fredag 8. november 2019

Kalvekos på Hjelmerud


Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet når jeg tittet inn i fjøset hos Sara og Fredrik etter jobb i går. Alle sammen lå på plassen sin og koset seg med siste rest av maten sin. Jeg listet meg fram til kalvene og den første jeg møtte var ikke veldig gammel. Den var så ung at den hadde ikke fått ørepynten sin ennå.


Den var så kosete at når jeg hadde tenkt å gå litt videre så stakk den hodet ut av sprinklene for å se hvor jeg hadde tenkt meg.


Så da måtte jeg kose litt til med den da. Det er trivelig når den begynte å suge på hånda, men den blir jo skuffet når det ikke kommer noe melk der.


En etter en så reiser kuene seg, de forventer halvveis at jeg skal starte melkingen ser det ut til. Men det var vel en time eller to for tidlig ute til det. Noen lå veldig lenge og reiste seg ikke når jeg gikk ut igjen heller.


Disse to lå og småplukket på hverandre etter tur.


Men det var flere kalver som ventet på litt oppmerksomhet. 


Siden jeg jobber på et sted som produserer dyremat så har vi noen brosjyrer som gjør seg best med noen bilder. Mange av bilder som bedrifter får kjøpt så er det av utenlandske dyr slik at de har feil øremerking eller ikke merker i det hele tatt. Så da var det en forespørsel om jeg kunne stikke innom for å ta noen bilder av kalver. 


Jeg er ikke veldig vond og be når noen lurer på om jeg kan ta bilder. 


Oppdraget var jo yngre jo bedre.


Fagansvarlig på jobb hadde noen retningslinjer over hva han kunne tenke seg, så jeg prøvde etter beste evne på ører fremover, mest mulig hode, nesten så de skulle smile også...


Men jeg kunne jo ikke bare ta slike bilder, nei det endte vel med 79 bilder før jeg dro igjen.


Det er så trivelig i fjøset, særlig med kalver som skal sutte litt på fingrene. En må passe seg litt når de er blitt litt større, for de har tenner i nedkjeven og de suger rimelig hardt. Fort gjort å miste en ring da.


Da har en litt mer kontroll med håndbaken synes jeg. Ja du blir klissete på fingrene.


Klø i panna er også noe de setter pris på.


Meeeeeereeeee...


Etter hvert så hadde endel av kuene reist seg opp, og tittet med store øyne etter meg.


Klart da måtte jo de få litt kos også. Denne kua fikk aldri nok, den strakte hals for å få klødd seg under haka også.


Kalvene som var litt større koset seg med høy, men når de skjønte de kunne få kos så var ikke maten fult så interessant lenger.


Jeg kunne vel blitt der et par timer til, men jeg hadde litt å gjøre hjemme før nest siste kurskveld med Bella i Hønefoss på kvelden.


Alle dyreunger har sjarm


Det var ikke mye igjen i automaten, så det ble nok godt med påfyll.


Når en prøvde seg så kom de andre også, det kunne jo hende at det var blitt fylt opp uten at de hadde fått det med seg.


Kose seg, lukker øynene


Nesten så den sovnet


Takk for titten Sara og Fredrik, nå er det bare å vente på snøen så det blir julekortstemning.

torsdag 7. november 2019

12 gode råd


Jeg hadde to billetter til dette showet og ba med meg Kenneth på tur til Tigerstaden. I går var det ikke kø i det hele tatt så vi var framme i veldig god tid. En liten tur innom BurgerKing for litt mat, siden Kenneth ikke hadde rekt å spise noe før vi dro. Jeg synes det er praktisk å parkere på konserthuset når jeg er på de kanter av byen. I går parkerte jeg utenfor der det er tak, og jammen var det masse fuglemøkk på bilen når vi kom tilbake. Det har jeg ikke tenkt over for jeg har alltid parkert under tak tidligere. Det skal jeg fortsette med neste gang, for å si det sånn.


Fra alle kanter strømmer det på med råd om hvordan du bør leve livet ditt. Men de beste rådene får du selvfølgelig fra dem som gir flest. Og ingen gir flere råd enn menn med lav utdanning. I standupshowet 12 gode råd – fra to menn med lav utdanning utgjør Bård og Atle for aller første gang et tospann på scenen. Sannsynligvis ærligere, antagelig frekkere og muligens morsommere enn noen gang.



