Det er et halvt års tid til jul, men på Norefjell er Rudof ute å spankulerer for å samle inn julegavelistene fra alle de snille barna. Og snille barn er både Marius og jeg, så det så.
Lørdag gikk ferden til Norefjell og planen var Gråfjell på 1466moh. Vi parkerte ved Gulsviksetra, tok med rumpetaske fylt med mat og drikke, fotoapparat og var klare til å gå.
Når veien slutter etter noen hundre meter så er det brei sti innover langs bekken innover. Jeg synes det er greit når en skal innover og ikke følge alle stiene som går der. Litt lenger innover er det terreng du kan gå som du vil.
Litt i tidligste laget på multa.
Men det var en god del av dem.
Sti valg
Det tar ikke lange stunden før det ikke finnes ei buske rundt oss.
Nok av klart kaldt fjellvann hele veien.
Det var varmt i sola så vi tok noen drikkepauser oppover.
Det er egentlig bare å velge hvilke retning du vil gå.
Like spennende hver gang en når en liten topp om man ser røper eller reinsdyr på andre siden av haugen.
Det gikk ikke så lange tiden før vi fikk se et enslig reinsdyr.
Ingen av hundene viste særlig interesse for denne firbeinte som dukket opp. Det var utrolig folketomt i fjellet. I løpet av dagen møtte vi kun ni personer.
Men med slike områder trenger en ikke tråkke oppå hverandre.
Det var nesten ikke en sau p se heller. De få vi så holdt seg ved veien og hyttene.
Myrull var det mye av derimot.
Etter en stund var vi kommet så langt inn på fjellet at vi svingte i retning Gråfjell. Da er det egentlig bare å følge en ny bekk og en delvis sti mot det høyeste fjellet på Norefjell.
På veien innover passerer vi et par vann.
Kunne fristet med en overnatting ved ett av vannene.
Mulighetene for avkjøling sto i kø, så det gjorde ikke så mye at det var singlet og shortseføre for de tobeinte.
Når vi satte oss ned for å ta en matpause så passet Hailey på å ta seg en liten dubb.
Alltid greit å sette seg ned med matpakka før en når toppen, for der blåser det stort sett.
Utsikten fra slike turer er upåklagelig stort sett.
Gråfjell til venstre
Så er det bare å klatre til topps, for man må jo opp til varden bare for å ha vært der liksom.
Spor etter istiden
Når man når toppen så medfører det mer utsikt.
Blåne på blåne
Kursen ned igjen til bilen blir satt så vi ikke skal havne helt på viotta som jeg og Anne gjorde sist vi var på tur til Gråfjell.
Jeg storkoser meg på fjellet.
Så nådde vi toppen av Gråfjell på 1466moh
Marius signerte oss inn i turboka i postkassa.
Det blås mye på toppen så vi satte kursen nedover i lia igjen ganske raskt.
Vi holdt venstre siden av vannene nedover, der var det ikke så mye steiner.
Det ble ingen dukkert på meg og Marius, det var liksom ikke så varmt at det var noe stort behov.
Bare å nyte rett og slett.
Siste toppen før det går bare nedover igjen.
Her skal jeg overnatte en gang, men jeg veit ikke om det blir i år.
Brått dukket det opp en reinsflokk til.
Kalvene var overraskende store
Litt lenger bort sto det en liten flokk til, de merket oss ikke da de sto med rumpa til og riktig værdrag.
De sto helt rolig veldig lenge.
Det er ingenting som en real fjelltur.
Kanskje de været denne flokken som brått kom over fjellkammen litt lenger ned. Vi gikk og kikket litt rundt oss når vi gikk nedover for å se om det kanskje dukket opp et reinsdyr eller to til. Det gjordet det gitt.
Rudolf står og speider etter snille barn. Eller det er slemme barn han helst vil unngå i jula.
Det var endel av dem som holdt seg i horisonten før de forsvant ut av syne etter en stund.
På vei tilbake til bilen etter nærmere fem timer i fjellet.
Myrulla sto tett nedover fjellsiden
Den er fin der den vaier i vinden.
Takk for turen Marius, det blir sikkert ikke den siste...