Destiny calls

 

Jeg vet vel ikke helt om det akkurat er skjebnen min som kaller, men i år har det blitt drivhus i hagen. Har du fulgt med litt her så har du sikkert plukket opp en del frustrasjon i den forbindelsen. Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring. Men siden jeg holder på med dette alfabetet, så passet de liksom med et lite hageinnlegg i dag med denne overskriften. Forrige helg ble det ikke noen rundtur i hagen, så det har blitt en del endringer siden sist. Blomstenes skjebne er kortvarig, men noen får en ny sjanse til neste år.

Blomsterbedet ved drivhusveggen blir bare tettere og tettere for hver dag. Nå har begge slagene av stauder som jeg kjøpte i vår begynt å blomstre for fult. Stemoren holder stand og fyller opp mellomrommene så ikke ugresset tar helt overhånd.

Noe som derimot har tatt overhånd er agurkurten. Jeg synes ikke det smakte så godt av blomstene, så derfor tar de vel overhånd i drivhuset. De skal nappes opp til høsten og arkiveres som et mislykket prosjekt. Jeg har nappet opp et titalls stykker allerede og kastet ut, ellers hadde ikke jordbærplantene syntes i det heletatt. De bretter seg utover et stort område og eier liksom ikke skam. 

Salaten har også tatt litt overhånd, men squashen strekker seg mot lyset etter beste evne og kommer med den ene blomsten etter den andre. Noe frukt har jeg ikke sett noe til ennå, men de burde begynne  å utvikle seg nå som endel blomster er avblomstret. Høyre siden nederst så ser du hvor stort drueranken har blitt. Veldig spent på om det overlever til neste år. Sukkerertene står også i full blomst.

Tomatene har vokst fra veggen og har nådd taket i drivhuset. Kanskje jeg burde hatt dem i endeveggen så de kunne vokst lenger opp før de bøyer seg. De er fulle av blomster. De to busktomatene har mange kart som begynner å bli ganske store allerede. Bare det blir mørkere om natta nå, så begynner de å skifte farge. For drivhuset sin del skulle jeg ønske det var lenger ut på sommeren, men jeg vil ha lange lyse netter lenge til egentlig.

Lavendelen min har jeg gitt opp at skal blomstre i sommer. Disse ble sådd inne i begynnelsen av april og er ennå ikke særlig lange. De bærer slett ikke preg av at de skal blomstre. Så de har tydeligvis ikke fått ønsket stell her. 

Peonen på plenen står i full blomst og det lukter aldeles nydelig i stor omkrets.

Epletreet Sonja ser ut til å skjenke meg hele to epler denne sesongen. Plommetreet har fremdeles en kart, så det er håp ennå.

Et lite overblikk over den delen av hagen som drivhuset er satt opp. I forkant dette "oppned" treet som jeg ikke husker hva heter, så er det epletreet og bak drivhuset står plommetreet.

Rosebær buskene har begynt å blomstre og er humlenes første valg her i hagen. Da kommer de mannsterke for å sanke nektar. Egentlig litt ugressplante, men de blomstrer helt til frosten kommer.

Prinsessefjæra blomstrer vedlig kort, men de er flotte så lenge de holder på. Disse er ikke humlene fult så ivrige på.

Jeg har tre tugger med prestekrager som har kommet på plenen helt av seg selv. Når jeg klipper plenen første gangen om våren så lar jeg de stå, og litt ut på sommeren er de flotte og store.

Det er ikke mange blomstene på irisen lenger, den har stått knallblå i mange dager.

Det er bare å nyte de få etterslengerene som tyner sesongen litt lenger enn alle de andre.

Det har dukket opp en peon i bedet jeg har de tidlige peonene. Jeg kan ikke si jeg har plantet denne og den er både tettere og mørkere enn den jeg har på plenen. Trodde ikke peoner bare dukket opp og jeg har ikke plantet flere planter der på mange år så de liksom bare har vært med fra et annet sted heller. Da jeg skulle lage meg hage for mange år siden, rett etter at vi hadde flyttet hit. Da var jeg rundt i hagene til fraflyttede hus og spadde opp stiklinger og røtter. Planter på hagesenter er forholdsvis dyre og det er endel "gamle" planter som du ikke får tak i. Fraflyttede hager er igjengrodde, så det har liksom ikke så mye å si om en spar litt.

Den er så skviset mellom keiserlys og ja litt ugress, men ugresset klatrer og blomstrer med flotte blå blomster så de får stå. Jeg hadde jo ikke plantet de så tett om jeg hadde satt den der. Da hadde jeg heller plantet den i enden av bedet så den hadde hatt plass.

Da var vi vel hagen rundt for denne gang. Spireaen i bakgrunnen er avblomstret og irisene i bakkant er visnet.

Hundegården med bjørk og tujaer som skygge for ettermiddagssola.