Ideen bak «12 gode råd – fra to menn med lav utdanning», er god. Etter å ha bikket en viss alder, kall den gjerne «50», slutter Mann å ta inn ny kunnskap og informasjon, og ønsker i stedet å ustanselig dele med seg av den han allerede har, uavhengig av hvor mangelfull den måtte være. Høres kjent ut? Når aldrende menn forteller hverandre om hva de har holdt på med i det siste, ligger det som regel en oppfordring bak: Dette gjør jeg. Så det bør du gjøre også. «Råd», heter det i programmet, «handler om å rettferdiggjøre egne valg»


Engasjerte til det siste, det skal de ha. Et godt råd dersom du vurderte å ha unge var å kjøpe deg hund. OM du ikke gadd å dra hjem fra jobb og lufte hunden før du dro på byen igjen, så var det en dårlig ide å skaffe seg unger. Bård var veldig hundemenneske og lurte på om det var noen i salen med hund. Jeg tenkte vel egentlig ikke før jeg ga tegn til at jo jeg hadde hund. Hva slags hund har du? Eh jeg har 5. Så lurte han på hva slags hunder. Siden Kenneth satt ved siden av meg så lurte han på om han var mannen min, nei sønn poengterte Kenneth. Å så du har unger altså? Ja 3 sa jeg. 3 unger og 5 hunder? Ja og tre katter sa jeg. Men ingen mann? kom det rimelig kjapt fra Bård. Nei jeg måtte jo innrømme at det ikke var noen mann. Høstet god latter fra hele salen på den der gitt. 


Etter forestillingen gikk vi til HardRock cafe for en liten matbit. Jeg hadde bare tatt en liten pomesfrites på Burgerking, så det smakte godt med litt kjøtt og peppersaus. Litt gøy når Kenneth ville ha en øl til maten sin og ble spurt om legitimasjon. Når servitøren fikk se at han var 27 så sa han bare at nå gikk han. Kenneth syntes det var litt morsomt da, for det var mange år siden sist.


Patran hadde vært hundepasser og jeg kom hjem til ferdig luftet hunder så jeg kunne gå rett til sengs. 


tirsdag 5. november 2019

I nattens mulm og mørke


Ta en dag av gangen, når dagen nærmer seg slutten så tenk over hva har dagen egentlig gitt meg? Hva har jeg fått ut av dagen? Kunne jeg gjort noe annerledes i dag for å få mer ut av dagen? Hva har dagens gode gjerning vært? Hva forventet jeg meg av dagen i dag, i går? 


I dag og dagen i dag har ikke gitt meg mye uten om det vanlige. Jobb med månedsavslutning og middags kos med Patran etter jobb. Ute føles det iskaldt ut, så med ti kalde ble det ikke veldig lange turen på hundene. De får få mer til helga. Om været holder seg så blir det en liten fjelltur. Hverdagene er forholdsvis like, det er når en har fri en kan finne på litt forskjellig.


Men i morgen skal jeg og Kenneth til Oslo for å få noen gode råd. Må vel avslutte kvelden med litt mat før vi drar hjem igjen. Det gleder jeg meg til. Det er ikke så ofte en tilbringer tid sammen med unga når de har flyttet hjemmefra og fått egen familie. Da er det sjelden en får litt alene tid med dem.



mandag 4. november 2019

Ingen er som deg


Alle skulle hatt en mjuk god kropp å krype inntil når en hadde behov for litt varme. En som du kunne pirke litt borti om du ville ælke litt, eller bare stryke over for å få oppmerksomhet.


Alle skulle ha sitt helt eget sted som de kan breie seg ut og strekke på beina, så lange de er. Et mykt sted som en har støtte rundt seg så en ikke faller ned.


Et sted der en kan senke skuldrene og slappe av. Et sted der en slipper å være på vakt, men kan bare ligge rolig og nyte drømmeland.


Alle skulle ha en liten plageånd som ikke lot deg være i fred til enhver tid. En som pirket bort i deg for å sjekke om du hadde det bra.


En plageånd som aller helst vil ha deg med på noe spennende, eller bare vil ha oppmerksomheten din.


En omsorgsfull liten sak som sjekker om vasken var tilfredsstillende utført, eller om du har snoket til deg noen godsaker som ingen andre så at du tok.


Alle skulle ha noen som passer på til enhver tid, så en slipper å følge med på alt selv. Alle skulle hatt en som tenker på ditt beste og legger ting til rette så du skal få det bra. Alle trenger en virkelig god venn som alltid er der...


Om din bestevenn har to eller fire bein er ikke så vesentlig... Min har fire bein!

* *

søndag 3. november 2019

Party på Sollihøgda


Bella og Timmy feirer 6 måneders dagen sin på Sollihøgda. To søsken som endte opp i Norge og ikke mer enn en times tid fra hverandre. Klart vi måtte møtes for å se om de kjente hverandre igjen. 


Det er ikke så enkelt å finne et sted hvor valpene kunne få utfolde seg litt i går. Et sted hvor det ikke var hundrevis av andre turgåere og i en avstand som var overkommelig for oss begge.


Vi møttes på parkeringen ved rundkjøringen til Lier, tok dem ut av bilen og de fikk se hverandre. Etter en liten snuserunde så virket det som de begge var helt komfortable for å leike. Vi måtte gå litt oppover veien som ble til en sti som vi fulgte et stykke. Der var det jammen blitt mye høyt gras siden jeg var der sist, men vi kom da opp på en liten slette så vi kunne sleppe dem løse.


Der startet Bella en liten runddans rundt granbuska som hun og Frida gjorde rundt bålet på Røssholmstranda. Timmy var ikke like rask i vendingen så han tok noen snarveier gjennom buska isteden. 


Før han plutselig løp andre veien og møtte Bella isteden.


