fredag 25. oktober 2019

Gi litt mer f*en..!


Regnet bøttet ned hele dagen, og det rusket litt når det nærmet seg tiden for å dra inn til Oslo. Etter en runde i havna med hundene etter jobb, noen brødskiver og en dusj, så var jeg klar for å kose meg. Jeg hadde kjøpt bare en billett denne gangen, for det var ikke så lenge siden jeg hadde kjøpt den. Regnet med at en kveld på galeien aleine skulle jeg klare veldig bra.


«En god resept på et godt liv er å gi litt mer f*en» sa Per Fugelli i 2009. Men han sa ikke noe om hva skal man gi f*en i – og hvordan gir man nå mer f*en, egentlig? Fem år etter suksessen «Latterlig Livredd», er Tommy Steine tilbake med en helt ny forestilling. «Gi litt mer f*en …!» er, så langt vi vet, verdens aller første standupbokshow!


I denne forestillingen vil Tommy snakke om psykisk helse og livsmestring med både humor og alvor. Han vil fortelle om sin vei opp fra angstkjelleren og tilbake til en hverdag som han mestrer bedre enn noen gang før, og vi får høre hvilke livsholdninger Tommy lærte av boken Hvordan gi litt mer f*en, og av samarbeidet med forfatter og terapeut Geir Wigtil: går det an å gi litt mer blaffen i alle de tankene som fører til tankekjør, stress, og i verste fall angst og depresjon? Hvorfor bekymrer vi mennesker oss så mye? Og hva oppnår man egentlig ved å gruble på fortiden? Her blir det garantert en forestilling du ikke har sett før, for Tommy har funnet sin nye misjon i livet: å bidra til at vi andre også kanskje blir bare litt flinkere til å gi mere f*en …! Showet hadde premiere på Verdensdagen for psykisk helse, 10 oktober 2019, på Klubben scene i Tønsberg, og skal deretter ut på turné i hele Norge.


Når jeg dro innover fikk jeg litt kalde føtter, for når jeg kom til Fornebu så sto trafikken. Ikke helt børr, men jammen var det ikke mange meterne den seig framover heller. Jeg hadde ikke regnet med kø halv sjutiden på vei innover. Det er stort sett ut av byen det er kø trodde jeg. Etterhvert så løste det seg opp på motorveien, men de som skulle til Fornebu ble bare stående og det sto alle veier som en så når en kjørte forbi. Til tross for en litt heftig ankomst så hadde jeg jo god tid. Jeg hater å være seint ute.


Etter en runde for å titte litt i gangene der så åpnet dørene og jeg var første mann inn. På ChatNoir er det sofaer, så jeg hadde et lite håp om at det var en hot, handsome, handy man som hadde billetten ved siden av meg. Jeg ventet og venter og salen ble fullere og fullere.


Men jeg ventet nok forgjeves denne kvelden. Jeg forble ensom i sofaen til tross for at det var solgt billetter der. Når forestillingen begynte så er det jo bare det som skjer på scenen som betyr noe. Det var en forestilling for de som hadde fått med seg 70 og 80 tallet for å si de sånn. Det satt tre gutter i begynnelsen av 20-årene foran meg og det var ikke alt de cachet, for å si det sånn. Forestillingen var en blanding av humor og alvor. Eksemplene på alvorlige temaer hadde en humoristisk vri.


Åpenhjertig og sårbart startet det med 7. august 2017 kl 0503, hvor han fikk et sammenbrudd og ikke klarte å røre seg i senga. Utallige psykologer og en fastlege som pøste på med piller. For så å ende opp gangbar igjen med eget show. Han har en utrolig sangstemme og avsluttet med en egen skrevet sang. Den var knallfin, litt sånn gåsehud fin.


Konklusjonen var vel at det i hovedsak er to ting som får folk deprimerte og mangel på noe å se fram til i livet sitt. Ingen lyspunker uansett hvilken retning det bærer ivei. Det ene er at vi bekymrer oss for mye over alt mulig. Jobb, unger, og framtiden. Det andre er alt vi grubler over. Fortiden, nåtiden og fremtiden. Hvordan vi skammer oss over alt vi har gjort og tenker på å gjøre.


