Complications

 

Det beste å sammenligne kjærligheten med er himmelen. Den kan gå fra skyfri og knallblå til mørk og dyster på få minutter, den kan ha både morgen og kveldsglød før natten senker seg og den bli helt svart.

Den kan se ganske dyster ut, men så plutselig glimter det til med litt blått i det fjerne. Håpet kommer med den blå stripa. Men det kan brått komme flere skyer, man har liksom ikke noen garanti for kjærligheten.

Du kan lure på om ting kommer til å bli verre, eller om det hele blåser bort med en kveldsbris.

Det er sjelden det ikke er det minste glimt av solskinn en dag det ikke regner. Men det hadde ikke vært noen regnbue om det ikke hadde kommet litt regn til tider. Blir det riktig ille så braker det løs med både haggel og torden i tillegg.

Men når dagne går mot kveld så vet man ikke hva slags himmel en får dagen etter, sånn er det med kjærligheten også. Man rår ikke over hele kjærligheten, fordi det er to personer som må være enige. Kjærligheten er ikke like sterk for begge, plutselig komme tvilen sigende, det er vel omtrent som morgen tåka. Vil den lette med litt solskinn eller vil den bli liggende resten av dagen.

Jeg har alltid hatt litt komplikasjoner med min kjærlighet etter en tid, men skal man gi opp for det? Man håper da på litt solskinn seinere i uka når det regner...