i helga og jammen ble de igjen her gitt. Så nå har jeg gode sokker til vinteren setter inn for fult!

Mandag og jeg skulle plukke opp Patran på skolen. Jeg fant ut at Bella trenger litt sosialisering, hun kan ikke bare forholde seg til skauen og gårdsplassen. Siden de har konkludert med at det er lite sannsynlig at denne sykdommen ikke er særlig smittsom i og med at det er bare en hunde i en flokk som har blitt syk. Ja så tok vi oss en runde med vindusshopping før vi satte kursen mot skolen.

På tirsdag fikk jeg skikkelig nedtur, så nå er det vel bare å sette seg ned å forfatte en klage til offentlig instans. Ja som om jeg har trua på at det skal gå min vei. Det er liksom ingenting som går min vei noen gang, liksom sånn aldri så går det min vei. Lurer litt på hva en egentlig skal leve etter til tider. Tenk om en kunne holdt seg i kjelleren bare og ikke behøve å under golvet til kjelleren i kjelleren for å si det sånn. 

Berberis er upopulær i korndyrkningsdistriktene fordi den er en nødvendig mellomvært for svartrusten. Busk som blir opptil 3 meter høy og 2 meter vid som produserer store klynger av røde eggformede bær (Syrlige eller sitronaktige). Veldig god som hekk. Den er tett, tornete og nærmest ugjennomtrengelig både for mennesker og dyr. Bærene kan spises rå og kokt. Litt syrlig smak som egner seg best til litt småspising innimellom. Kan brukes som lokkemat til fugler bort fra andre bærbusker og trær som verdsettes høyere - fugler elsker berberis. 

Jeg hentet Patran på skolen i og med at jeg har ferie. Tyrifjord videregående skole har både plummer og epler i hagen. Jeg var litt frekk og stoppet i avkjørselen for å plukke med meg en håndfull plummer. Modne og fine og egentlig veldig gode.

Onsdag morgen startet litt bedre, på vei tilbake etter å ha kjørt Patran så stoppet jeg ved Busund for å ta noen bilder av svanene i soloppgang og morgendis. Litt i kaldeste laget for tur med hundene på morgenen, så det ble litt sofakos før dagen startet for fult.

Det endte med en runde rundt hengebrua. Må passe på mens den er der, har vel en misstanke om at den blir borte. Nå har ikke jeg fulgt så gresselig med, men tror konklusjonen til kommunen var at de ikke ville overta ansvaret og oppsitterne måtte danne vel.

Jeg hadde med kamera for jeg hadde tatt det med inn for å tømme det etter morgenfotograferingen, Skulle egentlig lagt det i bilen igjen, men det ble med på turen. Sola skein så det kunne jo hende at det dukket opp noe å ta bilder av.

Tenkte kanskje at sauene var på jordet nærmest veien, men de gikk langt opp på jordet, så sauebilder ble det ikke.

Det er ikke mange andre som er ute å går midt på dagen.

Torsdag hadde Patran veldig kort dag på skolen, så jeg tok en liten tur til Kongensutsikt med Bella før jeg skulle hente henne igjen. Det er første gangen jeg ikke har møtt en sjel på hele turen eller at det var noen der. Hadde flyet vært bitte litt nærmere så kunne en sett om de vinket i vinduet.

Jeg var litt tidlig ute når jeg skulle plukke henne opp igjen, så det ble noen bilder av hestene som går der. Rundt hele skolen vokser det både epler og plommer, så det havnet noen plommer i i bilen mens jeg ventet på at hun skulle kommer. Lovlig svinn, er det ikke det det kan kalles?

Innen jeg kom hjem var det blitt skikkelig skyet, så da ble det litt tid på sofaen og jammen så sovnet ikke både jeg og Ronja en times tid. Ja man skal kose seg når en har ferie.