Før vi gikk hjem fikk vi med oss noen gode råd på veien:
Ikke sammenlign deg med andre
Ikke bruk energi på hva andre tenker og tror om deg
Ikke angre og skam deg over fortiden


Min konklusjon var vel egentlig at jeg var kommet dit i livet. Jeg er egentlig ferdig med alle andre og hva de synes, tror og mener. Jeg har vel alltid gått mine egne veier og ikke engasjert meg nevneverdig i andre. Dems liv og deres valg, jeg kan si hva jeg mener, men kan ikke gjøre noe for andre som de ikke vil. Så derfor engasjerer jeg meg i meg og blåser i hva andre mener om meg. Kommer showet nær deg er det absolutt verdt å ta en tur for å høre en åpenhjertig Tommy Steine.


torsdag 24. oktober 2019

Lasaruseffekten


ISBN 978-82-03-36314-6 på 511 sider. En mystisk tekst kalt de dødes bok. Arkeolog Bjørn Beltø leter etter en flere tusen år gammel tekst kalt de dødes bok. Men han er ikke den eneste som jakter på det mystiske manuskriptet fra oldtiden. En hemmelig og farlig munkeorden er villig til å gå langt for å stanse ham. 

Et forskningsprosjekt kalt Lasaruseffekten. I USA er medisinske forskere iferd med å avdekke hva som skjer med oss etter døden. Forskningsprosjektet har fått kodenavn Lasaruseffekten, etter Bibelens Lasarus som ble vekket opp fra de døde etter fire dager i graven. Beltø avdekker snart en skremmende sammenheng mellom De dødes bok og Lasaruseffekten.

Boka er skrevet i jeg person som jeg liker best, men den er også skrevet i både fortid og nåtid. En kvart side for nesten hvert kapittel så er det nåtid, mens hovedboka handler om fortiden. Del to av boka er skrevet i nåtid, men med i overkant mange detaljer. Jeg trenger ikke å vite alskens småting når jeg leser.

Del tre var egentlig en liten bi-del for å få bakgrunnsinformasjon om det som Bjørn Beltø ufrivillig har blitt trukket inn i ved å hjelpe ei som han trodde han skulle få god hjelp av isteden. Del fire er igjen tilbake til nåtid.

Boka hadde aldri den store spenningen eller om en lurte på hvordan dette skulle gå, om de ville komme seg unna. Boka sluttet uten at en egentlig fikk vite noe om hvordan det gikk til slutt. Boka endte akkurat der den startet på en måte. Nei det var egentlig 500 bortkastede sider å lese.

onsdag 23. oktober 2019

Solnedgang på Røsholmstranda


Hele vitsen med besøket på Røssholmstranda var å få Bella til å leike litt med en javngammel og avslutte ettermiddagen med en nydelig solnedgang. Jeg har vært her flere ganger og veit at en kan få mange nydelige solnedgangsbilder om man har litt flaks og en liten dose tålmodighet.


Men før det ble noen solnedgang begynte jentene å samarbeide om litt grøfting. Ja, for de hadde ikke helt tålmodigheten til å grave hull, så det ble en lang renne isteden.


Jentene var ikke helt enige om hvilken retning gravearbeidet skulle fortsette.


Frida satte foten ned så Bella måtte høre etter.


Etter litt diskusjon ble de enige og gravingen kunne fortsette.


Ikke alltid like lurt å inspisere før gravearbeidet er ferdig.


Om man danner baktropp så er det greit å holde munn, øyne og nesa forholdsvis lukket til tider.


Frida trengte en bitte liten pust i bakken.


Så var de enige om en liten inspeksjon for videre diskusjon av gravingen.


Frida inntar en beskyttende rolle for den arbeidende Bella.


Lettere oppgitt blikk til tider. Om de forventet at jeg og Kjersti skulle hjelpe til med ravinga, eller om de ville at vi skulle gå er ikke helt sikkert.


