Juletanker #17

Med bare 7 dager igjen til jul, tre og en halv arbeidsdag igjen og julestemningen kommer mer og mer. Ja den kommer om det er det en vil, for det er bare å få litt inspirasjon og oppsøke steder som forhåpentligvis gir masse juleglede.

På søndag var planen å sjekke julestemningen på Hadeland Glassverk i snø og godt selskap av Frida og Kjersti. Julestemning ble det på Hadeland Glassverk, men i regnvær og litt småsur vind. Men hundene fikk i det minste litt miljøtrening, da det var endel som ville komme for å hilse på hundene. Jeg må jo si at å hilse på våte hunder frivillig, er vel for spesielt interesserte egentlig.

Planen om retur etter mørkets frambrudd ble helt klart plassert en kveld den nærmeste tiden. Julebelysningen kom slett ikke ril sin rett på dagtid i regnvær. Intensjonen var ikke å shoppe, så vi tuslet bare rundt en times tid egentlig.

Om jeg hadde bodd i et gammelt hus, så hadde jeg også hatt en slik krans på ruta. Kanskje jeg skal kjøpe meg ei lita tømmerstue og bo i den langt til skogs, når jeg blir pensjonist?

Jeg tror nok absolutt at julestemningen de prøver å få til øker salget deres vesentlig. Folk vil jo ha julestemning når de skal handle julegaver og når man først er i siget så blir det fort ei pakke eller to en ikke hadde tenkt sånn opprinnelig.

Denne julekula veit jeg at jeg tok bilde av en kveld i fjor eller året før. Den gjør seg liksom ikke så mye i dagslys den heller.

Litt rart det der at alle tømmerstuer skal være rødmalte. I gamledager skulle alle være svarte av tjære.

Honninghuset kunne trengt et strøk med maling. Eller er det det som er sjarmen som de sier?

For at jentene skulle få litt tur ut av det, gjorde vi en runde i Jevnaker sentrum også. Der var det ikke en levende sjel omtrent, så det ble med tur og ikke så mye sosialisering. Men jentene hadde utrolig mange nye lukter å sjekke ut.

Julepynten var på plass, litt rart den fikk stå ifred.

Det så ut som nissemor var på flyttefot, så jeg håper ikke nissefar går en deprimerende jul i møte.

Tankefull nissefar som hadde en lang kø av unger som ville fortelle han hva de ønsket seg til jul. Det var kanskje i den køa vi skulle stilt oss, isteden for å beundre han på avstand?

Jeg syntes godt de kunne tatt vare på ei vogn eller to også til dette toget. Det hadde jo en funksjon i glassverkets historie.

"Kjære gutten min. Je skriv detta brevet sakte, for je vet du itte læs så fort. Nå bor vi itte lenger dær vi bodde, da du drog hemafrå. Far din læste i avisa at døm fleste ulykker skjer i hemen..., så vi har fløtte. Je kain dessverre itte sende deg nøern adresse, fordi døm som bodde her før øss tok me seg veiskiltet – å husnommeret da døm fløtte. Så døm itte trengte å skifte adressa sjøl. Huset er skikkelig fint. Det er tell å me ei vaskemaskin her. Men je er itte sikker på om dein fungerer helt bra. I forrige uke så hadde je oppi nøern kleer. Trekte i snora, – å sia har je itte sitt nåe tell døm. Det var to lokk på den, men vi hadde itte bruk for de to lokka på badet der maskina står, så det ene brukte vi tell brødfjøl. Det andre var det et stort høl i, så det har si som ramme rundt bilde tå´n bæssfar. Været er fint her. Det regna bærre to gonger i forrige uke. Første gongen regne det i tri dager og andre gongen i fire dager. Når det gjeld denna jakka du ville at je skulle sende åt dei, så sa´n onkel Lasse at den ville bli æiltfør tung å sende i posten, med dom knappa på. Så je kløpte tå døm, å la døm i innerlomma. Søster di fikk en onge nettopp. Je har itte hørt om det vart gutt eller ei jinte. Så je kai´n itte sei om du har vørte tante eller onkel. Hain onkel Harry datt oppi ei tynne med hembrent i førre vekku. Vi prøvde å dra´n oppat men hain bærre flire å ville itte komme oppat. Tell slutt så drukna´n da. Vi fekk´n kremert. Å hain brinn enda. Ellers så har det itte skjedd så vældig mye her. Klæm frå Mamma.