Fredag ble det skikkelig feriedag. Med over tjue varmegrader så tilbragte jeg dagen på verandaen i solsenga. Jeg forble der og gjorde vel ikke noe fornuftig resten av dagen heller. Ikke ble det noe annet enn kos resten av kvelden. Skikkelig feriekos og ennå er det bare fredag.

Lørdag og jeg var i elendig form. Jeg sto opp og gikk en tur om hengebrua med Tessy og Mounty. Siden det var knallsol så la jeg meg på solsenga på verandaen og sovnet. Våknet etter en times tid og det verket i hele kroppen, inni skjelettet liksom. Tok en Ibux og la meg i senga inne og jammen så sovnet jeg som en stein og det ble en time til. På kvelden verket det som besatt fortsatt og jeg var våken hver time natt til søndag.

Søndag ble det en ibux med jevne mellomrom, for det verket fortsatt. Men med knallsol og siste feriedag så ble det tur til Partisaner steinen.

Så var jeg effektiv og vasket huset før jeg sosialiserte Bella en runde i Hønefoss. Hjem til middag og nå er det ingen ting som skjer resten av kvelden.  Ferien er over og nestegang det er noen dager med fri så er det jul! Ha en strålende uke!

Liste #38

Lag liste over ting du er nysgjerrig på og finn ut mer om noen punkter på listen.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

Høststemning

Tre tramp i gulvet eller salt over skulderen? Er du en usikker person, er sjansen stor for at du er overtroisk og opptatt av ritualer. Behovet for å ha kontroll over eget liv er så viktig for oss mennesker, at det oppleves som truende ikke å ha det.

Årsaken til dette er ifølge forskerne at vi alle har et behov for å redusere den usikkerheten vi måtte føle. Jo mindre kontroll et menneske har over livet sitt, jo mer vil de forsøke å gjenskape kontrollen gjennom ulike mentale krumspring.

Mennesker med manglende kontroll har et sterkt behov for orden, om enn bare i tankene. Men faktisk kan en person som mister kontrollen over livet sitt, tro at mystiske, usynlige krefter er i spill.

Hvis noen i overmot påstår at de aldri er syke, vil mange banke tre ganger i nærmeste gjenstand av tre – gjerne et bord. Ideen om at skjebnens straff for overmot kan avverges ved å banke i noe av tre, stammer fra oldtiden. Mange av oldtidens folkeslag, særlig kelterne, mente at ånder levde i trærne. Ved å banke på tre ble åndenes hjelp tilkalt. Overtroen fins med diverse variasjoner i det meste av Europa og USA.

Overtroen om at et ønske formulert under et stjerneskudd vil bli oppfylt, stammer fra den greske astronomen Ptolemaios­. Rundt 150 e.Kr. skrev han at stjerneskudd oppsto når gudene kikket ned på jorden ute fra rommet. Derfor var det særlig gunstig å be når man så et stjerneskudd, fordi det betydde at gudene­ var spesielt oppmerksomme.

Mange av våre fugler har hatt påståtte egenskaper tilknyttet seg, for eksempel som værvarsler og budbringer om fremtiden. Spesielt var dette vanlig før, da man i større grad enn i dag var avhengig av å kunne tolke tegn i naturen. Det er viktig at linerla ikke setter seg til med det svarte brystet første gang man ser den om våren, dette betyr sorg. Kaster man jord etter linerla om våren, og hun flyr vekk i stor høyde, blir avlingen stor og fruktbar. Dersom hun tar vingene fatt i lav høyde over bakken, blir det en dårlig sesong.

Sitter linerla på grønt gress når hun kommer om våren, blir det en varm sommer. Sitter hun på noe mørkt eller en stein, blir sommeren dårlig. Mange steder var det tidligere vanlig å løfte på hatten og hilste fuglen velkommen første gang den viste seg om våren. Dette var en takk for at den kom med våren, og la vinteren bak seg.  Linerla var en fredlyst fugl. Den måtte ikke drepes eller skades på noe vis. Man trodde at linerla overvintret på bunnen av store og dype vann. Under fiske en kald vinterdag drog en mann opp en kvist full av tettsittende linerler, ble det sagt. Han tok dem med inn i varmen, der de livnet til.

