Det er slett ikke den enkleste saken i verden, men en blir flinkere med åra vil jeg hevde. Etter mange år sammen så vet en litt når det brygger opp til storm, når det er best å skygge banen og holde en lav profil. Man vet også når det trengs en støttende handling, en vennlig bemerkning eller trøst. Men den tiden av forholdet som man plutselig får seg en aha opplevelse, kan både være spennende og tankevekkende. For å se om en ny kjæreste er noe å satse på må et møte arrangeres med en sliten, sulten og trøtt person. Da ser du hvordan den egentlig er.
Da er det enklere med dyr. De er stort sett snille og medgjørlige. Jeg har ikke bare sett etter sauer forrige uke, men også kuene som går i utmark med kalvene sine.
De gikk nå der og tuslet uten egentlig å reagere på at jeg kom. De så jo at jeg ikke hadde med meg noen bøtte, så da var jeg vel ikke så interessant.
Det må egentlig være helt greit å være Hereforder på Veme ser det ut til.
16 stykker gikk det samlet
Det var endel kvister og lettere uframkommelig på denne gruppa de gikk, men jeg kom meg helskinnet fram og tilbake til bilen uten å snuble og ende opp i ei kuruke. 1-0 til meg.
Det dukket stadig opp en til, for når jeg begynte å telle over dem kom jeg til 8.
Kalvene var mer nysgjerrige enn de voksne.
Jeg koser meg jeg når jeg stikker innom etter jobb for å se at alt er greit med dyra. Kuene er kjekke for de har sporing på seg, men den blir bare oppdatert hver 3. time eller så har jeg funnet ut. Og de beveger seg et stykke på tre timer.
Hereford har sin opprinnelse i England, fra grevskapet Herefordshire, nær grensa mot Wales. Allerede på 1600-tallet ble disse traktene berømmet for sine fine kjøttdyr. På slutten av 1700-tallet ble avlsarbeidet intensivert, og i 1846 ble den første stamboka opprettet. Stamboka er lukket; begge foreldre må være opptatt i den hvis avkommet skal registreres som renraset. Man kan aldri krysse seg fram til ren Hereford.
Gumle i seg mest mulig mat så en har noe å drøvtygge på etterpå.
Kalvene var ikke særlig avhengig av mamman sin lenger så det ut til. De vaset for seg selv.
Takk for tilliten og håper dere fikk koset dere på tur!
Vad kul att få komma nära både får och kor och att bli lite kompis med en del av dem. Visst är det enklare med djur än med en ny partner. Det är väl därför jag inte kan tänka mig att börja om från början igen ;)
SvarSlettAkkurat som sauer så er kuer koselige dyr. De er vakre å se på, og de ser så fredelige ut. Rundt her er det bare hvite "kjøttkuer" og de er ikke så flotte å se på som de du viser.
SvarSlettLovely and calm animals...thanks for the peaceful photos!
SvarSlettI was born and raised on a dairy farm. Very familiar with cows, steers and calves. I always distanced myself from the bulls. They are mean. Cows are wonderful and will let you love on them.
SvarSlettThank you for joining the Wordless Wednesday Blog Hop.
Have a fabulous Wordless Wednesday. ♥