Regnet bøttet ned hele dagen, og det rusket litt når det nærmet seg tiden for å dra inn til Oslo. Etter en runde i havna med hundene etter jobb, noen brødskiver og en dusj, så var jeg klar for å kose meg. Jeg hadde kjøpt bare en billett denne gangen, for det var ikke så lenge siden jeg hadde kjøpt den. Regnet med at en kveld på galeien aleine skulle jeg klare veldig bra.
«En god resept på et godt liv er å gi litt mer f*en» sa Per Fugelli i 2009. Men han sa ikke noe om hva skal man gi f*en i – og hvordan gir man nå mer f*en, egentlig? Fem år etter suksessen «Latterlig Livredd», er Tommy Steine tilbake med en helt ny forestilling. «Gi litt mer f*en …!» er, så langt vi vet, verdens aller første standupbokshow!
I denne forestillingen vil Tommy snakke om psykisk helse og livsmestring med både humor og alvor. Han vil fortelle om sin vei opp fra angstkjelleren og tilbake til en hverdag som han mestrer bedre enn noen gang før, og vi får høre hvilke livsholdninger Tommy lærte av boken Hvordan gi litt mer f*en, og av samarbeidet med forfatter og terapeut Geir Wigtil: går det an å gi litt mer blaffen i alle de tankene som fører til tankekjør, stress, og i verste fall angst og depresjon? Hvorfor bekymrer vi mennesker oss så mye? Og hva oppnår man egentlig ved å gruble på fortiden? Her blir det garantert en forestilling du ikke har sett før, for Tommy har funnet sin nye misjon i livet: å bidra til at vi andre også kanskje blir bare litt flinkere til å gi mere f*en …! Showet hadde premiere på Verdensdagen for psykisk helse, 10 oktober 2019, på Klubben scene i Tønsberg, og skal deretter ut på turné i hele Norge.
Når jeg dro innover fikk jeg litt kalde føtter, for når jeg kom til Fornebu så sto trafikken. Ikke helt børr, men jammen var det ikke mange meterne den seig framover heller. Jeg hadde ikke regnet med kø halv sjutiden på vei innover. Det er stort sett ut av byen det er kø trodde jeg. Etterhvert så løste det seg opp på motorveien, men de som skulle til Fornebu ble bare stående og det sto alle veier som en så når en kjørte forbi. Til tross for en litt heftig ankomst så hadde jeg jo god tid. Jeg hater å være seint ute.
Etter en runde for å titte litt i gangene der så åpnet dørene og jeg var første mann inn. På ChatNoir er det sofaer, så jeg hadde et lite håp om at det var en hot, handsome, handy man som hadde billetten ved siden av meg. Jeg ventet og venter og salen ble fullere og fullere.
Åpenhjertig og sårbart startet det med 7. august 2017 kl 0503, hvor han fikk et sammenbrudd og ikke klarte å røre seg i senga. Utallige psykologer og en fastlege som pøste på med piller. For så å ende opp gangbar igjen med eget show. Han har en utrolig sangstemme og avsluttet med en egen skrevet sang. Den var knallfin, litt sånn gåsehud fin.
Konklusjonen var vel at det i hovedsak er to ting som får folk deprimerte og mangel på noe å se fram til i livet sitt. Ingen lyspunker uansett hvilken retning det bærer ivei. Det ene er at vi bekymrer oss for mye over alt mulig. Jobb, unger, og framtiden. Det andre er alt vi grubler over. Fortiden, nåtiden og fremtiden. Hvordan vi skammer oss over alt vi har gjort og tenker på å gjøre.
Før vi gikk hjem fikk vi med oss noen gode råd på veien:
Ikke sammenlign deg med andre
Ikke bruk energi på hva andre tenker og tror om deg
Ikke angre og skam deg over fortiden
Min konklusjon var vel egentlig at jeg var kommet dit i livet. Jeg er egentlig ferdig med alle andre og hva de synes, tror og mener. Jeg har vel alltid gått mine egne veier og ikke engasjert meg nevneverdig i andre. Dems liv og deres valg, jeg kan si hva jeg mener, men kan ikke gjøre noe for andre som de ikke vil. Så derfor engasjerer jeg meg i meg og blåser i hva andre mener om meg. Kommer showet nær deg er det absolutt verdt å ta en tur for å høre en åpenhjertig Tommy Steine.
Når jeg dro innover fikk jeg litt kalde føtter, for når jeg kom til Fornebu så sto trafikken. Ikke helt børr, men jammen var det ikke mange meterne den seig framover heller. Jeg hadde ikke regnet med kø halv sjutiden på vei innover. Det er stort sett ut av byen det er kø trodde jeg. Etterhvert så løste det seg opp på motorveien, men de som skulle til Fornebu ble bare stående og det sto alle veier som en så når en kjørte forbi. Til tross for en litt heftig ankomst så hadde jeg jo god tid. Jeg hater å være seint ute.
Etter en runde for å titte litt i gangene der så åpnet dørene og jeg var første mann inn. På ChatNoir er det sofaer, så jeg hadde et lite håp om at det var en hot, handsome, handy man som hadde billetten ved siden av meg. Jeg ventet og venter og salen ble fullere og fullere.
Men jeg ventet nok forgjeves denne kvelden. Jeg forble ensom i sofaen til tross for at det var solgt billetter der. Når forestillingen begynte så er det jo bare det som skjer på scenen som betyr noe. Det var en forestilling for de som hadde fått med seg 70 og 80 tallet for å si de sånn. Det satt tre gutter i begynnelsen av 20-årene foran meg og det var ikke alt de cachet, for å si det sånn. Forestillingen var en blanding av humor og alvor. Eksemplene på alvorlige temaer hadde en humoristisk vri.
Konklusjonen var vel at det i hovedsak er to ting som får folk deprimerte og mangel på noe å se fram til i livet sitt. Ingen lyspunker uansett hvilken retning det bærer ivei. Det ene er at vi bekymrer oss for mye over alt mulig. Jobb, unger, og framtiden. Det andre er alt vi grubler over. Fortiden, nåtiden og fremtiden. Hvordan vi skammer oss over alt vi har gjort og tenker på å gjøre.
Før vi gikk hjem fikk vi med oss noen gode råd på veien:
Ikke sammenlign deg med andre
Ikke bruk energi på hva andre tenker og tror om deg
Ikke angre og skam deg over fortiden
Min konklusjon var vel egentlig at jeg var kommet dit i livet. Jeg er egentlig ferdig med alle andre og hva de synes, tror og mener. Jeg har vel alltid gått mine egne veier og ikke engasjert meg nevneverdig i andre. Dems liv og deres valg, jeg kan si hva jeg mener, men kan ikke gjøre noe for andre som de ikke vil. Så derfor engasjerer jeg meg i meg og blåser i hva andre mener om meg. Kommer showet nær deg er det absolutt verdt å ta en tur for å høre en åpenhjertig Tommy Steine.