Så var det full fart som gjaldt, da var all graving glemt.


Da er det bitte litt dumt å snuble.


Frida er lettere oppgitt over hvor klønete Bella er.


Bella er ikke fult så sikker på om hun vil være med Frida på stranda noe mer...


Men Bella gir ikke opp etter første takling.


Så var det bare å fortsette som planlagt.


Men hun går ikke på samme blemma to ganger på samme dagen.


Valper i den rette alderen er mye "bein og armer"


Det er ikke innsatsen det skal stå på i det minste.



tirsdag 22. oktober 2019

To må man være




Kan ikke si det var den store bade temperaturen i fjorden lenger, men det så ikke ut til å plage jentene det minste.


Vann og en god venn da blir man hoppende glad.









mandag 21. oktober 2019

Bellas første utstilling


Vi var egentlig helt passelig tid ute til utstillingen. Det regnet litt fra parkeringen og inn, men Bella tørket forholdsvis raskt så hun var så si tørr når vi skulle entre ringen. Alltid litt spennende når en er på valpeshow med en valp for første gang. Særlig når det er innendørs i en forholdsvis trang hall. Bella satte seg godt til rette ved ringen og lente seg mot ei som satt på golvet ved siden av henne. Bella hadde først hjulpet henne med å sjekke veska hennes og baggen på leiting etter utstillingsbånd. Hun var vant til god hjelp i hverdagen hun, så det ble en liten samtale mellom henne og Bella til de fant båndet.


Når vi var ferdige i ringen gikk vi og tråkket litt rundt for at Bella skulle få litt utbytte av å være inne i en forholdsvis trang hall med mange andre hunder. Alle som var mindre enn henne var ikke noe problem, men når vi kom til leonbergererne som var større enn henne. Da ble hun skeptisk. Så vi tråkken noen ganger forbi hannhundene så hun pent måtte innfinne seg med at her skulle vi passere.


Helt innerst i hallen var det lydighet, så vi gikk dit to tre ganger. Jeg synes det var litt greit å se på i forhold til å se på andre raser i ringen, men Bella brydde seg katten om dem. Hun la seg ned og iløpet av et par minutter så sov hun. Det betyr jo bare at hun er komfortabel av å være i hall sammen med mange og jeg har gjort en bra jobb med sosialisering til tross for karantenetilstandene som rådet en stund. "Alle" hadde barnevogn til hundene sine, så jeg og Bella ble enige om at en sånn måtte vi skaffe oss vi også.


Vi var ute en tur for å lufte henne, men hun skulle ikke på do. Jeg plasserte sekken og stolen i bilen før vi tok en liten tur inn i hallen igjen. Det var snart på tide med de voksne leonbergerne i ringen. Valpene var nemlig i egen ring for en annen dommer. Jeg kom i snakk med et par andre som hadde leonbergere. Ei veldig hyggelig dame, som jeg ble enig med å holde kontakten. Vi skulle møtes i Letohallen i romjula! Så får vi se hvordan det går da. Bella har et godt grunnlag i det minste.


Dommer: Zorica Blomqvist


søndag 20. oktober 2019

Året er 2016


Dette var slett ikke det store selfiåret, her var det ikke mange bilder å finne av meg.


Skiturer ble det mange av


Stillingsåsen på tur på skaran


Tessy i dyp konsentrasjon


På valpetitt hos kennel Millenis


Der ble det ikke valp, det skulle gå helt til 2019 før jeg fant en kombinasjon jeg ville ha valp etter.


Gruvetur på Holleia med Hilde


På tide med en bitte liten slankekur ser det ut til


Absolutt verdt å forevige syntes Patran, for dette er rett og slett et sjeldent syn.


Trollfossen


Enden av Fjellelva mot Prestegårdstjern

Liste #42


Lykke som ikke kan kjøpes for penger. Kjenn på lykkefølelsen minst en gang denne uka uten å bruke penger på den følelsen.

Vil du være med på årets utfordring?
Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.