Badenymfer i solnedgang

Har du sett noe så nydelig? Til tross for iherdig nedrøyting er Bella utrolig flott synes jeg. Hun er så stille og bedagelig og ikke minst nysgjerrig. Egentlig er det litt flaut å ha henne med seg på stranda når det er endel folk der. Hun står og glaner på folk, og er det noen som er litt interessante ja så snur hun seg etter dem for å få med seg alt.

På søndag fikk vi lurt med oss Kjersti og Frida på Røsholmastranda. Da var vi der såpass seint at det ikke var så veldig mange igjen der. Men i går når jeg var der for å plukke opp Patran etter jobb, da var det adskillig flere der. Klart jeg var der litt tidligere enn på søndag så det hadde sikkert noe å si.

Jeg skal hente Patran på jobb i kveld også, så da blir det ny baderunde på oss. Kanskje jeg skal ha med meg badetøy også, i går hadde jeg kjole som jeg løftet opp og på søndag var det sjårts. Jeg ble lettere våt begge dagene, så det er vel bare å innse at badetøy er saken når en er på stranda.

Jeg hadde ikke med meg kamera i går, for jeg hadde tatt så mange bilder på søndag. Ikke er det så greit å ta bilder på ei full strand heller, men det var absolutt et eksemplar som jeg kunne tatt bilde av i går. En lettere aktiv småbarnsfar. Om alle tre ungene under solealder var hans, eller om han bare hadde med en nabounge også vet jeg ikke. 

Når jeg og Bella kom så møtte jeg dem på stien fra kiosken og til stranda. Da skulle dem ha is. Stille rolige unger som leika i vannkanten etterpå mens "prakteksemplaret" fulgte med bak solbrillene fra strandstolen. Siden Bella står å glaner på folk, så var det ikke unaturlig at jeg kikket litt rundt jeg også. Jeg må jo tross alt følge med på bikkja mi, ikke sant?

Når det var på tide å dra så gikk han ut i vannet med en og en unge, skyllet av all sanda, hentet stort badehåndkle og pakket inn ungen, bar den på land og plasserte den på fjellet litt lenger inn på land. Ny unge og samme prosedyre, plassert ved siden av forrige reine unge. Med tre unger på geledd på land, pakket han sammen matbokser og strandleiker i sekken sin. Så tok han minste ungen på armen og de forsvant til bilen. Håper virkelig den dama hans verdsetter den jobben han legger ned, for det der var slett ikke hvermansenpappa.

På søndag badet Kjersti, men jeg fikk ikke legge ut bilder av henne... kan ikke skjønne det. Så da får Frida ta seg av poseringene for kamera. Bella er ikke så opptatt av pinner selv, men når andre har dem så skal hun gjerne ha tak i dem.

Hun har en liten fordel for Frida med mye kortere bein, så med litt takt og sluhet, så la hun en plan for å få Frida sin pinne.

Frida svømte på harde livet og Bella labbet makelig ved siden av, ventet bare på rett øyeblikk.

Frida var riktig så sikker på å beholde den pinnen.

Da tok likegodt Bella og duppet hele Frida under vann, men Frida holdt like godt på pinnen etterpå. Så det ble ingen pinne på Bella. Men i går fant hun egen pinne som hun leiket litt med, men det var liksom ikke så gøy når hun ikke tok den fra noen.

Sola nærmet seg solnedgang og jentene ventet vel helst på at det skulle skje noe. De fulgte litt med på noen menn som dreiv med radiostyrte biler. Bella hadde nok veldig lyst til å hente den ene bilen som spant rundt oppover bergknattene nedenfor kafeen.

De skjønte ikke helt at Kjersti ikke kunne gjemme godbiter til dem i bikinien, men man kan aldri vite tenkte de... Kjersti har jo stort sett noe godis tilgjengelig. 

Frida var til tider litt i overkant linselus, men jeg er ikke så interessant i og med at jeg aldri flyr med godis i lommene. Det er bare når jeg går på kurs med hundene. Hjemme er det dårlig med utdeling av slikt.