Er du klar for å komme i høststemning? Høsten er en tid på året der vi har stort fokus på naturen. Det skjer mange endringer og de fleste følger naturens utvikling steg for steg. De vakreste gylne farger trylles frem, og med ett er det ikke så ille at sommeren er over. Friske høstdufter lokker oss ut. Vi søker også ut for å puste inn klar ren høstluft og for å nyte naturen på nært hold.

Eller sitte inne og fyre i ovnen når kvelden nærmer seg...

Likkistefjell 990 MOH

Til fjells for å sjekke høstfargene rakk jeg i ferien min. Turen var usikker helt til ved ni tiden kvelden føre. Hr Yr hadde nemlig litt planer om regnvær til tider. I kveldinga var det spådd sol og litt vind, men litt vind er ikke noe problem på tur konkluderte jeg og Hilde med. 

Siden både jeg og Hailey ikke var i form til langtur, så hadde vi valgt en snartur til Likkistefjell. Hailey  har ikke vært med på turer på lenge, da hun sliter litt med halting om det er for hardt underlag. Men i dag tok jeg med henne også i og med at jeg har hostet til den store gullmedalje over lenger tid nå.

Utstyrt med drikke, snytepapir og Repsils til en hel bataljon så regnet jeg med at en snartur på 6 kilometer tur retur skulle gå helt greit. Blåfjell var også med i planen, men det lå 8 kilometer unna. Litt langt unna for min form akkurat da. Men vi kunne kjøre mange av de kilometerne og da ble også det en overkommelig tur om formen min holdt.

Mye av stien opp til Likkistefjell går gjennom skogen, før de siste 100 meterne nærmer seg snaufjell og den knallutsikten. Det var ikke vindstille, men det ble for varmt for min del med vindtett jakke. Den ble veldig raskt knyttet rundt livet og ullgenseren åpnet i halsen. Jeg hadde ganske tett collegegenser under, så da ble det helt greit å gå sånn.

Siden dette var en natursti så sto det endel informasjonstavler opp gjennom. Mest generell informasjon og ikke noe spesifikt om selve stedet de sto på. Hadde nesten trodd at det hadde omhandlet hva som hadde skjedd på Likkistefjell som var opphavet til navnet og slikt. Men det var ikke nevnt med et ord så vidt jeg fant.

Nesten modne kongler

Mange små vann innover både langs veien vi kjørte og langs stien vi gikk oppover.

Det var ørlitegrann tidlig på de skikkelige høstfargene, men lyngen hadde så vidt begynt å endre farge.

Hailey ligger alltid først og Tessy dilter stort sett bak. Mounty og Hilde hadde stort sett teten oppover bakkene og innover i skauen.

Med slikt terreng så må jo noen og enhver bli fristet til å dra på seg joggeskoene og legge ivei.

Når stien tittet ut av skauen blås det litt mer, men fortsatt helt overkommelig.

Det var bare å titte rundt seg og nyte utsikten.

Det er ingenting som er som fjellet på høsten.

Det ble bølger på de små dammene som lå langs stien innover.

Så var vi på toppen med hele Vassfaret for våre føtter.

Aurdalsfjorden i det fjerne

Herfra kom vi gående

Legg merke til hvordan hundene setter "sjøbein" så de ikke skal blåse over ende.

Nei det var ingen fornøyelse, vi satte sjøbein vi også og lurte på om vi kom til å ha noen tydelige bilder i det hele tatt. Det var ikke mulig å stå rolig og fokusere skikkelig. Det var bre å håpe på at ting ble bra.

Vi ble ikke lenge der for å nyte utsikten om du trodde det.

Da vi nærmet oss veien igjen så dukket den ene hytta større enn den andre opp.

Masse god rein og frisk fjell luft og jeg må si det var godt å kunne søke litt ly i bilen noen kilometer før vi la i vei til Blåfjell. Det kommer en annen dag.