Vi fant ut at vi skulle gå litt til oppover stien slik at det var mulig å få noen bilder av dem uten masse busker i mellom.


De var ikke vonde å be og la ivei ved siden av oss.


Det var ikke videre enkelt å få de til å sitte ved siden av hverandre for å ta et bra bilde, så det ble kun det ene som ble brukbart. 


Etterhvert begynte de å bli litt småslitne, så da ble tempoet litt roligere. Men desto lengre tunger på dem begge to. Hunder med lange tunger gjør seg lite på bilder de også. 


Det blei en roligere leik med både biting og gnaging.


Nå fikk Bella kjenne hvordan det er å bli biti i ørene som holder på med på de andre hjemme her.


Det virket som de satte stor pris på hverandre den drøye timen de fikk herje på, så dette må vi prøve å få til flere ganger,


De var ganske javne, det var ingen av dem som hadde overtaket hele tiden. Ingen av dem var alltid på toppen eller alltid ett hakk etter.


Han var endel større enn henne, men hun er kanskje ei lita tispe ennå. Men hun blir nok stor nok på sikt hun også tenker jeg.


De rullet litt rundt i lyngen



Koset med hverandre


Spilte underdanig


Men måtte gnage litt på den andre


Godt han ikke satte seg på henne som hun pleier å gjøre med de her hjemme.


Han la seg ved siden av henne isteden


Timmy passe sliten og det var på tide å se om vi fant stien tilbake til bilen. 

Liste #44


Måter jeg kan glede andre på, gjennom handlinger eller noe jeg kan gjøre for noen.

Vil du være med på årets utfordring?
Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

lørdag 2. november 2019

Gårsdagens gode gjerning


Det har virkelig dreid seg om Bella den siste tiden. Med valpekurs på torsdag, hvor det for en gangs skyld ikke regnet. På fredag ble det en tur på Eggemoen med ei jeg jobber sammen med og setteren hennes som er litt eldre enn Bella. Luna ble ikke veldig begeistret over Bella, enda Bella var veldig stille og rolig hele turen. Luna tødde litt opp etterhvert. Hun sluttet å klatre opp på Heidi når vi fikk gått innover gamle flystripa et stykke. Bella gjorde noen tapre forsøk på å få igang litt leik, men Luna var ikke videre interessert i det heller.


I anledning Kirkens Bymisjons arbeid for et varmere samfunn, skal vi kle Norge med hjemmestrikkede oransje skjerf den 1. november. Hvis du vil at vi skal henge opp ditt skjerf, trenger vi det levert til oss innen 24. oktober. Hvis du strikker flere skjerf, spar ett til deg selv og bruk det gjennom høsten og vinteren. Tanken er veldig god, men jeg syntes dette var en helt elendig plassering av skjerfet. Tenk hvor vått og skittent det blir iløpet av få minutter. Rett i Hønefoss mest trafikkerte kryss med forholdsvis tåkete luft og salting på veien. 


Tidligere på dagen hadde jeg vært på skautur med kamera og hunder. Det er jo nesten mørkt når jeg får spist etter jobb, så da er det greit å ha noen bilder å gå på igjen. Ellers så er det vel bare å nyte helga, jeg har en aktiv helg i forhold til det jeg pleier. I tillegg så har jeg fått endel å tenke på, så det er bare å Gi litt mer F*en som Tommy Steine, og komme seg opp på andre siden fit for fight igjen.



Jeg klarer halvparten av showet hans med glans, jeg bekymrer meg ikke. Men jeg grubler litt, men ikke for mye egentlig. Bare litt sånn til jeg kommer til en konklusjon jeg synes er fornuftig. Men innimellom tar noen ting litt lang tid å få til noen fornuftig konklusjon på. Da ender jeg stort sett opp med å skylde på skjebnen... Det var rett og slett ikke meninga at det skulle klaffe denne ganger... 


Nå går ferden straks avgårde til Sollihøgda for å møte Bellas bror! Det gleder jeg meg til, det blir nesten barnebursdag, for de er 6 måneder i dag.

fredag 1. november 2019

Merket for livet


ISBN 9788205491243 på 404 sider.

Sommeren 1991 våknet den ni år gamle Jana Berzelius opp på et sykehus. Hun husker ikke hvem hun er, eller hvor hun kommer fra. Tjue en år senere er Jana en vellykket jurist og arbeider som statsadvokat. Sammen med politiet skal hun etterforske drapet på avdelingslederen for Migrasjonsutvalget, Hans Juhlèn. På drapsstedet finner de flere fingeravtrykk som er så små at de må tilhøre et barn. Etterforskningen tar en uventet vending da det dukker opp et nytt lik, denne gangen en ung gutt. Jo mer Jana graver i guttens bakgrunn, desto nærmere kommer hun sannheten om sin egen fortid. 

Boka begynte veldig bra, men det var noen logiske svikter underveis. Etterhvert så gikk det litt i langdrag i handlingen. Slutten var sånn "fortellende" istden for at hovedpersonen fant ut ting. Hun ble fortalt. En av skurkene kom unna og jeg gjetter på at det er grunnlaget for bok nummer to om statsadvokaten Jana Berzelius.