Ps. Je skulle sendt deg noen penger, men konvolutten var alt klistra att.

Juletanker #16

 

Rådhuset skal liksom spre omtanke og glede i førjulstiden. Lampene som var lilla i oktober har fått nye pærer eller skjermer eller hva de nå har fått. For i midten av november ble de røde, de skal sikkert lyset til ut i januar. Rådhuset har et hjerte på andre siden også.

Hønefoss byr på mer nostalgi i førjulstiden. En bilforhandler stiller ut en Saab. Jeg husker fetter'n til pappa hadde en slik når jeg var liten. Den var mørkegrønn og skikkelig stilig husker jeg. De hadde tre gutter, mulig de hadde byttet denne i en større innen tredjemann kom, for alle er yngre enn meg.

Hønefoss byr også på en litt mer moderne variant også. Man skal liksom tenke så veldig før jul. Man skal både ha omtanke for andre og tenke etter selv, så en blir skikkelig tankefull. Får man tid så hender det en tenker litt til også, for å forestille seg hva det nye året kan by på.

"Skravlekopp er en grønn kopp som står sammen med de andre koppene på utvalgte kafeer, kantiner og gode møteplasser. Midt på den grønne koppen står det Skravlekopp med hvit skrift. Om du velger drikken din i en Skravlekopp, viser du andre i lokalet at du gjerne snakker litt med noen mens du drikker den.Om du trenger litt skravling, eller tilbyr litt skravling, er uvesentlig."

Tidligere i uka dumpet jeg innom en blogg som nevnte at Erna hadde vært på God morgen Norge og snakket om "Skravlekoppen" Akkurat det hadde ikke jeg hørt om, ikke at jeg er så mye på kaffer heller, men prosjektet startet i 2017 allerede. På hjemmesiden hadde de en oversikt over hvilke kommuner som var med. Det viste seg at Ringerike var endel av dette, og ikke mindre enn to steder hadde slike kopper. 

På lørdag hjalp jeg pappa i skauen, han skulle felle noen busker langs veien og trengte meg til å stoppe bilene som kom kjørende når buskene falt. Det var ikke bare jeg da, mamma sto i andre enden av veien og en nabo felte buskene mens pappa vinsjet dem vekk fra veien slik at bilene kunne passere mellom hver buske.

Jeg har mange timer med pappa i skauen i oppveksten. Mange timer med barhyttebygging, så vi hadde et lunt sted å sitte når vi laget bål og spiste nista vår. Det var brødskiver med brunost som vi gravde ned i snøen så de skulle bli tæla. Så fyret vi bål slik at vi kunne grille brødskivene på bålet. Passe svartsvidd skorpe som vi drakk gul Lipton te ved siden av. Av en stor bruk plastikk termos, med to kopper i lokket. 

I gamle dager hogg vi ikke så nære veien, da var vi i skauen. Bare jeg og pappa. Det er kanskje det beste minnet jeg har av ting jeg og pappa gjorde sammen. Pappa felte ei buske som jeg skulle kviste med øks. Når jeg hadde kvistet den, da var det på tide å ta fram matpakka. 

Tessy fikk være med i dag. Det er ikke ofte hun får være med aleine nå som Merethe har flyttet hjemme fra. Men alle fortjener litt aleine tid fra tid til annen.

Så var første buska i bakken. For at vi skulle slippe å stå rolige i veien alt for mange timene, så ble den ikke kvistet, bare delt opp litt slik at den ble lempet i veiskråningen.

Det ble egentlig dårlig med juletreemner, for når buskene traff veien så knakk toppen av dem og kvistene føyk til alle kanter. Hele veien var full av småkvist og kongler.

Det var ingen små busker som skulle i bakken. De fleste var over en halv meter i diameter. Da sier det seg selv at det er en god del lange store kvister, sånne skikkelige barhyttekvister. 

Det fine med å bo på bygda er at de fleste veit hvem de andre er, og når man stopper trafikken, så blir man jo stående å skravle litt med både kjente og bekjente. På lørdag har jeg vel skravlet mer enn jeg har skravlet hele uka til sammen på jobb og etter jobb. Godt en innehar evnen til å snakke med seg selv og andre firbeinte som smyger seg rundt beina på en om dagen.

Varsling i hver ende og brøytet plass til å snu om de ikke ønsket å vente til det var klar bane igjen.