Ronja var litt småtufs i går ettermiddag når jeg kom hjem fra jobb. Spørs om hun hadde forsynt seg litt i overkant av beina de har fått å gnage på i bingen. Hun spiste sikker bare på trass så Hailey og Bella ikke skulle få det beinet hun hadde karret til seg. De får ett hver og ett til overs i hver hundegård, så det ikke skal bli noe knuffing. Litt måtte de ha å finne på når jeg var på Verdens Ende på torsdag. Beina er store og grove så da har de bein en ukes tid eller så. Men det kan nok bli litt mye for en grådig cocker.

Når en har med hund, så er det veldig mange som kommer bort for å snakke og hilse på. Når de til og med kommer bort for å klappe en våt hund i vann... tja å si at det er noen fornøyelse, det er å dra det litt vel langt vil jeg si.

I går var det utrolig mange som kom bort for å snakke. Det er da mange store hunder, men det virket ikke som om de hadde sett det tidligere. Ei dame lurte på hvor stor Bella egentlig var. Da jeg svarte at hun sto på bunnen og ikke svømte når vannet blasket nesten opp på magen min, så kikket de to ganger. 

Som regel er det eieren som drar hunden ut i vannet og ikke hunden som drar eieren opp på land... Det var et øyeblikk jeg lurte på om det var Frida eller Kjersti som kom til å vinne den drakampen der. For "slipp" ville ikke Frida høre på. 

Men hun ga seg når Kjersti ikke ville på land. Du ser at her tenker Frida, skikkelig oppgitt er hun over den talentløse eieren sin som ikke gjør som hun vil.

Bella er jo like nysgjerrig som alltid og står og glaner helt uten hemninger på det hun lurer på. Innimellom så fulgte hun med på måkene som egentlig var ganske innpåslitne i går. Med mange små unger så er det vel ikke så vanskelig for dem å nappe til seg litt nistemat.

Like greit å lukke øynene når en blir sprutet på. Man kan jo aldri vite hva som blir kastet neste gang...

Når jentene egentlig var forsynt med badelivet og svømmeaktivitetene, så ble det en runde eller to på land. Nå hadde de fleste andre dratt hjem, og vi ventet egentlig bare på at sola skulle si takk for seg også.

Frida i solnedgang, skulle ikke tro at hun har gjort annet enn å posere i hele sitt liv.

Badenymfer i solnedgang

Mye å være glad for

Fornøyd med livet og fornøyd med hverdagen. Det kommer ann på hvor du har fokuset og hva du vil oppnå. Jeg veit hvor jeg vil og jeg siger stadig nærmere målet. I løpet av året skal jeg være i mål med det jeg har satt meg fore. Nei gartner prosjekt er ikke ett av de målene.

Om jeg ikke har gjort så mye i helga, så har jeg i det minste koset meg og man kommer langt med å nyte verandalivet. Egentlig er jeg glad for at jeg fikk vasket litt inne i går, tiltross for at det var varmt. Når man starter dagen klokka åtte en søndag, så er det utrolig hva man rekker. Jeg er glad det snart er ferie tid. Da skal jeg ha to uker hvor jeg skal nyte ferien og være glad for at jeg slipper vekkeklokka.

Jeg er glad jeg fikk litt mer brunfarge i helga, så nå skal jeg snart bruke den gule kjolen jeg fikk av Patran til jul. Sommerkroppen er ikke helt i boks, men den får være så bra som den vil, enn så lenge. Snart er snøen borte i fjellet og jeg kan ta meg noen turer dit med fotoapparat og hunder. Jeg må vel bare finne noen festligheter å bruke den til, for det er ikke en kjole en bruker på jobb.

Junihoroskopet lover finere tider, så da er det vel bare å nyte da? Juni blir annerledes enn flere av de andre månedene. En av vårens tunge bører løftes bort fra skuldrene dine, og livet blir enklere. Du har tatt grep og gjort forandringer både i livsstil og omgangskrets, og du har lært mye den siste tiden. Nå er du på vei inn i en ny fase av livet ditt som et bedre og mer modent menneske. I løpet av juni starter et nytt eventyr for deg. Dette dreier seg mer om en mental reise enn en fysisk.

Jeg er også glad for at jeg har ei god venninne som vil være med å ta solnedgangsbilder på Røsholmastranda. Godt vann så både Frida og Bella fikk avkjølt seg etter en utrolig varm helg. Det er innført sommertid på jobben og jeg kunne gå hjem en halv time tidligere enn i vinter. Bare å glede seg helt til det blir september. Nå er ennå en arbeidsdag over og kun fire igjen før det er helg igjen.