Greit å ha på en vaier så buska går dit den skal, så den ene gamle mannen passer på den andre gamle mannen. 

Da var alt klart for å felle den siste buska. Felleskår i den retningen den skal gå.

Et lite vipp på fellespettet for å få den til å velte og vaieren strammes. Så er det boms i bakken med grana.

Etter to og en halv time var det godt å kunne sette kursen opp bakken og hjem igjen. Jeg og Tessy hadde småløpt litt opp og ned innimellom for å holde varmen i beina. Vet nesten ikke om noe sko jeg som holder varmen når man står rolig på is. Det er en grunn til at mange som driver med pilking har med seg isoporplate å ha beina på når de skal være på isen en hel dag.

Nå står bare stubben igjen der.

En ring for hvert år som har gått.

Tipper folk syntes det var helt greit å slippe å få den over biltaket om de hadde passert.

Etterpå blei det en times tur i skauen med de andre som hadde ventet i hundegården mens vi holdt på nede ved veien. Med mildvær og kram snø, så sliter Ronja litt. Hun er som en magnet for snøballer, så da blei det en liten tur i varmt vann når vi kom inn igjen. Eneste som hjelper, for skal hun smelte på egenhånd tar det evigheter.

Juletanker #15

Det hadde snødd i hele natt så:

8:00 Jeg lagde en snømann.

8:10 En feminist gikk forbi og spurte hvorfor jeg ikke lagde ei snødame.

8:15 Så jeg lagde ei snødame.

8:17 Hun klagde på at det var for store pupper og kalte meg en gammel gris.

8:20 Homsene i nabohuset forlangte to “snømenn”.

8:22 Transen ville på død og liv ha en snopp på snødama.

8:25 Veganeren som sto å så på klagde på gulerota, mat var ikke noe man leker med.

8:28 Så ble jeg kalt rasist fordi jeg bare lagde hvite snø mennesker.

8:31 Muslimen forlangte I det minste en burka på snødama

8:40 Så kom purken for noen følte seg trakassert.

8:42 Feministen klagde igjen fordi snødama hadde fått sopelime og mente at det var et symbol på at jeg lenket kvinnen til hjemmet

8:43 Ordføreren kom å truet meg med utkastelse av Hustadvika kommune

8:45 NRK kom, ...de spurte meg om forskjellen mellom snømenn og snødamer? Jeg svarte «snøballer»

9:00 Nå er jeg på nyhetene mistenkt som terrorist, rasist,, homofob og guden vet hva.

9:10 Barnevernet kom å hentet unga

9:29 Alle hadde samlet seg til en protestmarsj og forlangte meg i det minste halshugget...

Moral: Det er ingen moral. Det er bare verden vi lever i og det blir stadig verre...

Ja hva er egentlig vesentlig? Om du liker gutter eller jenter når du er gutt eller jente? Om du er kristen, muslim eller ikketroende? Om du spiser kun gulrøtter og salat, eller om du dytter inn litt kjøtt eller fisk i tillegg? Om du er alene eller om du er gift, om du har unger eller ei? 

Har du lagt merke til hva blant annet aviser skriver? Alenemor, pensjonist, og for all del det er veldig viktig å få med hvor gammel du er! Om du spør en ukjent person som du plutselig må småprate med, hva er det du driver med? Da svarer de fleste hva de jobber med, hva de studerer eller at de er mellom to jobber... Men er ikke alt dette helt uvesentlig? Du kjenner jo ingen om du får greie på at de ikke spiser kjøtt, er 46 år, liker noen av samme kjønn og har sju unger under atten år og jobber som konduktør hos NSB eller hva de nå heter nå?

Rest my case... eller?

Det er egentlig opp til den som blir krenket å definere hva krenkelse er. Og der ligger litt av problematikken, at krenkelse ikke har en objektiv definisjon. Det kommer an på hva som er viktige verdier for den enkelte.

En krenkelse handler om at det er noen som devaluerer deg som menneske og som gjør det vanskelig å forsvare seg. Det har å gjøre med at det er maktforskjeller mellom den som krenker og den som blir krenket. Det er følelsen av at noen tråkker på ens egen ære, eller fornærmer noe man selv holder for viktig, eller at verdier en tror på, ikke blir tatt på alvor av andre. En krenkelse er en opplevelse av urettferdighet som er relatert til vår identitet og våre moralske følelser, ikke primært til fysisk skade. Erfaringen av krenkelse er derfor både kognitiv og emosjonell. Vi krenkes ikke av en hund som biter oss, fordi vi ikke oppfatter krenkelsen som tilsiktet.

En mulig betydning av ordet er at det er en ytring som oppleves som et nedrig eller sjofelt angrep på ens personlige integritet, selvforståelse og virkelighetsforståelse. Krenking er altså en subjektiv opplevelse og kan ikke defineres i absolutt forstand, men vil oppleves i ulik grad av ulike personer i ulike omstendigheter. Det gemene og nedrige i ytringen er viktig for å kunne gjøre en grenseoppgang mot andre kritiske ytringer og motforestillinger.

En krenkelse er en opplevelse av å få ens innerste vesen tråkket på. Det er en følelse av å bli latterliggjort, ikke primært for det man gjør eller mener, men for det man er og det man holder for sant og verdifullt i livet. I tillegg til å innebære en subjektiv smerte, innebærer krenkelser en fornemmelse av ondsinnet intensjon. Det er når overtramp oppleves å være gjort med hensikt at de gjør vondt og blir til krenkelser. Overtramp begått av uforvarende barn eller kulturelle noviser som en sosialantropolog på sitt første feltarbeid er det som regel lett å tilgi. Kombinasjonen av subjektivitet og antatt intensjon gjør krenkelser til notorisk lite håndfaste, både i offentligheten og i jusen — altså i landene som fortsatt har juridisk beskyttelse mot slikt.

Juletanker #14

Rolige førjulsdager med mye kos på både meg og de firbeinte. Når Hr Yr nevner at det både kan komme snø, men mest sannsynlig regn. Det er da jeg håper på snø, heller tung våt snø enn regnvær. Førjulstiden er blitt fylt med mange turer ute sammen med venninner med hunder. Man trenger å få litt sosial omgang og hunder trenger også å treffe på noen andre enn de de går sammen med til daglig.

Tidligere har du fått følge med på pepperkaketitt og julepyntet Hønefoss. Mørk runde i delvis duskregn på Sokna med ei annen venninne og Virre ble ikke særlig dokumentert.

Men litt leiking ble det tid til. Bella inviterer til leik til alle hundene hun møter. Det virker som hun kjenner igjen de forskjellige også når vi møter dem igjen.

På runden vår gikk vi forbi kirka. Tenk de har hogget ned alle rognebærtrærne som sto ved kirkemuren. Det er rein vandalisme. Lurer på hvilket såkalt glupt hode som syntes det var smart?

Ellers består dagene av å sjekke skauen og jordekanten. Men det var vel ikke verdens undergang om det kunne vært litt solskinn, litt oppholdsvær. Ikke minst litt julevær, litt snø, noen kuldegrader og solskinn. 

Men dette skulle vel være såkalt glad mandag, skulle det ikke det da? Har jeg ikke kommet med mange gladmeldinger i dag da? Helga var også bra skjønner du, jeg var en liten tur for å sjekke julestemningen på Hadeland Glassverk. Det er seks arbeidsdager til juleferien. Litt snø har det kommet også, ikke de store mengdene, men snø ligger det på bakken.

De siste ukene har jeg blitt litt tv-slave, se serier på Netflix og greier. Det er ikke ofte, sist gang var vel "Dead to me". Nå har det vært The good doctor og Timeless. Det startet med at jeg fant ei litt trå bok å lese, så den tar det litt tid med for å si det sånn. Litt rart det der. Noen bøker kan en lese ut i løpet av en dag eller to. Mens andre bøker kan en bruke flere uker på å komme seg gjennom. Jeg er glad for at jeg har mange uleste bøker som ligger å venter i jula. 
 

På fredag ble det en runde med hundene om hengebrua igjen. Det snødde og var riktig trivelig å gå med hundene i mørket. Jeg har alltid koset meg på tur i mørket. Da møter en ikke så mange og en får ryddet tankene og lagt noen planer, skrinlagt problemer og startet på ny frisk før em kommer hjem. Så kan jeg legge meg i badekaret og kose meg før det er på tide å finne senga. 

Jeg er glad jeg har funnet løsningen og hever meg over problemer. Nå er det bare å nyte ting som de er, vente på skjebnen ordner opp og gir meg noe som jeg fortjener. Jeg har en liten tro på Karma isteden for Murphy...

Gleder meg til ny uke, gleder du deg til mer julestemning og julegleder utover uka?