Verdens Ende

Jeg har nå laget plan for dette året her med sol opp og nedganger, samt månebilder så da er det bare å knipse løs. Sola ned i havet var planen på torsdag, men sola var ikke helt enig med meg gitt. Så det ble solnedgang på land isteden.

Siden Kenneth har ferie denne uka, så lurte jeg på om han ville være med meg på solnedgangstur. Joda han ville slå ihjel noen timer med mamman sin han. Solnedgangen ble nøye sjekket på nettet før avstand ble plottet inn og jeg kunne planlegge avreisetidspunkt for fototuren.

Det ble middag på brygga i Tønsberg før vi satte kursen utover odden til vi kom til parkeringsplassen på Verdens Ende. Så tok vi beina fatt og la i vei utover i havgapet.

Vi fant veldig raskt ut at sola ikke kom til å gå ned i noe hav. Den kom rett og slett til å gå ned på den smale stripa med land som var bak oss når vi gikk utover svabergene. Det var litt nedtur, men en får ta litt nøyere planlegging på neste solnedgangstur isteden.

Solnedgang er nå ganske lekkert uansett det da, når det er litt skyer på himmelen så den har noe å bryte lysstrålene mot.

Men når man først har reist et par timer med bil så får man gjøre det beste ut av det som er. Det er alltid trivelig å dra på tur med Kenneth, så når stedet en drar til er pent i tillegg så må det bli en bra opplevelse.

Kenneth er heller ikke helt vrang å få til å stille opp på bilder heller, så da er det bare å knipse i vei.

Den barske sønnen min er forøvrig ledig på markedet, så det er bare å slå seg løs jenter!

Til tross for at det var veldig liten sannsynlighet for å gå seg bort så var det bygget varder. Vardene var også ganske sentrert på et område, så det var vel helst stablingen som var poenget.

Siden vi skulle helt ytterst på holmen for å kanskje kunne så noen fine omgivelser til sola, så var det bare å klatre i vei. Det er ikke bare flate svaberg så langt øye kan se nei. Det var til tider ganske uframkommelig egentlig.

Mengder med maneter var det også, for det meste glassmaneter, men noen brennmaneter stakk seg fram.

Verdens Ende er navnet på sydspissen av øya Tjøme i Færder kommune i Vestfold og Telemark fylke, 26 km sør for Tønsberg. I vest ligger munningen av Tønsbergfjorden og i sør ligger Skagerrak. Fra svabergene på Verdens ende er det utsikt mot havet og den ytterste delen av skjærgården i Vestfold med Færder fyr som det mest markante landemerke ytterst i Oslofjorden. Stedet ble etablert som et utfartssted på 1930-tallet.

Solnedgangen nærmet seg og vi måtte bare konstatere at vi ikke kom rundt den odden der for å se sola.

I motsetning til meg, så hopper sønnen min når noen sier hopp...

Her ser du hvor mye innstillinger på kamera har å si når du skal ta bilder, riktig utsnitt og ikke minst hvor du plasserer fokuset.

Det er detaljene som skiller knallbra fra perfekt.

Her steiker det nok godt om en ligger og soler seg på dagtid. Må nok være nøye med solfaktoren da.

På vei hjem så traff vi ikke samme stedet som når vi gikk utover, så vi endte opp ved et hyttefelt og sneik oss gjennom en urskog før vi kunne gå gjennom stallområdet for å finne parkeringen.

Vurderer litt om jeg skal forstørre noen av solnedgangsbildne, men tenkte kanskje jeg skulle vente til høsten så jeg kunne se på alle solnedgangsbildne jeg får tatt i sommer. Jeg har jo bare såvidt startet,

Jeg fikk ikke lurt han til å posere her, men han slo fast at han ikke skulle bli noen influenser...  men jeg sa at jeg hadde jo forholdsvis mange bilder av han etter kvelden, så jeg kunne fikse det for han jeg... Må nok på tur en gang til før det går i boks.

En ble litt tørst av å vase rundt der ute, men vi rakk ikke Kiwi butikken på Tjøme med fem minutter. Mange av bensinstasjonene var heller ikke åpne etter klokka 23 om kvelden, men nærmere Tønsberg hadde de en døgnåpen stasjon som fristet med både brus og sjokolade. Man må jo nyte litt når en først er på tur.

Friluftsområde med storslagen utsikt mot Skagerrak og flotte bade- og fiskemuligheter fra svaberg og holmer. 

I havgapet ligger Færder Fyr, et ikon som markerer innseilingen til Oslofjorden. Fyret er et viden kjent navigasjonsmerke for både små og store båter siden 1697 på øya Store Færder, og fra 1857 på den lille øya Tristein. Hele fyrstasjonen ble fredet i 1997. Bygningen som er kystled kalles for Signalboligen og er den sydligste boligen. Øya er ikke stor, men grønne flekker her og der og vakre blomster som har funnet sin plass. Nyt soloppgang og solnedgang og bølgeskvulp og senk skuldrene. Færder Fyrs Venner har driftsansvaret for kystledhytta, og vil ha vertskap i sommersesongen.

Kenneth knipset noen bilder han også, så eplet faller ikke langt fra stammen.

Jeg fant to lykkeklør og det gjorde Kenneth også. Han fant to store, mens jeg hadde hevdet at det var lykkeklør og han skulle til å legge de igjen. Men utrolig hva litt overtro får til, så vi kastet dem over skuldra med øynene lukket når vi kom til en forholdsvis stor pytt. Han kastet begge sine og ønsket seg noe, mens jeg kastet bare den største. Den minste tok jeg med meg hjem. Så gjenstår det bare å se om ønsket går i oppfyllelse. Det var litt rart at min sank ned på bunnen, mens begge Kenneth sine fløyt fortsatt lenge etterpå.

Verdens Ende ligger helt ute på sydspissen av Tjøme og er nok mest kjent for sitt vippefyr som er bygget opp av rullesten hentet fra Tjømes strender. 

Vippefyret er en kopi, bygget i 1932. I juni 2015 ble den gamle funkisrestauranten som lå på Verdens Ende revet, og erstattet med et nytt bygg. Her åpnet Færder nasjonalparksenter juni 2015. Senteret huser nasjonalparksenter med utstilling, restaurant og kontorer for nasjonalparkforvaltningen. 2.etg. er bygd som en rotunde i glass, med 360 graders utsikt og utstillingsareal.

Den store moloen som forbinder "fastlandet" med alle holmene og skjærene på utstiden, gjør at det også finnes en trygg småbåthavn på Verdens Ende. Og du må ikke tro at du bare kan komme til Verdens Ende når det er pent vær. Ta en tur når sjøen går hvit på utsiden, når bølgene slår over holmer og skjær, og Færder fyr og dets lysglimt vil gjøre besøket til en opplevelse. 

Det er ypperlige badeforhold fra svaberg og holmer, spesielt for barn, med en egen barnevennlig badeplass. Det er også badeplattform beregnet for bevegelseshemmede. Det karakteristiske vippefyret med kurv til et kullbål ble bygd sammen med en restaurant som turistattraksjoner på stedet i 1934, få år etter at Vrengen bru åpnet for trafikk i 1932. Det fantes også et saltvannsakvarium med fisker og sel. Det ble drevet fra 1935 til 1974. Grunnmuren er nå grillplass.

Like øst for Verdens ende ligger det tidigere Grepan kystpensjonat som åpnet i 1919. Moloanlegget i Grepanbukta på Verdens ende ble påbegynt i 1950.  Verdens Ende ligger i Færder nasjonalpark, som er et av landets aller viktigste områder for kyrstnært friluftsliv. Nasjonalparken omfatter 340 kvadratkilometer fastland, øyer, skjær og havbunn i Færder kommune. Den strekker seg fra Ormøy i nord til Færder fyr i sør. 

Landskapet i nasjonalparken er særegent og rikt på geologiske formasjoner som rundsva, svaberg, sigbrudd, jettegryter og andre former. Det er flere viktige hekkeområder for sjøfugl i nasjonalparken, og nasjonalparken har en svært mangfoldig flora og fauna. Her lever planter og insekter som knapt finnes andre steder. Området i nasjonalparken er populært brukt til båtturer, padling, vannsport, fotturer, fiske og bading. 

Færder nasjonalpark er lett tilgjengelig både med båt, bil og kollektivtransport. På Verdens ende kan man kjøre privatbil helt ut til grensen for nasjonalparken, det gjør at Færder nasjonalpark kan oppleves av alle.

Nyt sommeren og følg med for flere fototurer.